Vi har gått på jakt etter svar på hvem som egentlig har bestemt kontinentenes navn.

Hvor kommer kontinentenes navn fra?

SPØR EN FORSKER: Det er ikke bare antallet kontinenter som blir diskutert. For hvor kommer egentlig navnene fra? Vi har spurt en forsker.

Hvis vi blir spurt om hvor mange kontinenter det er, vil de fleste svare «sju»:

Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika, Oseania og Antarktis.

Men det er ikke alle som er enige. For Nord- og Sør-Amerika oppfattes av noen som ett kontinent, Amerika. Og Europa og Asia blir av noen slått sammen til Eurasia.

Det har vært mange diskusjoner om antallet kontinenter i verden, men ikke så mange om hvordan kontinentene fikk navnene sine.

Det er kanskje derfor Chris, en av videnskab.dks lesere har spurt: «Når ble kontinentene første gang omtalt som Europa, Asia, og så videre? Og vet vi hvem som navnga dem?»

Vi har ringt Thomas Funck, seniorforsker ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) for å få svar.

– Det er jo mange ulike teorier – særlig i forhold til de eldre kontinentene. Det gjør det litt uhåndterlig, sier han.

Europa

– La oss begynne med Europa, sier Funck.

Ordet «Europa» er veldig gammelt. Derfor finnes det også mange ulike teorier, understreker han.

«Europa» går tilbake til det gamle Hellas, for grekerne hadde en fønikisk prinsesse som het Europa, og derfor er det sannsynlig at navnet stammer fra henne.

En annen teori er at Europa er basert på det akkadiske ordet erebu. Akkadisk er det eldst belagte semittiske språket. I antikken ble det brukt av assyrerne og babylonierne i Mesopotamia, altså dagens Irak.

Erebu betyr «å sette seg i vest» fordi Europa lå vest for Asia, et annet kontinent.

– I Hellas og Midtøsten var det ett kontinent mot vest (Europa) der solen gikk ned, og ett mot øst (Asia) der solen sto opp, sier Funck.

Asia

Det fører oss videre til Asia. For også Asia kommer fra gresk. Ifølge den samme teorien som antyder at Europa kommer fra akkadisk, kommer Asia fra assu, et akkadisk ord for «å stå opp».

– Det gir god mening når man ser hvor Hellas og Midtøsten ligger. Hvis de så mot øst, var det Asia, der solen gikk opp, mens solen gikk ned mot vest, der Europa ligger, sier Funck.

Afrika

– Innen romernes område finnes det en stamme, rundt dagens Tunisia, som heter afri, som kanskje kommer fra det fønikiske ordet afar, som betyr støv. Så det kan være at navnet kommer derfra, fra stammen i området, forteller Funck.

– På latin betyr aprica «solrik», og det greske aphrike betyr «uten kulde». Afrika er jo rimelig varmt sett med våre øyne. Kanskje det også kan spille inn.

Amerika

Amerika dekker to kontinenter, Nord- og Sør-Amerika.

Det bodde mennesker i Amerika i titusenvis av år før det fikk sitt navn. Ulike grupper av urfolk hadde funnet på sine egne navn til landmassene sine før europeerne kom. Ett av de mest populære navn er Turtle Island, et navn for Nord-Amerika.

Så når oppsto navnet Amerika?

Jo, Christopher Columbus seilte mot vest da han var på jakt etter en vestlig vei mot India og Kina. Men han var ikke klar over at han fant et nytt kontinent, så det var ikke ham som fant opp navnet.

– Det italienske kjøpmannen Amerigo Vespucci, som reiste til den «nye verden» i 1501, innså at Columbus ikke hadde kommet fram til India, slik at han ble overbevist om han hadde funnet et nytt kontinent, sier Funck.

Men heller ikke han fant opp navnet.

– Det var en tysk kartograf, Martin Waldseemüller, som bestemte seg for å kalle opp kontinentet etter Amerigo Vespucci. Han som oppdaget at det var et kontinent, sier Funck.

Den tyske kartografen bestemte altså å gi æren for denne «oppdagelsen» til den italienske kjøpmannen, så da han tegnet kartet sitt over kontinentet, kalte han de to kontinentene for Nord- og Sør-Amerika, noe som er en latinisering av Amerigo.

Hvor mange kontinenter finnes det?

En annen diskusjon er hvor mange kontinenter det egentlig finnes?

Mange mener at det er sju kontinenter. Men i andre land lærer de at kloden har fire, fem eller seks kontinenter.

Men tilbake til navnene. Vi har fortsatt ikke vært innom Australia og Antarktis.

Australia og Antarktis

Romerne hadde en teori om at det eksisterte enda et kontinent mot sør. Det kalte de for «terra australis incognito», altså «ukjent land i sør».

Den første personen fra Europa som faktisk seilte sørover og fant et land som kanskje kunne passe til denne beskrivelsen, var den nederlandske oppdagelsesreisende Willem Janszoon, som dro dit i 1606.

Tiår senere – i 1644 – fikk kontinentet navnet Ny Nederland.

Akkurat som med Amerika fant han et område som allerede var bebodd av mange mennesker, australske urfolk. Men de ble oversett – akkurat som i Amerika. Faktisk var ikke nederlenderne spesielt interessert i Ny Nederland.

Men da den britiske oppdagelsesreisende James Cook i 1770-årene seilte til kontinentet, bestemte han seg for å gjøre krav på hele østkysten for England.

Det var imidlertid i begynnelsen av 1800-tallet en annen brite, Matthew Flinders, foreslo å endre navnet på den østlige halvparten av landet til Australia.

– Han kalte den østlige delen for «Australia» fordi han mente det ikke fantes noe lenger mot sør, sier Thomas Funck.

Britene koloniserte kontinentet, og «Australia» ble navnet på alt sammen. På det tidspunktet trodde mange at Australia var det sørligste kontinentet i verden.

Men det var det ikke, viste det seg da Antarktis ble oppdaget.

– Men da var navnet Australia opptatt, sier Funck. Han forklarer at det først var i 1880-årene at den skotske kartografen John George Bartholomew produserte et kart som ga kontinentet det moderne navnet Antarktis.

– Ordet stammer fra kombinasjonen av «anti» og «Arktis», og Arktis kan spores tilbake til det greske arktos: «bjørn». Men hvorfor ble Arktis oppkalt etter en bjørn? På grunn av stjernebildet Ursa Major, den store bjørnen som kan ses på den nordlige himmelen, sier Funck.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS