Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

NGIs daværende direktør, Kaare Heøg, tok imot den kongelige delegasjonen. Han mener det ikke er tilfeldig at det britiske kongehuset valgte å besøke NGI.
NGIs daværende direktør, Kaare Heøg, tok imot den kongelige delegasjonen. Han mener det ikke er tilfeldig at det britiske kongehuset valgte å besøke NGI.

Da dronning Elizabeth nesten fikk norsk kvikkleire på kåpa

Har du sett serien The Crown om det britiske kongehuset? At dronning Elizabeth og prins Philip i 1981 besøkte Norges Geotekniske Institutt, er ikke med i manus. Her er historien.

«Mange var direkte involvert i det forestående program og noen bar preg av det», står det i NGI sin interne husavis om besøket 7. mai 1981.

Under solid politibeskyttelse, tre-fire minutter forsinket, ankom det britiske kongeparet Sognsveien 72. På trappen sto daværende administrerende direktør Kaare Høeg og ønsket velkommen. At nettopp NGI ble beæret med kongevisitt, var ikke tilfeldig.

– Allerede den gang var NGI internasjonalt anerkjent for sin forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Da det ble funnet olje på britisk og norsk kontinentalsokkel, hadde vi mye samarbeid med England om fundamentering av oljeplattformer. Britisk presse undret seg over at engelske fagmiljøer måtte søke råd fra NGI og ikke engelske fagmiljøer, forteller Høeg.

To kompetanseområder som representerte felles utfordringer og muligheter for Norge og det britiske imperiet var valgt ut: Kvikkeleire og oljeutvinning.

Rissa-skredet fenget Prinsen

Canada, som ble helt uavhengig av det britiske imperiet i 1982, har nemlig en felles utfordring med Norge: kvikkleireskred.

Det britiske kongeparet fikk se den dramatiske dokumentarfilmen om hvordan store deler av bygda Rissa i Trøndelag 29. april 1978 ble tatt av kvikkleireskredet, og den påfølgende flodbølgen som rammet nabobygda Leira.

(Se dokumentarfilmen nederst i denne artikkelen)

NGIs labsjef, Toralv Berres beretning om kvikkleire fenget den kongelige delegasjonen.
NGIs labsjef, Toralv Berres beretning om kvikkleire fenget den kongelige delegasjonen.

Amatørfilmen fenget kongeparet

«Da lyset ble tent i salen, var det nesten vanskelig å få gjestene ut av studio og videre ned i laboratoriet. Spesielt prins Philip var meget interessert i nærmere detaljer om kvikkleireproblemet.», står det i husavisen.

– Etter filmen spurte dronningen meg, noe forskrekket og engstelig, om de hadde kvikkleire i Storbritannia. Jeg kunne berolige henne med at det hadde de ikke, men at det i Canada fantes mye av det, forteller Høeg.

Leirsuppe fra stor høyde

Deretter ble den kongelige delegasjonen, som også inkluderte vår egen kong Olav og kronprins Harald, geleidet ned i laboratoriet til NGI for å se nærmere på hva kvikkleire er.

Der sto labsjef Toralv Berre og fortalte om hvordan kvikkleire ble dannet under siste istid for om lag 10 000 år siden da isen begynte å smelte.

Han forklarte om leirpartikler som ble ført med smeltevannet ned mot havet og der ble en del av strandsonen. Saltet fra sjøvannet dannet elektriske ladninger som bandt partiklene i leiren, slik at de små kornene holdt sammen i en stabil gitterstruktur.

Men, etter hvert forsvant isen og landområdene hevet seg. Leiren ble nå liggende over havet, og ferskt grunnvann vasket ut saltet slik at leiren mistet stabilitet.

Slik leire er «kvikk» og kan plutselig kollapse. Dersom kvikkleire blir gravd i eller utsatt for naturlige belastning, blir den på et blunk til en flytende, sølete suppe. Skred av kvikkleire kan bre seg langt utover og gjøre store skader.

