Den store tsunamien som ble forårsaket av fjellskredet, kunne registreres i Australia en time etter at det hadde brutt ut på Grønland.(Foto: Søren Ryesgaard)
Megatsunami på Grønland rystet jorden i ni dager i fjor. – Et helt ukjent naturfenomen
I september 2023 forårsaket et fjellskred en 200 meter høy tsunami i en fjord på Grønland. I ni dager kunne etterskjelvene måles av forundrede seismologer rundt omkring på kloden.
HenrikBendixJournalist, Videnskab.dk
Publisert
Normalt er Dicksonfjorden på Øst-Grønland et vakkert og fredelig sted.
Men 16. september 2023 var freden over. Da raste en 25 millioner kubikkmeter stor fjellside og isbre ned i fjorden. Det voldsomme skredet forårsaket en gigantisk tsunami med bølger som var opptil 200 meter høye.
Bølgene skylte frem og tilbake i den smale fjorden uvanlig lenge. I ni dager presset vannmassene så kraftig mot jordskorpen at rystelsene kunne måles av seismografer over hele verden.
Det unike signalet var litt av en gåte i begynnelsen, forteller seniorforsker Kristian Svennevig fra GEUS, De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland:
– Forskere over hele verden var forundret. Våre amerikanske kolleger trodde først at instrumentene deres var ødelagt. Og i Tyskland ble signalet registrert som en USO, et Uidentifisert Seismisk Objekt, sier han og fortsetter:
– Det var et helt ukjent naturfenomen som aldri har blitt sett før, og som vi måtte beskrive og forstå. Vi kastet oss over det med en nærmest barnslig glede. Personlig synes jeg det er utrolig tilfredsstillende.
Hvis man sammenligner et foto tatt måneden før fjellskredet (til venstre) med et tatt noen dager etterpå, er det lett å se delen av fjellet som raste ned fra breen og videre ned i fjorden.(Foto: S.Rysgaard og Arktisk Kommando)
Gigantisk fjellskred endte i fjorden
Kristian Svennevig er ekspert på fjellskred, og han er hovedforfatter på en ny vitenskapelig artikkel om megatsunamien.
Basert på de seismologiske dataene og satellittbilder, bilder fra fjorden, målinger av vannstanden i området, og datasimuleringer av tsunamien, kom forskerne fram til at de voldsomme bølgene oppsto som et resultat av at en fjelltopp 1.200 meter over Dicksonfjorden plutselig ga etter.
Et fjellstykke med en bredde på 480 meter, en lengde på 600 meter og en tykkelse på opptil 150 meter raste ned en isbre, noe som resulterte i et enormt skred av stein og is som endte i fjorden.
Forskerne har beregnet at 25 millioner kubikkmeter med materiale havnet i fjorden. Det er nok til å fylle 10.000 olympiske svømmebassenger. Da blandingen av stein og is traff vannet i høy hastighet, oppsto en gigantisk bølge – en megatsunami.
Tre dager etter fjellskredet seilte Sirius-patruljen inn i fjorden og tok bilder av fjellet og breen. Av disse bildene fremgår det at tsunamien nådde en høyde på 200 meter like ved fjellskredet.
Så kraftige tsunamier er heldigvis et sjeldent syn.
I moderne tid er det bare registrert noen få tsunamier som var høyere. En tsunami i Lituya Bay i Alaska i 1958 nådde 520 meter, og da vulkanen Mount St. Helens i delstaten Washington eksploderte i 1980, forårsaket det en tsunami på 260 meter.
Heldigvis var det ingen mennesker i nærheten da fjellet ved Dicksonfjorden kollapset. Det kunne gått fryktelig galt om det tilfeldigvis hadde vært et skip i fjorden.
Da tsunamien nådde forskningsstasjonen Nanok på Ella Øy, 72 kilometer unna, var bølgene fire meter høye og nådde 80 meter inn på land. Utstyr verdt et par millioner kroner ble skylt vekk. Men heller ikke her var det mennesker til stede.
Bølge rullet frem og tilbake
Annonse
Etter de første ekstremt høye tsunamibølgene hadde lagt seg, fortsatte vannet å skvulpe frem og tilbake med bølger på syv meter mellom de parallelle fjellsidene som omgir den drøyt to kilometer brede fjorden.
