Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Storskaten er Europas største skate. Den kan bli opp til 2,85 meter lang og veie 100 kilo.(Foto: F. Wood)
Skater i små grupper er truet av overfiske
Arvematerialet fra en skate viser at dyrene lever isolert og i små grupper. Det betyr at arten i europeiske farvann er sårbar ved overfiske og bifangst.
Over en tredel av bruskfisker, som er haier og skater, i europeiske farvann er truede arter.
Forskerne ved Nord universitet har nå beregnet antall individer av en skateart, og hvor mange som lever sammen i grupper, ved å analysere arvemateriale til fiskene.
Storskaten er Europas største skate. Den kan bli opp til 2,85 meter lang og veie 100 kilo.
Den består egentlig av to ulike arter, en større art som har beholdt det opprinnelige navnet og kan finnes i norske farvann, og en mindre art som nå heter gulringskaten.
Utbredelsen av storskate og gulringskate er nå svært begrenset, og de lever stort sett rundt de britiske øyene.
Forskerne ved Nord universitet har også undersøkt utbredelsen av gulringskaten, som er svært utsatt på grunn av bifangst i Nordøst-Atlanteren.
– Vi fant ut at gulringskatene lever i små isolerte bestander på Rockall og Færøyene, mens det finnes flere i Keltersjøen. Det betyr at hvis disse bestandene kollapser på grunn av bifangst og overfiske, vil de neppe bli erstattet av individer fra en nærliggende populasjon, sier forsker Aurelien Delaval ved Nord universitet.
Forskerne undersøker også om arvemateriale hos skaten kan være påvirket av klimaendringer.
– Vi må se nærmere på det for å finne ut om det har betydning for artens framtid, sier Delaval.
Delaval og professor Leslie R. Noble ved Nord universitet har publisert resultatene fra forsøkene i tre vitenskapelige artikler.
Feltarbeid i Firth of Lorne, Skottland.(Foto: F. Wood)
Samarbeid med lokale fiskere i Storbritannia
Forskerne beskriver hvordan de har samarbeidet med lokale fiskere fra Storbritannia om innsamling av hudprøver fra skatene.
Skatene blir fisket og tatt prøver av, før de blir sluppet ut igjen. Disse prøvene blir sendt til Nord universitet der arvematerialet blir analysert. Ved hjelp av en prosess som heter sekvensering, blir DNA-et til fisken avlest.
– Dette er en ny måte for populasjonsberegning og overvåking, sier Delaval.
Han forklarer at metoden går ut på å identifisere nære slektninger som foreldre eller søsken i en gruppe av fisk. Ut fra mengden av slektninger i en gruppe kan vi beregne den totale bestanden.
– På den måten kan vi bestemme hvor mange individer som lever sammen, og om de lever i isolerte grupper, forklarer Delaval.
Arvematerialet kan gi bedre oversikt
Annonse
Forskeren sier at det er svært lite kunnskap om mange bruskfisker. Dette gjør det vanskelig å få til en effektiv naturforvaltning.
Delaval forklarer at analyser av arvemateriale gir et bedre bilde av hvor stor og utbredt arten. Slike analyser er mer nøyaktige enn tradisjonelle metoder basert på fiskeri-data og forskningstokt.
– Dataene fra tradisjonelle metoder gir ikke alltid et balansert bilde for sjeldne arter, mens arvematerialet kan gi oss det store bildet over lang og kort tid, sier forskeren.
