Her ser vi tre av de fem kjente familiene av dyphavsål. Ålefamiliene i voksenstadiet på venstre side og i larvestadiet på høyre side. Fra toppen: den pelagiske røde snipeålen, kjevefisk og pelikanål. (Foto: Poulsen et al., Plos One)
Her ser vi tre av de fem kjente familiene av dyphavsål. Ålefamiliene i voksenstadiet på venstre side og i larvestadiet på høyre side. Fra toppen: den pelagiske røde snipeålen, kjevefisk og pelikanål. (Foto: Poulsen et al., Plos One)

Forskere finner mystisk fisk i havdypet

– Fiskens utseende og DNA er helt annerledes enn de nærmeste slektningene, sier forskeren som har funnet en knallrød ålefamilie.

Published

Forskerne om bord på skipet til Grønlands Naturinstitut måpte litt da en knallrød dyphavsål plutselig dukket opp i nettet på en fisketur sørøst for Grønland i 2013.

– Jeg kunne ikke tro det da jeg så ålen i nettet, sier marinbiolog Jan Yde Poulsen fra Grønlands Naturinstitut.

– Denne ålen var helt unik. Den var knallrød, men da vi tok den ut av nettet og la den i et spann, rant det røde pigmentet ut av den, så vannet ble farget.

Via DNA-analyser kan Poulsen og de andre forskerne avsløre at ålen ikke er i familie med noen andre kjente dyphavsål.

Helt ny familie

Ålen representerer en helt ny familie som har fått navnet «den pelagiske røde sneppeål» på dansk, altså pelagisk rød snipeål, og dermed går antallet ålefamilier fra 19 til 20. Før kjente forskerne bare fire ålefamilier fra dyphavet, men nå har det økt til fem. Resultatet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One.

Om navnet

Det latinske vitenskapelige navnet på den nyoppdagede åpen er Neocyema erythrosoma, men Jan Yde Poulsen har brukt navnet pelagisk rød sneppeål på dansk.
Pelagisk innebærer at ålen lever i frie vannmasser, i motsetning til på bunnen av sjøer, hav og elver.
Rød henviser til ålens farge.
Ordet «sneppe» kommer av at ålene heter «snipe eels» på engelsk. «Snipe», betyr dobbeltbekkasin, en vadefugl med et langt nebb. «Sneppe», på norsk snipe, kommer av at en del slike åler har lange, fugleaktige kjever.

Selv om det bare er funnet seks eksemplarer av familien, er det ingen tvil om at den er reell, ifølge Tom Fenchel, som er professor emeritus i marinbiologi ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet:

– Den nye ålen er veldig ulik andre familier i utseende og DNA, så det er ikke er noen tvil, sier han etter å ha lest den vitenskapelige artikkelen. Han har ikke deltatt i studien selv.

Hvorfor er ålen rød?

Særlig fargen på ålen vekker oppsikt:

– Den knallrøde fargen gjør den unik. Det er den eneste ålearten, av de 800 som er kjent, som har en dyp rødfarge, sier Jan Yde Poulsen.

Det er ikke så merkelig at dyphavsfisker er røde. Det er nemlig forskjell på hvor langt ulike farger når ned. Rødt lys blir raskt slukt av dypt vann, noe som får røde fisker til å se grå eller svarte ut. Dermed er det vanskeligere å se dem.

En lyseblå farge vil være en ulempe, fordi det er en farge man kan se dypt nede i vannet.

Men de andre dyphavsålene er ikke røde. Hvorfor denne ålefamilien er det, forblir en gåte.

Et usannsynlig resultat

Forskerne vet mye om ålens DNA.

Det var nødvendig for å bestemme hvor den hører hjemme.

Det viste seg at mer enn 20 prosent av DNA-materialet til ålen var ulik andre kjente ålefisker, og det er veldig sjeldent at man finner virveldyr som er så ulike sine slektninger.

