Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Selfie av roveren «Perseverance» fra september 2021 og som viser landskapet på Mars.

Selfie av roveren «Perseverance» fra september 2021 og som viser landskapet på Mars.

Norske Rimfax har klart seg på Mars i ett år

Nå nærmer roveren med radaren Rimfax seg et område som forskerne er ekstra spente på.

For ett år siden i dag landet «Perseverance», NASAs nyeste rover, på Mars. «Perseverance», som betyr utholdenhet, leter etter spor av vann og liv.

Roveren tar også prøver av overflaten og atmosfæren på ulike steder. Disse prøvene skal sendes til jorda for nærmere undersøkelser ved hjelp av en rover og romfartøy som kommer til Mars senere.

For å lete etter spor av vann og liv har «Perseverance» ti ulike instrumenter om bord. Blant annet en laser og et bor på enden av en robotarm, et minilaboratorium for kjemisk analyse og flere kameraer og mikrofoner.

For å se ned under overflaten og de geologiske forholdene der, for eksempel lommer av is eller vann, har «Perseverance» den norske georadaren Rimfax. Rimfax er den aller første georadaren på Mars og den første norske nyttelasten som har landet på planeten.

Rimfax i arbeid.
Rimfax i arbeid.

Har samlet tre kilometer radarbilder

I juli 2021 begynte «Perseverance» og Rimfax for alvor jakten på vann og liv på Mars. Da satte roveren kursen mot et område som har fått navnet Séitah i Jezero Krater.

Mens roveren kjører, samler Rimfax inn data om forholdene under bakken.

– I løpet av året har vi samlet inn mer enn tre kilometer med radarbilder av bakken under roveren. Vi har til nå kjørt i terreng som vi tror består av vulkanske bergarter, men setter snart farten opp og kjører mot det gamle elvedeltaet i Jezero Krater, forteller Sven-Erik Hamran.

Han er senterleder for Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) ved Universitetet i Oslo og ledet utviklingen av Rimfax.

– Det blir utrolig spennende å se hva Rimfax kan avbilde i et delta som består av sedimentære lag. Nettopp dette deltaet er grunnen til at «Perseverance» landet i Jezero Krater, og vi kommer til å bruke det neste året på å studere det nærmere, sier Hamran.

«Perseverance» kjører ved hjelp av kommandoer lastet inn fra jorda dagen før. Under selve kjøringen bruker roveren et system som heter AutoNav. Det lager tredimensjonale kart av terrenget, oppdager farlige hindringer og legger en rute rundt disse, uten direkte hjelp fra jorda.

AutoNav gjør det mulig for «Perseverance» å beregne sin egen kjøring, mens roveren er i bevegelse. En egen datamaskin tar seg av dette, slik at hoveddatamaskinen om bord kan gjøre andre ting samtidig.

Noen av prøvene «Perseverance» har tatt.
Noen av prøvene «Perseverance» har tatt.

Organiske molekyler i prøvene

I januar i år hadde «Perseverance» tatt seks prøver av geologisk materiale og av atmosfæren på Mars. Roveren skal ta i alt 43 prøver, som på jorda vil bli analysert mye grundigere enn det en rover kan gjøre på Mars.

Roverens eget minilaboratorium har likevel vist at noen av de geologiske prøvene inneholder organiske molekyler.

Det kan si noe om hvordan steinformasjonen som prøvene ble tatt av, ble dannet, og om det var vann der.

Men det store spørsmålet om disse organiske molekylene er tegn på liv, vil vi kun få svar på når prøvene har kommet til jorda og blitt analysert i et laboratorium her.

«Perseverance» lander i februar 2021.
«Perseverance» lander i februar 2021.

Intenst spennende landing

Utviklingen av Rimfax tok fem år, med blant annet flere runder med testing på Svalbard, som i likhet med Mars er en kald steinørken. I 2019 var Rimfax ferdig bygget og ble sendt til NASA for å settes på roveren og gjøres klar for oppskyting.

Den 30. juli 2020 ble «Perseverance» skutt opp fra Florida for å begynne på den seks måneder lange ferden til Mars. Og 18. februar 2021 var den altså klar for landing.

På grunn av den lange forsinkelsen i kommunikasjonen mellom jorda og Mars må alle landinger på Mars skje automatisk, uten direkte hjelp fra kontrollrommet på jorda. Selv om atmosfæren på Mars er mye tynnere enn jordas, kan den likevel brukes til å bremse romfartøy.

På grunn av friksjonen som dannes, oppstår en intens hete rundt romfartøyet. Derfor var romfartøyet til «Perseverance» og Rimfax utstyrt med et tykt varmeskjold. Da romfartøyet nådde lenger ned i atmosfæren, ble varmeskjoldet skutt bort. En rekke fallskjermer spesiallaget for landing på Mars foldet seg ut for å bremse romfartøyet enda mer.

Klokken 21.55 norsk tid kom det første signalet fra «Perseverance» om at den risikable ferden gjennom atmosfæren hadde gått bra. Bare noen minutter senere kom det aller første bildet, som viste at roveren stod trygt på bakken.

– Da var jeg veldig lettet og glad, for arbeidet med Rimfax har vært en stor del av livet mitt i mange år, sa Hamran på NRKs direktesending under landingen.

Powered by Labrador CMS