Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

En nøyaktig visualisering av raset på Byneset gir forskerne verdifull informasjon om hvordan kvikkleire oppfører seg.
En nøyaktig visualisering av raset på Byneset gir forskerne verdifull informasjon om hvordan kvikkleire oppfører seg.

Dataspill skal vise hvordan kvikkleire oppfører seg ved skred

Skredet som gikk på Byneset i Trondheim i 2012 blir nå studert fra alle vinkler. Datasimuleringer skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.

Forskere kjenner fortsatt ikke kvikkleirens egenskaper godt nok til å kunne kartlegge grunnen i Norge og forebygge på en sikker måte.

For å få mer kunnskap har et kvikkleireskred som gikk på Byneset i Trondheim i 2012, full oppmerksomhet i et laboratorium ved NTNU. Gebray Habtu Alene tar doktorgraden ved NTNUs Institutt for bygg og miljøteknikk på arbeider med dette skredet.

Han er godt i gang med sitt bidrag til en ny, digital plattform som visualiserer et kvikkleireskred på usikker grunn.

Skredet på Byneset spredde seg over flere hundre meter ned langs en dal, i 50 meters bredde. Heldigvis gikk det ingen menneskeliv tapt, og ingen hus ble tatt.

Området var kjent for kvikkleire og muligheter for skred, men ingen kunne forutsi når det ville skje og akkurat hvor.

– Alle sider ved skredet blir simulert i datamaskinen, sier stipendiat Gebray Habtu Alene.
– Alle sider ved skredet blir simulert i datamaskinen, sier stipendiat Gebray Habtu Alene.

Nytt verktøy mot kvikkleireskred

– Visualiseringene som forskeren jobber med, vil kunne danne grunnlag som på sikt vil gi oss et nytt verktøy for innsikt i skredutsatte områder, forklarer Vikas Takhur. Han veileder Haptu Alene i doktorgradsarbeidet, og er leder for Institutt for bygg og miljøteknikk.

Visualiseringen av kvikkleireskred vil ha oppbygning som et dataspill.

– I vår verden er dette en ny måte å søke kunnskap på. Tanken er at man kan spille seg til et bedre beslutningsgrunnlag.

Skred-spill basert på data fra virkeligheten

– Det jeg gjør nå er å simulere alle sider ved dette skredet i datamaskinen – mange hundre ganger, forklarer Habtu Alene.

Deretter gjøres simuleringene om til grafikk.

Arbeidet så langt har resultert i en enkel film som viser skredets vei og utbredelse. Dette vil bli til en plattform som skal brukes til å utvikle dataspillet. Der vil man kunne innføre forskjellige risikofaktorer og se hva som skjer på steder det er påvist kvikkleire.

Spillet skal basere seg på virkelige data, realistiske scenarier og simuleringer.

– Denne måten å tenke risikoforebygging og -håndtering på, kan gi større sikkerhet på minst to måter, mener Habtu Alene.

For det første kan spillet hjelpe eksperter til å forstå situasjonen og hva som kommer til å skje under gitte forutsetninger. Det kan bli mulig å minimere effekten et eventuelt kvikkleireskred får på omgivelsene. Kommuneansatte kan for eksempel trene på prosedyrer i virtuell virkelighet på alle mulige scenarier.

For det andre kan det hjelpe dem som ikke har ekspertise til for eksempel å etablere prosedyrer for evakuering.

Unikt og nyttig

I Trondheim er bydelen Bakklandet en knallrød sone for kvikkleire og mulig risiko for kvikkleireskred. Her bor det mange folk, og all bygging, boring og graving er forbudt.

Likevel ønsker både beboere og kommunefolk å vite hva som kan skje om noen likevel begynner å grave, eller hvis tusenårsflommen setter inn.

I dag kan forskere selvsagt regne på det, men hva som faktisk skjer, er umulig å vite. Spillet som er under utvikling, kan bidra med mer kunnskap. Ved for eksempel å legge inn et gravearbeid på et bestemt sted på Bakklandet, og så vil konsekvensene av dette gravingen utspille seg i en film.

– Et slikt verktøy vil være viktig for å kartlegge og risikovurdere områder som kan bli utsatt for flom, rystelser eller andre katastrofer. Kunnskapen kan bidra til tidlig sikring, vurderinger og gode planer for evakuering, forteller NTNU-professor Oddbjørn Bruland som er ekspert på naturkatastrofer.

Mindre kommuner sliter både med kompetanse og kapasitet. Politikere i dag sliter med enorme papirbunker de må gjennom før hvert møte.

– Derfor kan intuitive verktøy, med lav brukerterskel og høy problemforståelse, bli til stor nytte i skredarbeidet både for ingeniører og for beslutningstakerne.

WoWW viser naturfarer som i et spill

Forskingsprosjektet WoWW (World of Wild Waters - gamification of natural hazards) handler om digital historiefortelling og visualisering av naturfarer.

IT-plattformen som er under utvikling skal være et kraftig verktøy for å forstå årsak og virkning av mange forhold og risikofaktorer.

WoWW handler først og fremst om flom, men spilløsningen kan brukes på for eksempel kvikkleireskred, snøras, brann og trafikkulykker. Som i et spill kan brukeren se og oppleve scenarier basert på reelle data.

Powered by Labrador CMS