Det fikk Jan Yde Poulsen til å droppe prosjektet en stund. Han hadde gjennomført DNA-analyser av mange fiskefamilier, men aldri støtt på så stort avvik. Derfor trodde han at prøven hadde blitt forurenset.

Ved en tilfeldighet tok han en ny prøve noen år senere. Resultatet forble det samme, noe som indikerte at det ikke hadde vært feil i den første prøven.

DNA ga svaret

Så begynte prosjektet å rulle.

Sammen med et team av tyske og japanske forskere begynte Poulsen å kopiere DNA fra ålen. Dermed blir det mer DNA å jobbe med.

De gjennomførte testen basert på mitokondrie-DNA. Mitokontrier er små organeller som sitter inne i celler på levende organismer og lager energien de trenger.

Mitokondrie-DNA i dyr inneholder om lag 16 000 basepar, som er de kodene man bruker til å lese av DNA. Hvordan baseparene er satt sammen, utgjør DNA-et.

Dyreceller kan inneholde store mengder mitokondrie-DNA. Derfor kan det være en fordel å arbeide med, fordi vanlig DNA er mer komplisert.

Forskerne har nå oppdaget fem familier av dyphavsål. A: Pelagisk rød snipeål, B: Kjevefisk, C: Vanlig pelagisk snipeål, D: Pelikanål, E: Slukål. Til venstre kan man se hvordan de ulike ålefamiliene ser ut i larvestadiet. (Foto: Poulsen et al., Plos One)
Forskerne har nå oppdaget fem familier av dyphavsål. A: Pelagisk rød snipeål, B: Kjevefisk, C: Vanlig pelagisk snipeål, D: Pelikanål, E: Slukål. Til venstre kan man se hvordan de ulike ålefamiliene ser ut i larvestadiet. (Foto: Poulsen et al., Plos One)

Hvor vanlig er det å finne en ny dyrefamilie?

Ifølge Jan Yde Poulsen er funnet veldig uvanlig:

– En helt ny ålefamilie er som en ny familie av gnagere eller hvaler – det skjer ikke hver dag, sier han.

Marinbiolog Tom Fenchel er ikke helt enig:

– Naturvitenskapens rolle er å beskrive og forstå verden som den er, og man vet aldri når et funn blir nyttig i framtiden. Men funnet av en ny fiskefamilie er ikke spesielt overraskende i seg selv. Det er interessant for folk som er opptatt av dyphavsfisk, men det gir ingen umiddelbar nytteeffekt, sier han.

Jan Yde Poulsen står imidlertid på at funnet er viktig:

– Det er riktig at det trolig er mange ukjente familier i dyphavet. Men det bygger opp en mer korrekt forståelse av evolusjonen. Det viser også hvor lite vi vet om dyphavet og vår egen planet.

Dyphavet forblir en gåte

Ålen det gjelder, er observert tidligere, men da visste man ikke at den tilhørte en helt ny familie.

Det er bare fanget seks voksne eksemplarer og bare én larve, som ble fanget i Sargassohavet utenfor Nord-Amerika i 2011.

Ålen antas å leve minst 1500 meter nede, der det ikke finnes lys fra sola. Det er både dyrt og vanskelig å trekke opp fisk fra slike dyp.

Fiskene fra slike dyp dør så snart de kommer opp til overflaten, blant annet på grunn av temperaturforskjellen.

Det hender at dyphavsfisker går i garnet til kommersielle fiskebåter, men denne ålen blir bare 16 centimeter lang. Derfor passerer den som regel igjennom garnmaskene.

Referanse:

J.Y. Poulsen mfl: «Resolving deep-sea pelagic saccopharyngiform eel mysteries: Identification of Neocyema and Monognathidae leptocephali and establishment of a new fish family 'Neocyematidae' based on larvae, adults and mitogenomic gene orders», PLoS ONE (2018), https://doi.org/10.1371/journal.pone.0199982

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.