Annonse
En rekonstruksjon av Middelhavet slik det kan ha fremstått på noe av det mest ekstreme under inntørkingen. Her er den moderne kystlinjen tegnet inn med hvit strek.

Da feriefavoritten ble redusert til ekstremt salte innsjøer

Middelhavet gikk gjennom en ekstrem saltkrise. Det endret Middelhavet for alltid. 

Publisert

Hvis du noen gang har svømt i Middelhavet, har du kanskje opplevd at det er saltere enn havene våre her hjemme.

Dette er helt reelt - Middelhavet er saltere enn Atlanterhavet. 

Dette har en naturlig forklaring: Middelhavet er ganske isolert og blir utsatt for svært mye sollys og varme. Det fører til at svært mye vann fordamper fra havet. 

Saltet blir igjen, og konsentrasjonen av salt øker. 

Det kommer stadig til nytt havvann fra Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet. Men hva skjer om stredet stenges? 

Dette skjedde faktisk for nesten seks millioner år siden. Da startet den store salinitets-krisen, og Middelhavet ble kraftig redusert. 

En idyllisk småby ved den spanske middelhavskysten. Under salinitetskrisen ville dette vært høyt, høyt over havnivået.

Tørrlagt

– Det får dramatiske følger når det skjer så store endringer på relativt kort tid, sier geolog ved Norges geologiske undersøkelse og førsteamanuensis ved NTNU Espen Torgersen til forskning.no.

Han snakker om en av de mest dramatiske nylige geologiske hendelsene som har rammet Europa, da Middelhavet ble isolert. 

For rundt seks millioner år siden var Sør-Europa ganske gjenkjennelig sammenlignet med i dag. Men så gikk Middelhavet gjennom en dramatisk endring: Det ble isolert fra resten av verdenshavene. 

Tektoniske bevegelser, som gir jordskjelv og endringer i jordskorpa rundt området vi kaller Gibraltar i dag ,stengte rett og slett av korridoren til Atlanterhavet.  

– Hele Middelhavsregionen fra Gibraltar, helt til Tyrkia og Iran, er et ekstremt komplisert og spennende område, sier Torgersen. 

Det er mange plater som beveger på seg, og det er dermed et geologisk puslespill. 

Utsikten fra toppen av Gibraltarklippen i dag.

I løpet av mange hundre tusen år ble det ikke tilført nok sjøvann til å motvirke fordampningen, og Middelhavet ble svært mye mindre enn det er i dag. 

Det var så annerledes at digre landområder ble tørrlagt. Helt nye deler av Europa og Afrika kunne gro igjen og bli bosted for dyr og planter. 

Dette har også skjedd i vår del av verden: Den tapte delen av Europa kalt Doggerland. 

På sitt mest ekstreme kunne man gå tørrskodd fra dagens Tunisia og Nord-Afrika, over Sicilia og den italienske halvøya. Middelhavet var redusert til to ekstremt salte innsjøer da det var på sitt mest inntørkede. 

Dette hadde naturlig nok en dramatisk effekt på livet som levde i Middelhavet. En ny studie anslår at få av artene som levde i Middelhavet, klarte seg gjennom krisen. 

Den store omveltningen har fått navnet den messiniske salinitets-krisen. Messiniske viser til tidsperioden, og salinitet handler om hvor stor saltkonsentrasjon det var. 

Men hvordan vet vi at dette skjedde?

Evaporitten i feriefavoritten

Forskere har lenge visst at Middelhavet gikk gjennom denne dramatiske geologiske perioden. Der deler av havet tørket inn, ligger det igjen store mengder salt. 

– Saltinnholdet i vannet øker når vannmolekylene fordampes, og etter hvert vil salt kunne dannes i form av gipskrystaller. Gips kalles også evaporitt, fordi det dannes under fordampning.

Det ble dannet nær en million kubikkilometer salt på bunnen flere steder i Middelhavet, noe som må bety at disse stedene var avsondret fra havet og tørket inn. Gips er et mineral som består av grunnstoffene kalsium, hydrogen, oksygen og svovel. 

– Fordampning er eneste måten å danne disse kjempe-gipsforekomstene på, sier Torgersen. 

