Hypatia-steinen er ikke av denne verden. Kanskje er den en rest fra en gammel supernova?(Foto: Romano Serra)
Denne steinen kan være første håndfaste bevis for enorm supernova
Den bitte lille meteoritten er et dypt mysterium. Den ligner ikke noe annet vi har sett. Men nå har en gruppe forskere en ide hvor den kommer fra.
IngridSpildejournalist
Publisert
Året er 1996.
I et ørkenområde sørvest i Egypt, mot grensen til Libya, finner geologen Aly A. Barakat noe i sanden. En liten skimrende småstein.
Det viser seg å være en meteoritt – altså en stein som har ramlet ned fra verdensrommet. Den får navnet Hypatia-steinen – oppkalt etter den kvinnelige filosofen, astronomen og oppfinneren Hypatia av Alexandria.
Det er funnet tusenvis av meteoritter i verdens ørkener. Ofte er de lette å oppdage der fordi de skiller seg så tydelig fra sanden og de andre steinene.
Den inneholder nemlig en høyst uvanlig sammensetning av stoffer. Nå mener et team av forskere at denne lille steinen kan være det første fysiske beviset for en viss type supernovaer.
Ikke herfra
Forsker Jan D. Kramers fra University of Johannesburg og kollegaene hans har rett og slett brukt eliminasjonsmetoden – pluss flere forskjellige avanserte instrumenter – for å avsløre steinens hemmeligheter.
De har altså begynt med å finne ut hva den ikke kan være.
Allerede i 2013 viste argon-isotoper i den 30 gram tunge småsteinen at dette ikke var materiale som kunne stamme fra jorda. Hypatia-steinen måtte altså ha ankommet ovenfra.
Men videre studier av edelgasser i steinen antydet at den heller ikke kom fra noen kjent type meteoritt eller komet.
I 2018 fant forskerne ut at småsteinen inneholder et stoff som ikke er funnet i noen andre objekter fra hele solsystemet.
Stammet den lille steinen fra noe utenfor selve solsystemet? Og i så fall fra hva?
Det er ikke mye forskerne har å forske på. Her er noen fragmenter de har undersøkt, ved siden av en liten mynt.(Foto: Jan Kramers)
Ingen vanlig supernova
Forskerne brukte protonstråler for å måle mange ulike stoffer i steinen. Det viste seg at sammensetningen overhodet ikke stemte med det man kunne forvente, dersom steinen var skapt av støvet vi antar finnes i rommet mellom stjernene.
Kunne det komme fra en av de store eksplosjonene som noen ganger skjer i rommet?
Mange store stjerner ender livet i et kjempesmell – en supernova. Forskerne sammenlignet stoffene i steinen med materialet som blir skapt i den vanligste typen supernova, såkalte type II supernovaer.
Men heller ikke har var det match.
Så sammenlignet de med type Ia supernovaer.
Karakteristisk kombinasjon
Type Ia supernovaer er ganske sjeldne.
De oppstår bare i binære systemer, altså solsystemer der to stjerner sirkler rundt hverandre. Til slutt blir en av disse stjernene til en hvit dverg mot slutten av livet. Den suger til seg stoff fra den andre stjernen.
Hvis den hvite dvergen sluker nok stoff, vil den til slutt bli så massiv og ustabil at den eksplodere i en voldsom supernova.
Dette skjer bare en eller to ganger hvert århundre i en galakse.
Ifølge beregningene skal slike eksplosjoner skape en karakteristisk kombinasjon av ulike stoffer, som blåses ut fra eksplosjonen som gass.
Og her begynte endelig sakene å falle på plass, mener Kramers og kollegaene.
Annonse
Kombinasjonen av stoffer i Hypatia-steinen stemmer ganske godt med gassen som trolig kommer ut av en supernova type 1a. Ikke alle stoffene kan stamme derfra, men resten kan kanskje komme fra støv fra tidligere stadier i stjernens liv, foreslår forskerne.
En boble i en sky. Kanskje
Hvis det virkelig skulle stemme, betyr det ikke bare at Hypatia-steinen stammer fra utenfor solsystemet. Det betyr også at den – eller i hvert fall materialet i den – stammer fra nesten før solsystemet.
Forskerne tror det kan ha dannet seg en slags boble av materiale fra supernovaen som så må ha kommet inn i den store skyen av støv og gass som etter hvert skulle samle seg og bli til solsystemet.
Av en eller annen grunn ble ikke gassen i denne boblen blandet med resten av skyen, spekulerer forskerne.
I stedet trakk støvet og gassen der inn seg sammen til en klump på i minst flere meter i diameter. Trolig skjedde dette et sted ute i utkanten av solsystemet.
Og så må klumpen altså ha beveget seg innover mot sola, blitt fanget inn av jordas tyngdekraft og endt i tusen knas i ørkenen i Egypt.
Tror forskerne.
Hvorvidt det virkelig var slik, er så klart en annen sak. Foreløpig er ideen til Kramers og co bare en hypotese, en modell som i teorien kan forklare hvorfor Hypatia-steinen er så innmari rar.
Bare framtidas studier og tester kan avgjøre om det faktisk er slik det henger sammen.
