Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Ringnotfiske er en vanskelig kunst. Men et nytt system utviklet hos Sintef kan gjøre fisket mer presist og mindre stressende. Bildet er tatt om bord i fiskebåten «Vendla».(Foto: Guro Møen Tveit)
Forskere hjelper ringnotfiskere i jakten på det perfekte kast
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
En ringnot ligner på en kjempestor håv som fiskerne setter rundt en fiskestim. Dette kalles et kast. En vanlig ringnot er gjerne 800–900 meter lang og kan settes med en diameter på 140–150 meter.
Med andre ord er det en komplisert innretning å manøvrere.
Hvert eneste kast er veldig viktig. Det kan fange hundrevis av tonn fisk og utgjøre en stor del av kvoten og inntektene til båten. Samtidig vil verdien av fangsten variere med art, størrelse og mengde.
– Om man for eksempel fanger for mye, feil art eller størrelsesfordeling, kan det redusere verdien av fangsten betraktelig. Det er derfor viktig å optimalisere hvert kast slik at fiskeren henter ut riktig størrelse og mengde av den riktige fisken, forteller forsker Joakim Haugen i Sintef Ocean.
Om fiske med ringnot
Dette kan gå galt under fiske med ringnot:
Bomkast: At man bommer på stimen og kaster bort timevis til ingen nytte.
Riving: At man ødelegger nota på grunn av bunn, strøm eller for stor fangst.
Feil fiskeart eller størrelse: Dette kan medføre redusert pris eller inndragning av fangst.
For liten fangst: Dette gir høye kostnader og forbruk per kilo fisk.
For stor fangst: For stor fangst kan medføre ødelagt utstyr eller kraftig redusert verdi av fangsten fordi man ikke klarer å ta vare på den inntil alt er levert.
Behov for et «tenkende» ringnot-verktøy
Ved fiske med en ringnot er god planlegging av kastet essensielt. Dette gjøres i dag uten verktøy som kan gi konkrete råd. Kapteinens erfaring og dyktighet er helt avgjørende.
Derfor har forskere ved Sintef utviklet metoder for å gi slike råd og implementert dem i verktøy som kan brukes om bord.
– Vi har laget et grafisk brukerstøttesystem som skal hjelpe til å få en oversikt over situasjonen og å ta de rette beslutningene. Dette kan hjelpe ferske kapteiner med infoen de trenger, men kan også være nyttig for de erfarne ved å senke stressnivået og gjøre det enklere å ta de riktige valgene, forteller Haugen.
Målinger og kybernetiske metoder i bunn
Rådene kapteinen får av systemet, baseres på kybernetiske metoder og informasjon om strømmen i havet og hvordan stimen beveger seg, i retning, hastighet og dybde.
Kybernetikk er læren om styremekanismer og styringsproblemer.
– For å få et vellykket kast er settebanen til nota avgjørende – både i forhold til strøm og stim. Nota må rekke å synke dypt nok, samtidig som den ikke skal ødelegges ved å treffe dårlig bunn. Dette kompliseres av at synkehastigheten påvirkes av strøm og bruk av fartøyets vinsjer. Timing er derfor svært viktig. Kapteinen må tenke framover for å fange den delen av stimen man ønsker, forteller forskeren.
Slike utfordringer skal altså de nye metodene og algoritmene hjelpe til å løse. Kapteinen skal kunne se på skjermen hvor og når nota bør settes, samt hvordan fartøyet skal manøvreres både før og under setting.
Er tilgjengelig for alle
Systemet er tilgjengelig som åpen kildekode, slik at den som vil, kan ta det i bruk eller videreutvikle det som et kommersielt produkt.
Mange fartøy har allerede den instrumenteringen som trengs og vil da bare trenge en litt kraftig pc for å ta i bruk systemet. Teknologien vil med andre ord ikke bli kostbar.
Systemet er laget slik at det kan tilpasses ringnøter i ulike størrelser og monteres på forskjellige fartøy.
– Vi valgte å lage systemet uavhengig av produsenter. Fordelen med dette er at flere kan benytte seg av det. Ulempen er at det kanskje aldri vil bli realisert kommersielt og tatt i bruk av fiskerinæringen, sier Haugen, som uansett mener dette er et steg i riktig retning for mer presist ringnotfiske.
Annonse
Noen usikkerheter er det
Teknologien er testet i simuleringer i en virtuell lab, men forskerne har ikke fått gjennomført fullskalaforsøk. Blant annet på grunn av korona.
– Vi har ikke kjørt ordentlige forsøk som viser at det faktisk fungerer godt. Det er dessuten en usikkerhet knyttet til synkeresponsen, og for øvrig trenger den modeller som tilpasser seg ulike fartøy, sier Haugen.
Han forteller at de i tillegg gjerne skulle sett at flere kapteiner testet ut systemet og kom med innspill til hva som kunne gjort det enda bedre.
– For å gjøre nytteverdien større skulle jeg også gjerne sett mer på hvordan algoritmene kan optimalisere nota sine bevegelser i stimen.