Jordens tidsalder er delt inn i æraer, perioder, epoker og mer. 

Nå lever vi i epoken holocen, som strekker seg tilbake til siste istid for 11.700 år siden. Men dette kan endre seg. 

Mange eksperter har nemlig foreslått at det skal opprettes en ny epoke. Bakgrunnen er at noen mener at mennesket påvirker kloden så sterkt at det trolig setter geologiske spor for ettertiden. 

Epokens navn skal være antropocen – menneskets tidsalder. 

En arbeidsgruppe med fagfolk har undersøkt spørsmålet. Den ble opprettet i 2009 av en underorganisasjon av International Union of Geological Sciences. 

Gruppen har anbefalt at ny epoke bør opprettes, og at den bør starte rundt 1950. 

Det sammenfaller med det de kaller den store akselerasjonen, hvor kurvene for antallet mennesker, bruk av naturressurser, energiforbruk, og mye mer, økte bratt.

Det er også på denne tiden man begynner å se spor av plutonium i naturen som stammer fra radioaktivt nedfall fra atomprøvesprengninger.

Tolv kandidater

Når en ny tidsalder skal defineres, er det vanlig å bestemme den ut fra et sted. Dette kalles Global Boundary Stratotype Section and Points (GSSP).

Tolv plasser har konkurrert om å markere starten på menneskets tidsalder.

I de naturlige arkivene ser forskerne endringer som kan bli synlige for fremtidens geologer. Det kan dreie seg om forurensning fra fossile brensler, fremmede arter som plutselig dukker opp, eller tegn på en rask økning i temperatur. 

Arbeidsgruppen har landet på Crawford Lake i Canada, en liten, men nokså dyp innsjø.

Hvis antropocen skal bli en ny offisiell geologisk epoke, må forslaget først godkjennes i tre instanser i det internasjonale geologimiljøet. 

Informasjon om de andre kandidatene skal også legges frem i ratifiseringsprosessen for å støtte opp om forslaget.

Her får du vite mer om hva forskere har funnet i Crawford Lake og i de andre 11 kandidat-plassene. De er presentert på nettstedet Anthropocene Curriculum.

1. Crawford Lake – Atombomber

Crawford Lake er en liten innsjø med en dybde på 24 meter som ligger i et bevaringsområde Sør-Ontario. 

Det dype vannet blander seg ikke med de øvre. Det gjør at bunnsedimentene i innsjøen får ligge i fred. Dette er viktig. 

I prøver fra bunnen er det tydelige lag som stammer fra materiale som har dalt ned. 

Når innsjøen varmes opp om sommeren, blir det avsatt kalsiumkarbonat. Det danner et lyst lag som markerer år.  

Innsjøen er studert tidligere. Tidlig på 1970-tallet ble det funnet pollen fra kultiverte planter som stammet fra sent på 1200-tallet. 

Arkeologer har senere funnet mange gjenstander og restene av et langhus laget av urbefolkning her.

Sent på 1400-tallet ble området forlatt. 

I prøver fra innsjøen kan forskere også se at det skjedde endringer tidlig på 1800-tallet, da europeiske kolonister ankom. 

Lagene blir tykkere og inneholder spor etter både landbruk og skogbruk. 

Utover 1900-tallet ser forskerne flere tegn på menneskelig aktivitet. I lagene er det blant annet partikler som stammer fra forbrenning av fossilt brensel. Det er en bratt økning tidlig på 1950-tallet.

Innsjøen vitner også om atomalderen, med radioaktivt nedfall fra atomprøvesprengninger på 50- og 60-tallet.

– Tilstedeværelsen av plutonium gir oss en sterk indikator på når menneskeheten ble en så dominerende kraft at den kunne etterlate et unikt globalt fingeravtrykk på planeten vår, sier Andrew Cundy, professor ved University of Southampton og medlem i arbeidsgruppen, i en pressemelding.

