Mer nedbør og fare for kvikkleireskred har skapt større interesse for geoteknikk og grunnboring. Geoteknikk handler om forskning og kunnskap om å bygge på, i eller ut av jord og stein.

Grunnboring er en metode for å undersøke om fundamentet er egnet til å bygge på. Er dette er trygt? Boringen kan si mye om kvaliteten på fjell, om kvikkleire, grunnvann og andre faktorer som har noe å si for det som skal bygges.

Ved å undersøke grunnen med en såkalt geoteknisk borerigg får både forskere og entreprenører detaljert informasjon om hva som skjuler seg under jordskorpa.

Disse undersøkelsene er svært viktige ved planlegging av et vegprosjekt.

Data fra boringen går rett til geotekniker

Statens vegvesen tester nå to grunnboringslag som bruker satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning, såkalt GNSS.

Systemet sørger for å holde grunnboringsriggen på rett plass.

Et avansert oppmålingsutstyr og dataprogram som styrer boringen, er også montert på boreriggen.

– Riggen fjernstyres fra en styreenhet slik at operatøren ikke trenger å oppholde seg på riggen, forklarer sjefingeniør Asbjørn Eilefsen i Statens vegvesen.

All informasjon om borepunktet blir automatisk knyttet til tredimensjonale GNSS-koordinater, markert med x, y og h.

Straks boringen er utført, blir alle data fra boreriggen i felt sendt direkte til geoteknikeren inne på kontoret. Ofte haster det for geoteknikeren å få denne informasjonen.

Teknologien har gjort jobben mye enklere for alle ekspertene som deltar i boringen. Grunnboring skjer med GNSS på riggen. Teknikere kan bruke en håndholdt GNSS for å stikke ut boringspunkter før boring.

– Vi kan jobbe både raskere og bedre. Tidligere måtte vi bestille landmålingsressurser fra landmålere i etaten eller fra eksterne landmålingsfirmaer og vente på at landmålerne skulle komme, sier Eilefsen.

Unngår mulige feil og misforståelser

GNSS-koordinater på plass i datafilen fra boreriggen fjerner mange mulige feil, som at merkestikk går tapt før punkter blir målt inn. Det blir ingen misforståelser om koordinater for planlagt og utført borepunkt.

– Dette er spesielt nyttig ved boring fra flåte på vann, der vi naturlig nok ikke kan måle inn i ettertid. Vi har også løst vansker med tidevann og å finne høyden på flåtedekket boreriggen står på, sier geotekniker Eigil Haugen i Statens vegvesen.

GNSS på boreriggen

GNSS på boreriggen mottar posisjoner fra flere satellittsystemer. GPS er amerikansk, Glonass er russisk, Galileo er europeisk og BeiDou er kinesisk.

- Dataene er mer nøyaktige og gjør at vi får en posisjon på flere steder enn om vi hadde benyttet GPS alene. I tillegg mottar vi korreksjonsdata fra Kartverket og systemet CPOS via GSM-nettet. Håndholdt GNSS, som benyttes for utstikking er mer kompakt, men har lignende spesifikasjoner, sier Eilefsen.

Litt startproblemer med posisjonering

Ekspertene fra Statens vegvesen har opplevd noen startproblemer og ustabilitet med løsningen. Eilefsen mener dette kan skyldes GNSS-utstyr, boreprogramvare eller integrasjonen mellom disse.

Skjerming fra vegetasjon, bebyggelse og topografi kan også gi mindre nøyaktighet. Dårlig mobildekning for GSM kan også gjøre posisjoneringen vanskelig.

- Men tilfanget fra flere satellittsystemer fører til at vi, som oftest, får en god nok posisjonsbestemmelse, sier Eilefsen.

Samarbeid om mer nøyaktig grunnboring

Løsningen har blitt til etter samarbeid mellom flere fagmiljøer i ulike divisjoner i Vegvesenet:

• Grunnboring i Drift og vedlikehold
• Geoteknikk i Utbygging
• GNSS/geodesign i Transport og samfunn

I tillegg har Vegvesenet samarbeidet med leverandøren Environmental Mechanics AB som leverer programvare til boreriggen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen

Statens vegvesen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Statens vegvesen:

• 

  Lett som en pose potetgull: Liten drone kan redusere både utgifter og kø langs norske veier

• 

  Vedlikeholdsfritt i 100 år: Denne aluminiumsbrua kan utløse et nytt industrieventyr for Norge

• 

  Avviser stor brannrisiko: Snart kan vi bygge tunneler med elektriske maskiner

• 

  Ny metode for rensing av tunnelvaskevann

• 

  Dette skal gjøre veibyggingen i Norge mer miljøvennlig

• 

  Rensing av vann fra fyllinger av sprengstein reduserer utslipp av nitrogen

Les flere saker laget av Statens vegvesen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER