Spredningen av soppsykdommen er rask og har forårsaket død hos mange arter. (Foto: Kholid Mustar, Shutterstock, NTB scanpix)
Spredningen av soppsykdommen er rask og har forårsaket død hos mange arter. (Foto: Kholid Mustar, Shutterstock, NTB scanpix)

Dødelig soppsykdom truer verdens amfibier

Forskere mener soppen er ansvarlig for det største tapet av biologisk mangfold som noen gang har skjedd på grunn av en sykdomsfremkallende organisme.

Publisert

Den smittsomme sykdommen chytridiomycosis rammer amfibier over hele verden. I løpet av de siste 50 årene har den forårsaket en nedgang i populasjonene til minst 501 arter. I noen tilfeller har bestanden gått ned til mindre enn 10 prosent av hva de har vært. 91 arter antas å ha dødd ut.

Sykdommen forårsakes av soppen Batrachochytrium dendrobatidis, også kalt chytrid-soppen. Den angriper huden, påvirker evnen til å regulere vann- og elektrolyttnivåer og fører til slutt til hjertesvikt.

Spredningen fra dyr til dyr er rask og har forårsaket katastrofal dødelighet og tilbakegang hos enkelte arter. Forskere har så langt ikke klart å bremse utviklingen.

– Patogenene har trolig også forårsaket nedgangen i mange ukjente arter, som forskere ikke er klar over, sier en av forskerne bak studien, Benjamin Scheele fra Australian National University i Canberra, i en pressemelding.

Patogener er sykdomsfremkallende ting, som sopp, bakterier og virus.

Mange av amfibie-artene som sliter befinner seg i Sør-Amerika. Mellom-Amerika og Karibia, deler av Mexico og USA.

Dødelig sykdom

Forskerne anslår at soppen har forårsaket en nedgang på 6,5 prosent av kjente amfibiske arter.

– Det er et veldig høyt antall. Vi har registreringer av patogener siden dinosaurens tid, og uten tvil er dette den dødeligste sykdommen som noen gang har vært i dyrelivet, sier Luís Felipe, professor ved University of Campinas Biology Institute i Brasil og en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

I Brasil har minst 50 arter eller populasjoner blitt rammet, 12 har dødd ut og 38 har blitt redusert.

– Noen populasjoner viser tegn på gjenoppretting, men andre har forsvunnet for godt, sier Toledo.

Sykdommen er forårsaket av to sopp, Batrachochytrium salamandrivorans og Batrachochytrium dendrobatidis Den sistnevnte finnes på alle kontinenter og påvirker alle typer amfibier.

Ifølge forskningen som er publisert i Science, går det hardest utover frosker og padder, som står for 89 prosent av alle amfibier.

Forskerne av studien tror at områder der amfibier ikke tidligere har hatt kontakt med soppen er mer utsatt. Et eksempel er Mellom-Amerika, der mange arter har blitt utslettet. I Brasil har noen dyr klart å utvikle motstand, siden sykdommen har vært der siden 1800-tallet.

Påvist i Norge

– Resultatet fra studien er ikke helt nytt, men det er den første litt mer omfattende dokumentasjonen vi har fra hele verden, sier Børre Kind Dervo, forsker ved Norsk institutt for naturforskning, til forskning.no.

Det var først i 2017 at det ble påvist tilfeller av denne sykdommen i Norge. Til tross for at forskerne begynner å få bedre oversikt, har de ikke nok kunnskap om problemet.

– Det har vært en ganske eksplosiv utvikling, så problemet er større enn det vi klarer å ha oversikt over, sier Dervo.

Han forklarer at det kan være vanskelig å se på dyrene om de er blitt smittet før de dør.

– Enkelte arter kan leve uten noen synlige symptomer og andre bukker fort under, forteller Dervo.

Det er så langt to måter å påvise soppen på enten med DNA-prøver fra dyrene eller å ta vannprøver der de lever. Den sistnevnte måten er det som har blitt mest brukt i Norge.

– Soppen liker fuktige miljøer, derfor er det litt mindre belastning i Norge og Norden, forklarer Dervo. Smitteomfanget har generelt vært svært lavt.

Så langt er soppen påvist på seks avgrensede steder i Norge, men Dervo er redd det bare er toppen av isfjellet.

– I fjor hadde vi en spesiell sommer med ekstrem varme. Det ble derfor påvist veldig få nye lokaliteter, bare en ny. Det er nok mer utbredt enn det, sier Dervo.

Dødligheten blant paddene har økt

– Vi har ikke oversikt over hvor utsatt de nordiske artene er, men på verdensbasis er det frosker det har gått mest utover. Det er egentlig litt panikkstemning rundt dette, forteller Dervo.

I Sverige har de kartlagt at dødeligheten og smitten blant nordpadden, også kjent som bare padde, har økt. Dervo forklarer at soppen er av lignende type som krepsepest. Selv om det er vanskelig å stanse spredning i naturen, er det likevel et par ting vi kan gjøre.

– Vi må prøve å isolere de områdene som har blitt smittet og hindre smitte mellom dammer, sier Dervo.

I Norge er soppen så langt bare påvist i Akershus, og forskere advarer å flytte på dyr og at fagfolk må være forsiktige med å desinfisere alt utstyr som blir brukt på området.

De to tiltakene som blir gjort i Norge, er å kartlegge omfanget og hindre smittespredning.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø kommer med en rapport i løpet av mai, der de skal gjennomgå problemet i Norge og komme med forslag til hva som kan gjøres.

Referanse:

Ben C. Scheele m.fl: Amphibian fungal panzootic causes catastrophic and ongoing loss of biodiversity, Science, mars 2019