2. Antarktishalvøya – Global oppvarming

Selv om Crawford Lake ble valgt ut, kan tilleggsinformasjon fra de andre kandidatene støtte opp om forlaget om å opprette en ny epoke.

Det er foreslått å bruke en iskjerne fra Antarktiskhalvøya som markør for begynnelsen på antropocen.

Antarktishalvøya er en halvøy som strekker seg ut fra Antarktis, opp mot sørspissen av Sør-Amerika. 

Det er den mildeste delen av Antarktis, og den delen som er besøkt mest av forskere, ifølge Store norske leksikon. Det er også en av plassene på jorden hvor den globale oppvarmingen skjer rasket. 

Iskjerner, søyler med is som er boret ut fra isbreer, kan inneholde bobler med fortidens atmosfære, støv, pollen og aske. 

Iskjernen forskerne har brukt er 133 meter lang og fanger opp årene mellom 1621 og 2012. 

I prøven kan de se en pågående økning i gjennomsnittlig overflatetemperatur fra 1950-årene basert på isotoper, versjoner av grunnstoffer. 

Forskerne ser også en økning i ekstreme nedbørshendelser som er drevet av endringer i luftsirkulasjon på grunn av global oppvarming. 

Videre ser de en stor økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren som akselererte i 1958, samt bombesignalet fra plutonium. 

En type karbonpartikkel kalt spheroidal carbonaceous particles dukker opp fra og med 1936. Partiklene er dannet under forbrenning av olje og kull på høy temperatur. De er å finne i naturlige arkiver på alle kontinenter, ifølge Anthropocene Curriculum. 

Dette var det første beviset på at flygeaske har nådd Antarktis. 

3. Karlsplatz i Wien – Teknofossiler

Karlsplatz er en plass i Wien, hovedstaden i Østerrike. 

I forbindelse med renovering av Wien Museum ble det gjort undersøkelser jord som ble eksponert, såkalte urbane sedimenter.

Plassen oppfylte egentlig ikke kravene for å kunne definere antropocen, men kan gi tilleggsinformasjon. 

Plassen inneholder det forskerne kaller teknofossiler. Det er spor etter den menneskelige sivilisasjon som fremtidens geologer kanskje vil finne. Det kan være alt fra byggematerialer til plast eller mobiltelefoner.  

På Karlsplatz ble det avdekket en blanding av jord, steinmasse og teknofossiler, slik som glass og rester etter andre verdenskrig, som hjelmer. 

Jordmassen fra andre verdenskrig inneholdt økt konsentrasjon av bly, sink og kobber fra industri. 

Forskerne fant spor fra atomprøvesprengninger også her.  

4. Beppu-bukten – Miljøgifter og mikroplast

Beppu-bukten er en bukt som ligger på Kyushu, en av Japans hovedøyer.

En kjerneprøve ble tatt fra den dypeste delen av bukten på 70 meter. Her samles det sedimenter som blir liggende uforstyrret, og som danner lag som representerer år. 

Kjernen viser de siste 100 årene og inneholder spor etter global og lokal menneskeskapt påvirkning. 

Forskerne fant spor av miljøgifter som toppet seg i 1960-årene. De fant DDT og HCH som stammer fra insektsmidler, samt en økning i PCB-er som skyldes bruk i industriell produksjon. 

Videre så de blant annet biologiske endringer på grunn av økt tilførsel av næringsstoffer. Dette kom med arealendringer og en større befolkningstetthet i området.

Skall fra japansk ansjos som har dalt ned på bunnen, forteller om økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren ved en nedgang av isotopen karbon-13 etter 1952. 

5. Flinders-revet – Mer CO2

Flinders-revet ligger i Korallhavet utenfor kysten av Australia. Det ligger 120 kilometer lenger ut enn hoveddelen av Great Barrier Reef. 