I denne samlestudien fra 2024 går forskere gjennom hvordan disse digre lagene med gips i Middelhavet faktisk ble dannet.

Dette er en komplisert og langvarig prosess. Det har sannsynligvis kommet havvann inn i det isolerte Middelhavet på flere forskjellige tidspunkt, men ikke nok til å stoppe den massive fordampningen. 

Disse digre gipslagene har gjort det mulig å både datere og fastslå hvor dramatisk denne salinitetskrisen var. 

Da havet var på sitt mest innskrumpne, var vannstanden mange hundre meter lavere enn i dag. Dette er så annerledes at det nesten ikke fantes noen greske øyer, og den italienske halvøya framsto som en fjellkjede. 

Denne endringen hadde store konsekvenser for livet her. 

Et oversiktsbilde over tektoniske plater på jorda. Dette er veldig overordnet, og det er langt mer komplisert enn dette.

Korallrev som forsvant 

Selve lukkingen av Middelhavet skjedde for 5,97 millioner år siden, men da hadde den geologiske lukkingen foregått en stund. 

Det tok flere hundre tusen år før havet var nær isolert. En forskergruppe har sett på store samlinger med fossiler for å prøve å si noe om hvordan livet i Middelhavet taklet denne overgangen, i en ny studie publisert i Science. 

Svært mange av artene som levde i Middelhavet, forsvant i løpet av denne perioden, og mange tålte ikke endringene i havet. Når så mye av havet forsvant, betyr det også at hele miljøer i havet ble borte. Det var for eksempel ikke lenger noe dyphav i Middelhavet. Dermed ble mange av artene som levde på dypet, utslettet.

Et annet eksempel er store korallrev på grunt vann som forsvant i løpet av denne perioden. Fossil-historikken viser at det også gikk svært hardt ut over mange av fiskene og skalldyrene i Middelhavet. 

Men noen få av artene klarte seg gjennom krisa. Samtidig skjedde det store endringer i dyrelivet da krisen var over. 

Vanlig delfin, en av delfinartene som kom inn i Middelhavet etter salinitets-krisen.

Etter 600.000 år ble isolasjonen avsluttet. Forskerne peker på at det er vanskelig å lage et komplett bilde av hva som skjedde og hvordan artene passer inn, men det kom mange nye arter til i Middelhavet.

Nesten 70 prosent av alle artene i Middelhavet ble byttet ut, når forskerne sammenligner før og etter salinitetskrisen.  

Delfiner og hvithai 

Den aller største endringen skjedde sannsynligvis etter at Middelhavet ble åpnet igjen. Da strømmet det inn arter fra Atlanterhavet som enten etablerte seg på nytt eller som var nye i området. 

Noen eksempler på artene som kom, er flere typer delfiner og hvithai. 

Dermed ble det faktisk større artsmangfold i Middelhavet etter at salinitet-krisen var over, men det tok lang tid før artene fikk etablert seg og artsmangfoldet tok seg opp igjen. Forskningen viser også at artsmangfoldet er større i vest, i nærheten av Gibraltar, enn i øst. 

Denne forskjellen har holdt seg de siste fem millioner årene, helt siden krisen var over. 

– Disse endringene var forårsaket av tektonikk. På et større nivå så viser dette hvordan jorda er en levende og dynamisk planet, sier Espen Torgersen til forskning.no. 

Han peker på at dette er et veldig tydelig eksempel på hvordan prosesser dypt nede i jorda direkte påvirker hvordan livet utvikler seg på jordoverflaten. 

Hav som åpnes og lukkes 

Dette er ikke unikt for Middelhavet, og det har skjedd i flere andre hav også. Et av eksemplene er Rødehavet, hvor det også er funnet store saltavsetninger. 

Siden dette drives av jordskjelv og tektoniske plater som beveger på seg, kan Middelhavet bli isolert igjen? 

–  Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan bevegelsene til de to store platene og alle mikroplatene vil bli fremover, sier Torgersen. 

Men han tror det er en god mulighet for at Middelhavet i geologisk tid kan bli avskåret igjen.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS