I flere tiår har miljøgiften tributyltinn (TBT) blitt brukt i skipsmaling for å hindre alger og små dyr i å feste seg til skroget. Dessverre virker stoffet også hormonforstyrrende på en del sjøsnegler, særlig på purpursnegler, slik at hunnsneglene utvikler penis og sædleder.

Dette kan gjøre dem sterile og i verste fall føre til at sneglene utryddes fra sjøområder med høye konsentrasjoner av miljøgiften.

For å unngå å miste et viktig ledd i næringskjeden, ble TBT i skipsmaling globalt forbudt fra 2008. Nå kan forskere med glede konstatere at forbudet fungerte; purpursneglene langs norskekysten er friskmeldte.

– Dette er et strålende eksempel på at forbud mot miljøgifter virker, sier marinbiolog og forsker Merete Schøyen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

NIVA har i lang tid undersøkt TBT og kjønnsforstyrrelse – såkalt imposex – i purpursnegler langs hele norskekysten. Nå viser resultatene fra 27 års miljøovervåking en skikkelig gladnyhet: I kystområder der det tidligere var både TBT-forurensning og utbredt kjønnsforvirring hos purpursnegler, er nivåene nå tilbake på et lavt normalnivå.

Uvanlig god helseindikator

Purpursneglen er vanlig langs hele norskekysten; både på steiner i fjæra og utaskjærs der bølgene slår mot svabergene. Derfor egner de seg spesielt godt for å måle den biologiske effekten av TBT.

– Det er sjelden at den biologiske effekten av en kjemisk påvirkning kan måles så enkelt som ved kjønnsforstyrrelser forårsaket av TBT, sier Schøyen entusiastisk.

– Hvor alvorlig forgiftningen er, kan ses med det blotte øye og vurderes ved å måle penislengde og utvikling av sædleder hos hunnsneglen, fortsetter hun.

Én båt er nok

TBT ble tidligere tilsatt som bunnstoff i skipsmaling for å hindre at alger og små dyr festet seg til skroget. Men miljøgiften lekket ut fra bunnstoffet og forurenset sjøen. Dermed ble travle seilingsleder som Færder i ytre Oslofjord og Karmsundet ved Haugesund særlig utsatt.

– Purpursnegler er spesielt sårbare for TBT. Bare ett nanogram – en milliarddels gram – per liter sjøvann, er nok til å skade sneglen. Det tilsvarer at én båt med TBT-holdig maling seiler forbi, forklarer Schøyen.

Purpursneglene er rovdyr og fikk i seg TBT ved å spise blåskjell og rur, som begge filtrerer sjøvann for å kunne spise små biologiske partikler som for eksempel alger. Miljøgiften fester seg gjerne på slike partikler.

Påvirker hormonbalansen

Når hunnsneglen får i seg TBT, påvirker det balansen mellom østrogen og androgen slik at det blir en overvekt av det hannlige kjønnshormonet androgen. Da reagerer hunnsnegler som om de var hannsnegler ‒ og utvikler ulike stadier av sædledere og penis.

I de mest alvorlige stadiene gror sædlederen over vaginaåpningen slik at den blir helt tildekket. Da er ikke sneglen lenger i stand til å legge egg på vanlig måte, og eggkapselen aborteres ved at dyret sprekker opp på ryggsiden og dør.

De hannlige kjønnskarakterene hos hunnsnegler kan på denne måten føre til sterilitet og reduserte sneglepopulasjoner. Tilstanden er irreversibel; sædlederen og «liksom-penisen» kan altså ikke forsvinne selv om giftkonsentrasjonen i kroppen til hunnsneglen synker.

– Over store kystområder i Nord-Atlanteren er populasjonene av purpursnegler tidligere kraftig redusert på grunn av kjønnsforstyrrelse og sterilitet fra TBT-forgiftning, slår Schøyen fast.

Men nå er de tidene forbi.

Forbud gir forbedring

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

I 2017 fant ikke Schøyen og kollegaene ett eneste tilfelle av kjønnsforstyrrelse hos purpursnegler. Det er første gang siden overvåkingen startet i 1991.

Schøyen synes det er spesielt interessant å se at den samtidige, markante nedgangen i både TBT-konsentrasjon og kjønnsforstyrrelse sammenfaller med når de ulike forbudene mot giften ble innført:

– For fritidsbåter kortere enn 25 meter ble stoffet forbudt nasjonalt allerede i 1990. Det førte til en nedgang i TBT-konsentrasjon i purpursnegler, men graden av kjønnsforstyrrelse holdt seg likevel stabilt høyt.

‒ Nedgangen i kjønnsforstyrrelse ble først markant da TBT ble forbudt nasjonalt for alle båter og skip lengre enn 25 meter i 2003 og har siden holdt seg på et lavt nivå etter det globale totalforbudet i 2008, forklarer NIVA-forskeren.

Viktig med langsiktig overvåking

Selv om forbudet utvilsomt har vært en suksess, er ikke NIVA ferdig med purpursneglene. Overvåkingen skal fortsette helt til 2020.

– Overvåking over mange år gir lange tidsserier, noe som har stor verdi for forvaltningen. Med langvarig overvåking kan man se utvikling over tid, deriblant effektene av tiltak. Slik dokumentasjon gir viktig, faglig kunnskap som myndighetene bruker i vedtak om reguleringer. Langsiktig overvåking gir tidlig varsling om endring og legger rett og slett grunnlaget for god forvaltning, forklarer Schøyen.

Målinger i blåskjell og vanlige strandsnegler bekrefter også at det blir markant mindre av miljøgiften over tid.

Men selv om det er slutt på TBT-utslippene fra land og skip til kystområdene, er ikke problemet borte. Det kan ta mange tiår før giften forsvinner helt fra sedimentene, og den kan fortsatt finnes i sigevann fra enkelte deponier.

– Det blir spennende å se om de lave nivåene holder seg stabile fremover, avslutter Schøyen.

Om prosjektet

Overvåkingen av TBT-konsentrasjoner og kjønnsforstyrrelse i purpursnegler er en del av overvåkingsprogrammet «Miljøgifter i norske kystområder» (MILKYS), som NIVA utfører på oppdrag for Miljødirektoratet. Studien er en del av Norges bidrag til Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR), og resultatene rapporteres til EU gjennom vanndirektivet. NIVA har gjennomført overvåkingen siden begynnelsen av 1980-tallet og har åtte overvåkingsstasjoner langs norskekysten.

Her er forskningen om purpursneglen:

M. Schøyen m.fl: Levels and trends of tributyltin (TBT) and imposex in dogwhelk (Nucella lapillus) along the Norwegian coastline during 1991-2017”. Marine Environmental Research (2018) https://doi.org/10.1016/j.marenvres.2018.11.011

N. Green m.fl: Miljøgifter i norske kystområder 2017. Miljødirektoratet. M-rapport 2018.

NIVA-rapport 2018. ISBN 978-82-577-7037-2. ISSN 1894-7948.

Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer

Les også denne saken:

Fikk snegler til å huske noe de aldri har opplevd