Forskerne tok en prøve fra en korall av typen Porites sp. Den blir flere meter stor. Ettersom korallen vokser, fanger den opp informasjon om vannkjemien i skjelettet sitt. Vekstlinjene kan dateres. 

Forskerne fant et signal for atomprøvesprengninger basert på nivået av karbon-14.

Endringer i andre karbonisotoper viser økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren fra fossile brensler. 

Kjemiske signaler viser også at havtemperaturen begynte å øke i 1850 og akselererte på 1970-tallet.

6. Ernesto-grotten – Spor i dryppstein

Ernesto-grotten ligger nord i Italia i Trentino-provinsen. Den ble oppdaget i 1983. Det er spor i grotten etter mennesker som oppholdt seg der for 9.000 år siden. 

Grotten strekker seg 70 meter inn i bakken og har tre kamre i enden. 

Forskere har studert stalagmitter i hulen. Det er dryppstein som «vokser» oppover fra gulvet av en grotte. De danner istapplignende formasjoner. Dryppstein brukes i klimaforskning for å lese av fortidens variasjoner i nedbør og temperatur, ifølge Store norske leksikon. 

Stalagmittene i Ernesto-grotten er dannet når vann renner gjennom kalkstein og drypper ned i hulen. 

De har vokst med omtrent 0,1 millimeter i året og har synlige vekstlinjer. Antropocen består av bare 5 millimeter. 

Forskerne så tegn på avskoging i forbindelse med militære operasjoner under første verdenskrig. 

De så en økning i stalagmitt-veksten rundt 1960 på grunn av økt temperatur og en økning i svovel fra forurensing. Nivået av karbon-14 fanger et spor fra atomprøvesprengninger.  

7. San Francisco-bukten – Fremmede arter

San Francisco-bukten ligger ved kysten av California er et såkalt estuar, en elvemunning. Det er koblet til Stillehavet og mottar vann fra elver i California. 

Økosystemet i bukten er sterkt endret. Mer enn 200 fremmede arter har bosatt seg der siden midten av 1800-tallet, med en økning fra 1950. 

De har reist med skip eller blitt satt ut. 

Noen av de fremmede artene har harde skall og kan dermed bli fossiler i fremtiden.

I en over to meter lang prøve fra bunnen fant forskerne fem fremmede organismer med harde skall som kom i 1970-1980-årene.  

Det at arter dukker opp nye plasser, er et av tegnene på økt menneskelig påvirkning på kloden som kan bli synlig i geologiske lag i fremtiden. 

Forskerne fant også en økning i kvikksølv i prøven, som kan være et spor etter gruvedrift og forurensning.

8. Østersjøen – Gjødsling

Østersjøen ligger mellom Sverige og Finland, og Europa i sør. Historier om miljøforandringer og menneskelig aktivitet er å finne på sjøbunnen. 

Det er gjort mye forskning på sjøens historie. 

I sammenheng med arbeidet med å definere antropocen har forskere studert en kjerneprøve som er tatt sentralt i Østersjøen. Prøven ble tatt på en dybde på 241 meter og dekker årene 1840 til 2018.

Nede i dypet er det kaldt, oksygenfattig og mørkt. Det er lite som lever der. Sjøbunnen ligger nokså uforstyrret. 

Kjerneprøven som forskerne så på, endrer farge fra beige og grått til mørke farger når man kommer til midtveis på 1900-tallet. De mørkere fargene skyldes bruk av kunstgjødsel etter andre verdenskrig. 

Fra 1956 ser forskerne en økning av markører på menneskelig aktivitet. De finner DDT fra insektmidler, forskjellige typer mikroplast, spor av forurensning fra fossile brensler, bly og andre metaller, samt signaler fra radioaktivt nedfall. 

9. Sihailongwan Lake – Et naturlig arkiv

Sihailongwan Lake ligger i det nordøstlige Kina. Det var en av to finalister for å beskrive antropocen som stod igjen til slutt. Noen mener denne innsjøen hadde vært et bedre valg, fremkommer det i en artikkel i Nature.  

