Krateret ser ut til å være hele 3,5 milliarder år gammelt.
Her slo en meteoritt ned for 3,5 milliarder år siden, ifølge en ny studie. I forgrunnen ses såkalte slagkjegler.(Foto: Chris Kirkland, Curtin University)
Månen er dekket av kratre i ulike størrelser som vitner om en voldsom fortid. På jorden har mange kratre blitt slitt ned og visket ut av platetektonikk.
Men alle spor har ikke gått tapt. Forskere mener å ha funnet spor etter et meteorittnedslag tidlig i jordens historie. Krateret ser ut til å være hele 3,5 milliarder år gammelt.
Nedslaget ble oppdaget blant eldgamle bergarter vest i Australia.
– Før vår oppdagelse var det eldste nedslagskrateret 2,2 milliarder år gammelt, så dette er uten tvil det eldste kjente krateret som noen gang er funnet på jorden.
Forskerne estimerer at krateret er rundt 100 kilometer i diameter og at det ble skapt av en meteoritt som krasjet i bakken med en fart på 36.000 km/t.
Nedslaget må ha vært en global hendelse, som sendte støv rundt hele kloden, ifølge pressemeldingen om funnet.
Oppdagelsen er beskrevet i en ny vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications.
– Dette er en spennende studie med gode observasjoner av stor vitenskapelig betydning, skriver Henning Dypvik på e-post til forskning.no.
Han er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og forsker på slike nedslagskratre.
Kjegler av stein
De australske forskerne oppdaget krateret da de fant slagkjegler spredd rundt i landskapet.
Kjeglene ble oppdaget på feltarbeid i Pilbara-regionen i 2021. Forskerne dro tilbake for nærmere undersøkelser i 2024.
Slagkjegler er typiske strukturer som finnes i nedslagskratre, forklarer Dypvik.
– De dannes når sjokkbølgene fra nedslaget slår igjennom berggrunnen. De kan ha mange forskjellig størrelser og er ofte å finne i de sentrale delene av nedslagskrateret.
– Det er gode og velutviklete slagkjegler som er vist i artikkelen, sier Dypvik.
Annonse
Nærbilde av slagskjegler fra den nye studien.(Bilde: Christopher L. Kirkland, Nature Communications, 2025)
Kan finnes flere
Over laget med slagkjegler var det et tykt steinlag med basalt. Det betyr at meteorittnedslaget må ha hatt samme alder som de underliggende bergartene, som er 3,5 milliarder år, skriver forskerne i The Conversation.
Inntil nå har det ikke blitt funnet virkelig eldgamle kratre på jorden.
– Vi vet at store nedslag var vanlige i det tidlige solsystemet ved å se på Månen, sier Tim Johnson.
– Denne studien gir en viktig brikke i puslespillet om jordens nedslagshistorie og antyder at det kan finnes mange andre eldgamle kratre som kan bli oppdaget over tid.
– Det skal bli spennende å følge de videre undersøkelsene i området, sier Henning Dypvik.
– Kanskje de kan finne daterbare mineraler for å få en så sikker som mulig aldersbestemmelse av nedslaget.
Hvis de for eksempel finner mineralet zirkon, kan det være mulig å aldersdatere nedslaget, forklarer Dypvik.
Det er kanskje mulig, men vanskelig å gjenfinne selve kraterstrukturen i så gamle bergarter, sier han.
– Mange millioner av år med aktive geologiske prosesser har nok visket ut og rotet til mye av den opprinnelige kraterformen. Men med funn av slagkjegler, trolig nær et mulig sentralområde, har man et godt sted å starte.
Betydning for jordens utvikling?
Annonse
Chris Kirkland er professor ved School of Earth and Planetary Sciences ved Curtin University og var også med på studien.
Han mener at tidlige meteorittnedslag kan ha hatt betydning for jordens utvikling.
Nedslagskratere kan ha skapt miljøer som var gunstige for mikrobielt liv, som varme bassenger.
Meteorittnedslag kan også ha hatt noe å si for hvordan jordskorpen endret seg, mener Kirkland.
– Den enorme energien fra dette nedslaget kan ha spilt en rolle i utformingen av den tidlige jordskorpen ved å presse én del av skorpen under en annen eller ved å tvinge magma opp fra dypet av jordens mantel mot overflaten.
– Det kan til og med ha bidratt til dannelsen av kratoner – store, stabile landmasser som senere ble fundamentet for kontinentene.
