Havene er under voldsomt press av klimaendringer. Samtidig spiller de en kritisk rolle i å minske disse endringene, siden havet tar opp og lagrer CO2-utslipp.
På tross av dette er regelverkene som regulerer henholdsvis hav og klima utformet som to separate systemer.
Dette er et paradoks, mente havrettsforskerne Elise Johansen, Signe Busch og Ingvild Jakobsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Utvikler havretten
– Vi inviterte derfor en kombinasjon av internasjonalt anerkjente eksperter og unge, lovende havrettsforskere til å bidra til å utvikle den moderne havretten, som ser hav og klima i sammenheng, forteller forsker Elise Johansen.
Slik ble boka The Law of the Sea and Climate Change: Solutions and Constraints til. Den utgis i disse dager av forlaget Cambridge University Press. De tre redaktørene og havrettsforskerne fra UiT har også skrevet hvert sitt kapittel i boka.
Her utforsker ekspertene hvordan havretten kan utvikles til å bidra til å nå klimamålene og støtte oppunder klimaregelverket, men også hvordan havrettens regler kan bidra til å skape uforutsette hindringer i kampen for å bremse klimaendringene.
Elise Johansen er forsker ved Norsk senter for havrett ved UiT. Hun har gitt ut bok sammen med kollegene Signe Busch og Ingvild Jakobsen.(Foto: Trude Haugseth Moe / UiT)
Alle ønsker helhetlig tilnærming
– Hvorfor er det viktig å se hav- og klimarett sammen?
– Livet i havet er avgjørende for mange av vår tids største utfordringer og det er noe både regjeringa og verdenssamfunnet har satt søkelyset på, sier Johansen.
Hun viser til at regjeringa nettopp lanserte sin nordområdemelding. Der pekte de på at havet er sårbart og trenger beskyttelse, og at vi trenger en helhetlig tilnærming til det.
Omtrent samtidig lanserte det internasjonale havpanelet – som den norske regjeringa har tatt initiativ til – en ambisiøs plan for en bærekraftig forvaltning av verdenshavene. Også der fremmes en helhetlig tankegang.
– Men det rettslige regelverket er ikke der, påpeker Johansen.
Hun forklarer at jussen har vært litt tradisjonell: man har hatt behov for å dele opp regelverkene i mange separate deler, sektor for sektor.
– Det er greit for noen felt. Men når det gjelder store, komplekse områder, er det nødvendig å tenke mer helhetlig, også i lovverket.
Hun understreker at jussen bare er én nøkkel i et stort bilde der både vitenskap, politikk og andre krefter er viktige.
– Men jussen spiller en viktig rolle, sier Johansen og sammenligner:
– Uten den blir det som å spille Monopol uten å ha lest reglene først. Jussen er spillereglene og setter rammene for all virksomhet, sier Johansen.
Annonse
Faller mellom to stoler
Som eksempel på at vi trenger å samarbeide mellom de to systemene, oppgir hun problemet med at havet blir surere.
Dette er fordi havet absorberer CO2-gasser fra menneskelige utslipp – noe som skader naturmangfoldet, blant annet havdyr med skall og korallrev.
Er det her snakk om forurensning av havet? I så fall skal det reguleres av havretten. Men problemet handler om klimautslipp, og dermed burde det vel tilhøre klimaregelverket?
I Parisavtalen binder landene seg til å kutte klimagasser, men CO2 – som er hovedproblemet her – er ikke spesifikt nevnt. Parisavtalen sier ikke noe om forsuring av havet.
Det er derfor uklart om problemet hører hjemme i havretten fordi det skaper dårligere forhold for marint liv, eller kommer under klimareglene på grunn av utslipp.
– Et slikt problem havner mellom to stoler. Vi trenger mer spesifikke løsninger, i dette tilfellet konkret hvilken mengde CO2-utslipp havet tåler. Regelverkene har for svake mekanismer i dag, mener Elise Johansen.
Referanser:
Elise Johansen, Signe Busch, Ingvild Ulrikke Jakobsen (red.): The Law of the Sea and Climate Change: Solutions and Constraints. Cambridge University Press, desember 2020. (Beskrivelse av boken) ISBN: 9781108842266