Innsjøen ligner Crawford Lake ved at den har uforstyrrede sedimenter på bunnen og fanger opp endringer i miljøet.

Innsjøen ligger i et vulkansk krater og har rund form. Den er 750 meter bred og opptil 50 meter dyp og ligger i et bevaringsområde. 

Også denne innsjøen har lag som kan deles inn etter år. 

Prøver fra innsjøen fanger opp en økning av sot, kvikksølv og partikler siden 1950 som vitner om forbrenning av fossile brensler. 

Sporene fra atomprøvesprengninger topper seg tidlig på 60-tallet. 

10. Torvmyr ved Śnieżka-fjellet – Industri og forurensning

En av kandidatplassene ligger i fjellkjeden Sudetene. Fjellkjeden ligger på grensen mellom Polen, Tsjekkia og Tyskland. 

Sudetene ligger i en region som på 1980-tallet ble kalt Black Triangle på grunn av mye forurensning. 

Forskerne har tatt en prøve i en torvmark rett ved den høyeste fjelltoppen, kalt Śnieżka-fjellet i Polen. 

Slik som mange av de andre plassene, inneholder prøven spor av forurensning fra forbrenning av fossile brensler. Nivåene økte i 1950 og toppet seg på 1970-tallet. 

Sporstoffer av bly, sink, kobber, nikkel og krom forteller om industriell aktivitet. 

Pollen fra en fremmed amerikansk art begynner å dukke opp i 1950. 

Noen arter av en fuktighets-sensitiv mikroorganisme forsvinner eller minker på grunn av økt temperatur.

11. Searsville Lake – En menneskeskapt innsjø

Searsville Lake ligger i California og er en innsjø som ble demmet opp 1892. Den skulle brukes til drikkevann for San Francisco, men vannet var ikke egnet til det. 

Reservoaret står fortsatt, og det har samlet seg opp mye sedimenter de siste 130 årene. Innsjøen er 90 prosent fylt med sedimenter og vil til slutt fylles helt opp. 

Miljøendringer gjennom årene ligger lagret i sedimentene i høy oppløsning. 

Forskere har studert en kjerneprøve på 9,5 meter fra innsjøen, som fanger årene 1900 til 2018. De påpeker at dammen ikke bare lagrer spor av menneskelig aktivitet, men er selv et resultat av menneskelig aktivitet.  

Fra rundt 1940 ser forskerne bevis på økt forbruk av fossile brensler basert på nivåer av karbon, nitrogen og karbonpartikler (spheroidal carbonaceous particles). 

Videre ser de en økning i bly, kvikksølv og radioaktive stoffer. 

Pollen i prøven forteller om landbruk, fremmede arter og hogst som har skjedd lokalt, men som er en del av et globalt bilde. 

12. West Flower Garden Bank Reef – Olje

Dette revet ligger i Mexicogolfen. Et rikt dyreliv holder til i revet. Det ligger uvanlig langt fra kysten. 

Forskerne har tatt prøve fra en type korall som kalles Siderastrea siderea. Den har form litt som en kampestein og har sennepsbrun farge.  

Kjerneprøven måler 1,7 meter og strekker seg tilbake til 1755. 

Forskerne ser endringer i vannkjemien som skyldes økt gjødsling på land. Det er en økning av nitrogen i prøven på 1960-tallet. 

Prøven viser også spor av oljeindustri via mer barium i vannet, som kan komme fra boreslam. 

Forskerne ser også her tegn på økt bruk av fossile brensler. 

Det gjenstår å se om Crawford Lake og tilleggsinformasjon fra andre kandidatene overbeviser det internasjonale geologimiljøet. 

Vil fremtidens geologer se at det skjedde noe dramatisk på jorden fra 1950?

Forskere vurderer om vi er inne i en ny epoke i jordens historie: Antropocen – menneskets tidsalder.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.