Normalt vil en slik tsunamibølge ebbe ut etter noen timer, men her fortsatte bølgene å rulle i flere dager.
Det oppstod nemlig en spesiell stående bølge: en såkalt seiche.
Det voldsomme fjellskredet kunne ses fra rommet. Det er tydelig forskjell på satelittbildene tatt noen dager før, og 7 minutter etter skredet.(Foto: Planetlabs)
Har du et badekar, kan du selv prøve å dytte kraftig på vannet og se hvordan en bølge raskt stabiliserer seg og ruller frem og tilbake med en fast frekvens. Det samme skjedde i fjorden.
Her banket bølgen taktfast mot klippeveggene på hver side med så stor kraft at det kunne måles av seismografer i ni døgn. Instrumentene målte signaler med en periode på 92 sekunder, tilsvarende tidsrommet mellom hver bølgetopp.
– Et jordskjelv eller et stort fjellskred gir skjelvinger på mange frekvenser. Det er som å hamre ned alle tangentene på et piano samtidig og så slippe dem igjen. Men her fikk vi et signal som kan sammenlignes med å slå en enkelt tangent å holde den nede i ni dager, der den så fortsetter å vibrere med samme frekvens, forteller Kristian Svennevig.
På kartet over Grønland markerer den grønne stjernen hvor fjellskredet fant sted. Til høyre viser de forskjellige fargene hvor mye vannet steg i Dicksonfjorden og de omkringliggende fjordene.(Illustrasjon: K. Svennevig et. al./Science).
Tsunamien ble modellert på datamaskin
For å forstå hvordan en tsunami kunne utvikle seg til en seiche, gjenskapte forskerne fjorden og tsunamien i en datamodell.
I modellen kom de frem til samme periode som ble målt av seismografene. Men det fikk de først til da de fikk tilgang til militærets meget presise målinger av fjordbunnen.
Dermed har de vist at stående bølger i lange, smale fjorder kan generere taktsterke seismiske signaler i svært lang tid, spesielt når fjorden ligger mellom to parallelle klippevegger.
Basert på seismiske data og satellittbilder kom disse forskerne frem til samme konklusjon: At et stort fjellskred hadde forårsaket en 200 meter høy megatsunami i Dicksonfjorden.
Annonse
– Denne nye studien peker i samme retning som vår. Det bekrefter den betydelige størrelsen på hendelsen og de forklaringene vi hadde på den lange varigheten av det seismiske signalet, skriver doktorgradsstudent Angela Carrillo Ponce fra forskningssenteret i Potsdam til Videnskab.dk.
Hun mener også at den nye studien gir et verdifullt bidrag til analysen av det uvanlige signalet, fordi forskerne også simulerer tsunamien basert på meget presise batymetriske data, altså data om dybdeforholdene i fjorden.
Menneskeskapt global oppvarming har skylden
Klimaforandringene rammer hardt i Grønland og resten av det arktiske området, der temperaturen stiger fire ganger så raskt som gjennomsnittet for kloden.
Det betyr at breene smelter, at permafrosten ikke er så permanent lenger, og at nedbørsmønstrene endrer seg. Alt dette kan føre til at fjellsider sklir.
Forskerne er derfor ikke i tvil om at tsunamien må tilskrives global oppvarming. Smeltingen av breen ved foten av fjellet betydde at klippeskråningen mistet støtten, slik at den til slutt falt.
– For 100 år siden var fjellskred en ekstremt sjelden hendelse i Grønland. Men spesielt de siste 30 årene har vi sett mange store fjellskred. Noen av dem forårsaker tsunamier, som er farlige og ødeleggende fenomener. Derfor er det viktig å forstå dem bedre,» sier Kristian Svennevig, som tidligere har skrevet om sin forskning i en artikkel på Videnskab.dk.
I juni 2017 rammet en lignende (men noe mindre) tsunami i det vestlige Grønland den lille bygda Nuugaatsiaq. Det kostet fire mennesker livet.
Kristian Svennevig håper derfor at videre forskning på området kan redde menneskeliv i fremtiden.
