artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

SJøfugler flyr i vinden over Stillehavet, ved Paracas i Peru.
SJøfugler flyr i vinden over Stillehavet, ved Paracas i Peru.

La Niña er været som får havet og atmosfæren til å danse

Mest sannsynlig blir det kaldere enn normalt i Stillehavet de nærmeste månedene. Da kommer La Niña.

Det er allerede kaldt i havet utenfor Peru og Ecuador. Passatvinden sørger for det, en La Niña er på vei.

Vi snakker om værfenomenet som kjøler ned store deler av Stillehavet, som kan sette en midlertidig stopper for ny varmerekord globalt, og som ofte fører til en økning i tropiske stormer i Nord-Atlanteren og i Det karibiske hav.

Klimaforsker Rasmus Benestad tegner opp et bilde av en dans mellom hav og atmosfære.

Sesongvarselet gir et tydelig frampek

Sesongvarselet fra det europeiske senteret for værvarsling, ECMWF, viser at de neste tre månedene ligger an til å bli en god del kaldere enn normalt i Stillehavet.

Varselet antyder opp til 70–100 prosent sannsynlighet for at det blir kaldere enn normalt. Det ligger dermed til rette for La Niña.

Kart viser sannsynlighet for varmere eller kaldere temperatur enn normalt fra oktober 2020 til og med januar 2021. Blå farge viser at det sannsynligvis blir kaldere enn normalt, hvor mørk blå er størst sannsynlighet. Gult og rødt viser at det sannsynligvis blir varmere enn normalt, hvor gult viser lavest sannsynlighet og mørk rød størst sannsynlighet. Data er fra 51 modeller, med 1993–2016 som referanseperiode.
Kart viser sannsynlighet for varmere eller kaldere temperatur enn normalt fra oktober 2020 til og med januar 2021. Blå farge viser at det sannsynligvis blir kaldere enn normalt, hvor mørk blå er størst sannsynlighet. Gult og rødt viser at det sannsynligvis blir varmere enn normalt, hvor gult viser lavest sannsynlighet og mørk rød størst sannsynlighet. Data er fra 51 modeller, med 1993–2016 som referanseperiode.

La Niña er motparten til værfenomenet El Niño. Begge er høst- og vinterfenomen i det tropiske Stillehavet. Og begge påvirker været i store deler av verden, med motsatte utfall.

Klimaforsker Rasmus Benestad kjenner disse værfenomenene godt. Han har doktorgrad på nettopp disse og forklarer:

– I atmosfæren er disse værfenomenene forbundet med variasjoner i lufttrykket over Australia og Tahiti, og hvordan luftmassene skvulper frem og tilbake. Dette er den såkalte sørlige oscillasjonen, forklarer han.

Det er her dansen oppstår, når El Niño eller La Niña byr den sørlige oscillasjonen opp til en svingom.

Her ser vi hvordan temperaturene i havet og passatvinden danser sammen. Fra november 2015 til og med februar 2016 ser vi tydelig effekt av El Niño. Vi ser også en effekt av La Niña fra oktober 2017 til januar 2018, men den er svakere. (Animasjon: MET)

El Niño og den sørlige oscillasjonen blir til det forskerne forkorter til ENSO, satt sammen av begrepene på engelsk: El Niño-Southern Oscillation.

– ENSO kan beskrives som en dans mellom havet og atmosfæren. Havet er mye tyngre og tregere enn den lette og springende atmosfæren, sier klimaforskeren.

I en vals er stegene tung-lett-lett. I overført betydning til de store værsystemene kan havet representere det første steget med mest tyngde, mens de lette stegene representerer atmosfæren. Men hvordan svinger det?

Forskeren forklarer samspillet med et tilbakeblikk i meteorologisk historie. For det var en nordmann som oppdaget denne sammenhengen. Meteorologen Jacob Bjerknes var den første som skjønte at La Niña og El Niño er koblet sammen med havstrømmene.

Nordmann oppdaget værfenomen

På 1950-tallet oppdaget Bjerknes at sykloner, som er enorme lavtrykksentre, stammer fra bølger fra værfronter som skiller forskjellige luftmasser. Han ble kjent som opphavsmannen til forståelsen av dette fenomenet, som viste seg å være et viktig bidrag til moderne værvarsling.

Jacob Bjerknes er også omtalt som en ledende grunnlegger av synoptisk (storskala) meteorologi, ifølge Store norske leksikon.

Denne kunnskapen la grunnlaget for å lage værmodeller som greier å gjenskape de naturlige svingningene. Nye modeller som koblet sammen været og havet, var starten på det vi nå kaller sesongvarsling, som er varsling og prognoser for kommende sesong.

Blir den varm, kald, våt eller tørr? Slike sesongvarsler har ikke vært så treffsikre for Norge sin del, men i tropene og andre steder i verden treffer det godt.

– Havtemperaturer styrer mye av været i tropene og dermed treffer sesongvarselet godt på varmere breddegrader. På våre breddegrader har store frontsystemer, stratosfæren og arktisk klima stor innvirkning og det er større usikkerhet.

– Utfallet kan dermed variere i langt større grad enn i tropene. På den måten kan man jo si at sesongvarslene er ganske gode selv om de ikke kan brukes til å si hvordan sesongen blir, forklarer Rasmus Benestad.

Her ser vi avvik fra de normale temperaturene. Avvikene synliggjør svingningene og effekten av El Niño som inntreffer fra oktober 2015 til januar 2016. Her ser vi også tydelig en La Niña fra oktober 2017 til januar 2018, men den var ikke like sterk. (Animasjon: MET)

Vil La Niña maskere den globale oppvarmingen?

I år er det forventet en ganske kraftig La Niña. Men det er vanskelig å si hvor kraftig. Nøyaktig hvor mye kjøligere det blir i Stillehavet til jul, er usikkert.

Det meteorologene vet er at begge disse værfenomenene har blitt kraftigere over tid.

Noen analyser av modellsimuleringer tilsier at det har blitt mer intense svingninger med global oppvarming. Det viser for eksempel en studie fra 2013, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

– En kraftig La Niña kan gjøre at den globale oppvarmingen flater ut midlertidig, men det varer bare et enkelt år vanligvis, og så peker det oppover igjen legger klimaforskeren til.

Venter kuldetopp i Stillehavet

Den siste kraftige La Niña var i 1999. Fenomenet fører til sterkere passatvind enn vanlig, og havet utenfor Peru og Ecuador blir kaldere enn normalt.

I år er det allerede kaldt i dette området, og det vil toppe seg i løpet av de neste tre månedene. Det betyr at steder som vanligvis har vått klima, vil få mindre nedbør og en kaldere værtype.

– Når en La Niña forekommer, som i år, ser vi ofte flere tropiske orkaner i Nord-Atlanteren og i Det karibiske hav. Men de blir også påvirket av lokale forhold, slik som temperaturen i havet. Høyere temperaturer i havet styrker intensiteten i tropiske orkaner, forklarer Rasmus Benestad.

Hittil i 2020 har orkansesongen i USA hatt rekordmange stormer, i følge fakta fra Verdens meteorologiorganisasjon.

På våre nordlige breddegrader merker vi lite av værfenomenet La Niña. Her har vi kraftige variasjoner i været på denne tiden av året og det overdøver effekten av værfenomenet.

Men klimaforskeren sier at det hender at vi får kjenne på restene av en tropisk storm, også på våre breddegrader. Så det gjenstår å se om vi får kjenne på dansen mellom havet og atmosfæren i vinter.

Powered by Labrador CMS