I NGIs laboratorium demonstrerte Berre hvor essensielt salt er for kvikkleire.

Internavisen omtaler hans oppvisning slik:

«... ved å røre om en tilsynelatende fast prøve og helte den flytende leire-suppa fra stor høyde. (Dronningen tok ingen sjanser og trakk seg et par skritt tilbake for å unngå eventuell sølesprut.) Forbløffelsen fra gjestene var tydelig da Berre deretter rørte inn salt og leiren ble fast igjen.»

Symbolsk kunnskapsgave om grunnforhold

I The Crown kommer det tydelig fram at de kongelige besøkene ikke nødvendigvis varer så lenge. Stram regi preget også NGI-besøket i 1981, der 30 minutter var satt av i programmet.

Da de adelige var ferdige med kvikkeleire, fikk de et kjapt innblikk i hvordan NGIs kompetanse bidro til å utvikle oljefeltene i Nordsjøen både på britisk og norsk side av midtlinjen.

– I raskt tempo orienterte jeg til slutt om NGIs spesielle apparatur i laboratoriet som gir oss mulighet til å etterligne påkjenningen fra bølgebelastningen mot plattformer fundamentert på havbunn, sier Høeg.

Deretter var det tid for gaveoverrekkelse – en gave som var nøye uttenkt og symbolsk for hvordan grunnforholdene i Nordsjøen er et viktig bindeledd mellom Norge og Storbritannia.

– I krystall fra Hadeland støpte vi inn jordprøver fra Nordsjøen, forteller Høeg.

Og her var ingen ting overlatt til tilfeldighetene. NGIs avdeling for utvikling av nytt utstyr sørget for at det ikke var mulig å se overgangen mellom krystall og jordprøve. Gaven var pakket inn i etui i brunt skinn med gullbokstaver, som innvendig var trukket med burgunder velur.

– Ved siden av prøven var det en dybdeskala og en beskrivelse av de forskjellige jordartene ned til 105 meters dybde under havbunn, sier Høeg.

Hva gir man det britiske kongeparet i gave? NGIs gave var symbolsk for hvordan grunnforholdene i Nordsjøen er et viktig bindeledd mellom Norge og Storbritannia: Jordprøver fra Nordsjøen støpt inn i krystall.
Hva gir man det britiske kongeparet i gave? NGIs gave var symbolsk for hvordan grunnforholdene i Nordsjøen er et viktig bindeledd mellom Norge og Storbritannia: Jordprøver fra Nordsjøen støpt inn i krystall.

Tre gallamiddager

I NGI sin gjestebok er det synlige beviset på det storfine besøket denne maidagen for snart førti år siden. Og for Kaare Høeg var festivitasene slett ikke over.

– Som direktør ble jeg invitert på hele tre gallamiddager i forbindelse med besøket, noe jeg i utgangspunktet syntes var vel mye av det gode. Men som sønnen min Hans på 9 år sa: «Bli med pappa, det kan bli lenge til neste gang.», forteller Høeg, som selv følger tv-dramaet om hvordan livet i det britiske kongehuset i andre halvdel av 1900-tallet kan ha vært.

– Jeg følger serien med stor interesse, sier Kaare Høeg.

Se film fra Rissa-skredet:

Kvikkleireskredet i Rissa, 1978

Den 29. april 1978 ble store deler av bygda Rissa tatt av et kvikkleirskred. En person døde, mens 15 gårdsbruk, to boligeiendommer, en hytte og et grendahus forsvant i leirmassene.

Fem til seks millioner kubikkmeter leire raste ut fra et område på 330 dekar, og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer.

Skredet forårsaket også store materielle skader på tettstedet Leira på motsatt side av innsjøen Botnen, da en tre meter høy flodbølge slo inn over land kort tid etter hovedskredet.

Rissa-skredet ble festet til film av to smalfilmamatører, og brukes fortsatt aktivt i skredforebyggende arbeid og i undervisning.

Powered by Labrador CMS