Våren kommer tidligere enn før i Storbritannia, har forskere ved University of Cambridge funnet ut.
Forskerne har sett på observasjoner som er gjort over 266 år, fra 1753 til 2019.
Planter blomstret nesten en måned tidligere etter 1986 sammenlignet med gjennomsnittet for hele perioden før. Utviklingen har fulgt temperaturstigningen de siste tiårene.
De første blomstene om våren er et kjærkomment tegn. Men dersom blomstringen kommer stadig tidligere, kan det gi en utakt i økosystemet, ifølge forskerne.
Mange observasjoner
Forskerne har brukt nedtegnelser av blomstringstid for planter og trær. Observasjonene er gjort av fagfolk, naturentusiaster og organisasjoner.
Dataene er senere samlet i arkivet Nature’s Calendar. På nettsiden kan folk registrere tidspunkt for årlige hendelser i naturen i Storbritannia. Vårtegn er allerede observert i år. Første blomstring av snøklokke, en blomst i påskeliljefamilien, ble registret 1. januar, ifølge nettstedet.
I studien brukte forskerne over 400 000 observasjoner av blomstring hos 406 blomster, trær, busker og klatreplanter.
Fra mai til midten av april
Den gjennomsnittlige datoen for første blomstring var 12. mai fram til 1986. De siste tiårene kom blomstringen i gjennomsnitt 26 dager tidligere, den 16. april, skriver The Guardian.
Endringen var størst for blomstene og urtene. De blomstret i gjennomsnitt 32 dager tidligere. For trær og busker var tallet 14 og 10 dager.
– Tydelig resultat
Vigdis Vandvik er planteøkolog og professor ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på hvordan klima- og miljøendringer påvirker naturen.
Vandvik sier at studien er skikkelig gjort og at forskerne har brukt et godt og uvanlig langt datasett.
– Det er et utrolig tydelig resultat. Du har en akselerering fra 90-tallet og framover.
Vigdis Vandvik er professor ved Universitetet i Bergen.(Foto: UiB)
Kortere vinter i Norge
Vandvik kjenner ikke til om det er gjort en lignende studie for blomstring i Norge i nyere tid. Men hun vil tro blomstringen også her i gjennomsnitt skjer noe tidligere enn før.
Vinteren har blitt kortere de siste 30 årene. Det har for eksempel blitt 21 færre vinterdager i Oslo og 15 færre i Trondheim.
Annonse
Klimaendringer har flere effekter i naturen. Planter og dyr kan for eksempel flytte inn i nye områder. Dette vil ta tid. Tidspunktet for når planter springer ut eller visner, når dyr går i dvale eller når trekkfugler kommer tilbake, er noe som kan endre seg umiddelbart. Fagfeltet kalles fenologi.
– Globalt er det noe vi ser i alle mulige datasett, at fenologien er det som raskest og mest systematisk responderer på klimaendringer, sier Vandvik.
Fenologi
Fenologi er vitenskapen om klimaets innflytelse på de periodiske forandringene hos planter og dyr.
Forskerne i den britiske studien konkluderer med at hvis planter i Storbritannia fortsetter å blomstre tidligere og tidligere, kan det bli et problem for naturlige økosystemer og landbruk. Særlig dersom det blir en fortsatt økning i ekstremvær.
Vandvik forklarer hvorfor.
– Det er ikke sikkert at alle arter klarer å respondere like raskt på klimaendringene. Og planter og dyr bruker forskjellige signaler for å bestemme når de skal gjøre ting. Noen bruker temperatur, men så er det også noen som bruker daglengde, for eksempel.
– Da kan det bli det vi kaller for mismatch. Ting som skulle ha skjedd samtidig, skjer ikke samtidig.
Blomster, insekter og fugler som er avhengige av hverandre kan da starte den nye sesongen på ulike tidspunkt.
– Da risikerer du å få blomster som ikke har pollinatorer, insekter som ikke har pollen og nektar eller fugleunger som ikke har insekter å spise. Det er en usikkerhet eller risiko som blir større når klimaendringene går så raskt, sier Vandvik.
Det er i alle fall en populær teori. Det finnes noen eksempler på at dette slår til i virkeligheten. Men foreløpig er det vanskelig å si hvor viktige slike manglende samsvar vil bli og hva slags konsekvenser de vil få for framtidas natur, legger forskeren til.
En annen risiko er at plantene som kommer tidligere i gang, får seg en overraskelse i form av frost og snø.
– Når det blir varmere tidligere om våren, begynner planter kanskje å vokse og blomstre, men da er risikoen for snøfall eller frost større. Særlig fordi klimaet også blir mer variabelt, sier Vandvik.
Tidlig vår etterfulgt av frost kan skade avlinger. I 2017 fikk for eksempel vinprodusenter i Frankrike trøbbel, skrev NRK.
Generelt sier Vandvik at naturen tåler en god del variasjon og er robust.
– Det at det i gjennomsnitt blir to eller til og med tre grader varmere trenger ikke å være så kjempestort problem. Men når gjennomsnittet forandrer seg, så forandrer også ekstremene seg. Det som var en hundreårs-varmebølge kan bli en tiårs-varmebølge, og så videre, sier Vandvik.
– Og når ekstremene faller utenfor det artene tåler, kan vi få dramatiske endringer svært fort. Det som kommer til å bli et problem for naturen i framtida er i større grad endringer i ekstremer enn i gjennomsnitt.
