Bestanden av snøkrabbe i Barentshavet har økt betydelig i utbredelse og mengde siden krabben først ble oppdaget der i 1996. Snøkrabben har vist seg å være en verdifull fiskeriressurs, og landingene har de siste årene nærmet seg 20.000 tonn i året fra hele Barentshavet.

Snøkrabben spiser stort sett alt den kommer over av små bunndyr som lever inne i de store og produktive mudderflatene i Barentshavet. Den har lange armer og klør som den bruker til å grave etter byttet.

– Snøkrabben lever av bunndyr som børstemark, slangestjerner, små muslinger, snegl og tanglopper. De største hannene kan også spise noe større byttedyr, som skjell.

Det forteller havforsker Ann Merete Hjelset, som også er bestandsansvarlig for snøkrabbe ved Havforskningsinstituttet.

Mat ingen hindring

I Mareano-programmet har havforskere over flere år samlet inn og kartlagt bunndyr. Nå har forskerne brukt dataene derfra til å undersøke tilgangen på mat for snøkrabben i ulike deler av Barentshavet.

– Vi har sett på hva snøkrabben spiser og om det er nok mat dersom bestanden skulle øke og spre seg.

Forskerne har gått gjennom prøver tatt med grabb- og finmasket forskningstrål fra 66 steder i Barentshavet og rundt Svalbard. Snøkrabbebestanden kartlegges årlig under snøkrabbetoktet i juni.

– I områdene med mest snøkrabbe er det mer enn nok mat tilgjengelig. Snøkrabben spiser kun fire prosent av den årlige produksjonen av bunndyr i områder hvor det fiskes på den, sier Hjelset.

I andre områder, der bunnproduksjonen er mindre, viser forskernes beregninger at snøkrabben vil kunne spise en større andel av matfatet – opp mot 16 prosent dersom bestanden øker.

– Dette er heller ikke et veldig stort uttak. Så mangel på mat vil neppe være et hinder for at bestanden av snøkrabbe øker eller sprer seg til nye områder, sier havforskeren.

Effekt på økosystemet?

Hvorvidt snøkrabbens inntog har stor negativ påvirkning av økosystemet, er ikke godt nok kjent.

– Erfaringer fra kongekrabben, som er en invaderende art nærmere kysten, viser at den kan påvirke økosystemet på havbunnen negativt. Mindre bunndyr og spesielt arter som vokser sakte, er spesielt utsatt, sier Hjelset.

– Men foreløpig ser det ikke ut til at snøkrabben har samme negative effekt i Barentshavet, som er kjent for å være et svært produktivt hav, legger hun til.

Økt utbredelse av snøkrabbe i Barentshavet gjør likevel at det er behov for mer kunnskap om krabbens påvirkning på bunndyrsamfunn.

Ann Merete Hjelset forklarer at kartlegging av bunnsamfunn over tid er viktig for å kunne se hvilke effekter snøkrabben har på økosystemet. Det vil være viktig for forvaltningen av snøkrabbe i fremtiden.

– Men selv om det er rikelig med mat i Barentshavet, vil snøkrabben kunne påvirke andre arter dersom bestanden blir større og forflytter seg til nye områder. Her må det mer forskning og overvåking til, sier forskeren.

Referanse:

Børge Holte mfl.: Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption. ICES Journal of Marine Science, 2022 Doi.org/10.1093/icesjms/fsac192

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

• 

  Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

• 

  Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden

• 

  Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt

• 

  Hvordan kan bitte små plankton være synlig fra verdensrommet?

• 

  Godt nedkjølt fisk hadde færre parasitter i fileten

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER