Grønlandsisen dekker nesten hele Grønland og er den nest største iskappen i verden, med en overflate på rundt 1,7 millioner kvadratkilometer. Bare Antarktis er større.
Hvis all isen på Grønland skulle smelte, vil alle verdenshavene stige med sju meter. Akkurat det skrekkscenarioet trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss for.
Men smelte gjør den, og den vil bidra til høyere havnivå, men ikke på en slik skala. Sannsynligvis holder det med en skolelinjal på 30 centimeter for å måle mulig bidrag fra Grønlandsisen fram mot år 2100.
Stefan Hofer ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo har sammen med andre forskere prøvd å tallfeste akkurat hvor mye ved å ta i bruk de aller nyeste klimamodellene.
– Det viser seg at disse nye modellene er mer følsomme for klimagassutslipp, så de gir mer oppvarming på Grønland enn de forrige, sier Hofer.
– Arktis blir varmere i de nye modellene, og dette betyr at Grønland smelter mer. Hvor mye det smelter, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut i fremtiden.
Stefan Hofer har rettet klimalupen mot Grønland.(Foto: Privat)
Øker fra 10 til 18 centimeter
Alle klimamodeller har scenarioer for ulike nivåer av klimagassutslipp. Slik kan forskerne forutse hva som skjer hvis utslippene ikke går ned og hva som skjer hvis vi klarer å begrense dem i ulik grad.
Med veldig høye utslipp, det vil si hvis alt fortsetter som nå, viste de tidligere modellene at smeltingen på Grønland vil bidra til at havene stiger med omtrent ti centimeter.
– De nye modellene gir 18 centimeter global havnivåstigning innen 2100, sier Hofer.
For middels store utslipp sa de gamle modellene sju centimeter, mens de nye sier ti. For lave utslipp er tallene fem og åtte centimeter.
– Det nye mellomutslippsscenarioet gir like mye havnivåstigning som vi tidligere trodde om høyutslippsscenarioet, sier Hofer.
18 centimeter høres kanskje ikke så veldig truende ut. Med mindre huset eller hytta di står helt nede i strandkanten. Men hvis det samme er tilfelle for Antarktis, vil nok pipa få en annen lyd.
– Antarktis er ti ganger større enn Grønland. De fleste av de skumle tallene kommer fra en slags kollaps i deler av det antarktiske isdekket, sier Hofer.
– Bidraget til global havnivåstigning kan bli tidoblet.
Stefan Hofer på feltarbeid på Grønland i forbindelse med et tidligere forskningsprosjekt.(Foto: Privat)
Retter forstørrelsesglass mot Grønland
Når FNs klimapanel (IPCC) offentliggjør sin sjette rapport i 2022, er det med nye og bedre modeller. Det er disse som nå er brukt på Grønland.
– De nye modellene har mer fysikk, de har bedre representasjon av skyer, de har høyere oppløsning, så de skal i teorien være mer pålitelige, sier Hofer.
Annonse
I alt inneholder Klimapanelets neste rapport 30 klimamodeller. Hofer og kollegaene hans har tatt for seg elleve av dem. Tallene de presenterer, er et gjennomsnitt av utvalgte modellene.
– Det er en viss variasjon mellom de elleve modellene, men den nye modellen med minst smelting har fortsatt mer enn de gamle modellene, sier Hofer.
Selv om de nye sannsynligvis er bedre enn de gamle, er de globale klimamodellene relativt grovkornet. Det må de være for at det i det hele tatt skal være mulig å utføre de enorme utregningene. Hofer har zoomet inn på Grønland for å få et bedre bilde av et mindre område.
– Jeg tror vi er den første gruppen som bruker disse klimamodellene og legger disse dataene inn i en veldig høyoppløselig modell bare for Grønland. Det er på mange måter et forstørrelsesglass, sier Hofer.
Med dette forstørrelsesglasset får de frem detaljer om overflaten på Grønland som forsvinner i de store modellene.
– Du trenger en høyere oppløsning for å beskrive områdene i kantene av iskappen, fordi Grønlandsisen bare smelter langs kantene, sier Hofer.
Nå vil forskerne finne ut hvorfor
Foreløpig har ikke forskerne funnet årsakene til at de nye modellene smelter mer av isen på Grønland.
– Nå må vi finne ut hvorfor det smelter mer. Skyldes det skyer? Skyldes det havstrømmer som er annerledes i de nye modellene? Er det fordi trykket i atmosfæren fungerer på en annen måte?
