Terrorisme skaper frykt og kan få oss til å gardere oss mer mot andre. Men vi ser også at terrorhandlinger får folk til å komme sammen for å uttrykke sin sorg, medfølelse og solidaritet. Vil den økte terrorfrykten ramme tilliten vi har til hverandre? Eller tar vi sjansen på fortsatt å stole på hverandre etter terrorhandlinger? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Svenskene stolte mer på hverandre etter terroren i Stockholm

Men den nye tilliten forsvant fort. Etter to uker hadde nivået falt tilbake til normalen, viser en ny studie. 

Tillit spiller en sentral rolle i alle velfungerende samfunn. Hvis jeg kan forvente at du oppfører deg skikkelig, er jeg mer innstilt på å samarbeide med deg.

Mye av samfunnet vårt baserer seg på at vi har en rimelig høy grad av tillit til hverandre. Tillit er en viktig faktor for økonomisk vekst, velfungerende institusjoner og opprettholdelse av velferdsstaten.

Men hvordan vil tilliten i samfunnet påvirkes av at vi utsettes for stadig nye terroristhendelser?

Rammer terror tillit?

Terrorhendelser har gjennom de siste årene blitt et vanligere fenomen. Terroranslag utløser engstelse blant folk og øker frykten for at terror kan skje igjen. Frykt kan få oss til å bli mindre tillitsfulle mot andre og engstelse kan få oss til å gardere oss mer i møtet med andre.

Men vi ser også at terrorhandlinger får folk til å komme sammen for å uttrykke sin sorg, medfølelse og solidaritet. Det så vi etter terrorangrepet i New York 11. september 2001. Vi så det også etter angrepet på Norge 22. juli 2011 og vi så det etter bombingen av flyplassen i Brussel 22. mars 2016.

Slike sammenkomster etter terror kan tenkes å bidra til å forsterke eller bekrefte eksisterende bånd og relasjoner.

Bombeangrepet i Stockholm

Professor Benny Geys ved Handelshøyskolen BI har sammen med professor Salmai Qari ved Berlin School of Economics and Law gjennomført en studie for å få svar på om bombeangrepet i Stockholm 2010 påvirket det svenske folks tillit til hverandre.

To eksplosive ladninger gikk av med ti minutters mellomrom i et sentralt sentrumsområde 11. desember 2010 i Stockholm. Bombeangrepet, som ble gjennomført av en selvmordsbomber, ble etterforsket som et terroristangrep, et av de første som ble gjennomført på skandinavisk jord.

Geys og Qari fikk tilgang til data fra den svenske opinionsundersøkelsen «Society, Opinion, Media», som stiller spørsmål om blant annet bekymring for terror og tillitsnivå. Forskerne sammenlignet graden av tillit blant svenskene like før og like etter den tragiske hendelsen.

Resultatene presenteres nå i en forskningsartikkel i tidsskriftet Public Choice.

Kortvarig økning i tillit

– Studien viser at folks tillit til hverandre økte umiddelbart etter bombeangrepet, sier Geys.

Forskerne antar at virkningen av at folk kommer sammen for å uttrykke solidaritet og medfølelse etter terrorhandlingen oppveier den økte frykten og engstelsen som terroren skaper. I hvert fall på kort sikt. Den økte tilliten svenskene hadde til hverandre viste seg å være et kortvarig fenomen. Mindre enn to uker etter bombeangrepet, falt tilliten tilbake til nivået som ble målt før terrorhendelsen.  

– Funnene er likevel viktige når vi vet hvilken sentral rolle tillit spiller i samfunnet, sier BI-professoren.

Han understreker at vi trenger å vite mer om hvordan terror påvirker tillit på lengre sikt og om effekten av at slike hendelser skjer stadig hyppigere.

Referanse:

Geys, B., & Qari, S. (2017): Will you still trust me tomorrow? The causal effect of terrorism on social trust. Public Choice forthcoming. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS