Etter det kraftige jordskjelvet i Kina i 2008 oppsto det en diskusjon om det var Zipingpu-demningen som satte det i gang. Kinesiske forskere mener nei.
ÓluvaEllingsgaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Zipingpu-demningen nær Dujiangyan. (Foto: Alex He Di/Wikimedia Commons, se lisens her)
Om jordskjelvet
Jordskjelvet startet kl. 8.28 norsk tid 12. mai 2008. Det målte 7,9 på Richters skala.
Zipingpu ligger bare 500 meter fra forkastningen og 5,5 kilometer fra episenteret.
Mer enn 80.000 mennesker ble drept. 15 millioner mennesker ble evakuert, og 5 millioner mennesker ble hjemløse.
Kilde: Wikipedia
Tektonisk aktivitet i Wenchuan-området
Wenchuan-området har ikke vært rammet av jordskjelv de siste 1000-2000 årene.
Det kan indikere at det store og tunge reservoaret kan ha påvirket den allerede ustabile undergrunnen på en slik måte at det kan ha utløst et skjelv.
Selv om Wenchuan-området ligger langt fra India, er det kanskje likevel der forklaringen til skjelvet finnes.
Den indiske platen beveger seg nemlig nordover, og dette er blant annet en forklaring på hvorfor Himalaya-fjellkjeden ligger der den ligger.
Dette gjør at hele området er tektonisk aktivt, noe som noen ganger resulterer i gnisninger og bevegelser i forkastningen, noe som forårsaker jordskjelv.
To kategorier av RTS-utløste skjelv
RTS-utløste skjelv (RTS står for Reservoir-Triggered Seismicity) kan deles i to kategorier. Den ene er de som ikke utløses av tektonisk aktivitet, men i stedet har forbindelse med for eksempel karstdannede huler eller gruver.
Disse jordskjelvene er sjelden større enn 3-4 på Richters skala.
Den andre kategorien omfatter de som har en forbindelse til tektonikk og kan utløses av for eksempel vannreservoarer som Zipingpu.
Det sterkeste registrerte jordskjelvet av denne typen fant sted i Koyna i Øst-India og målte 6,3 på Richters skala. Det er denne kategorien av RTS-utløste jordskjelv som er den største utfordringen for vannreservoar-ingeniører.
Visste du
Karstlandskap er et landskap hvor kalkssteinunderlaget når fram til overflaten og blir omformet av blant annet rennende vann.
Elver har ofte underjordiske løp. Et slikt landskap finnes mange steder i verden, blant annet på Ölands alvar og i landsdelen Karst i Jugoslavia (østlige del av Istria).
Et kraftig jordskjelv rammet Wenchuan-provinsen i det vestlige Kina 12. mai 2008 og drepte over 80 000 mennesker.
Deretter oppsto det en diskusjon om det var demningen Zipingpu og det 900 millioner tonn tunge reservoaret som var skyldt i skjelvet eller ikke.
Ifølge Science News var kinesiske forskere den gangen ganske tause, mens diskusjonen foregikk for fullt i forskningsverdenen.
Nå har kinesiske ingeniører, med strukturingeniør Chen Houqun fra The China Institute of Water Resources and Hydropower Institute i spissen, endelig en klar melding: De tror ikke at Zipingpu-demningen satte i gang jordskjelvet.
Ingeniørene mener at timingen var en tilfeldighet. De argumenterer med en sammenlignende studie hvor de har sett på fire jordskjelv som er utløst av reservoarpåvirkning.
Argumentene er publisert i International Water Power and Dam Construction.
Reservoar kan utløse jordskjelv
Det kan kanskje virke underlig at et reservoar overhodet kan utløse jordskjelv. Men det henger sammen med at det vannet som er i reservoaret kan gjøre en forkastning svakere ved å motarbeide det presset som holder den sammen.
En forkastning er en forskyvning eller et brudd i jorden.
Samtidig presser den ekstra belastningen fra det tunge reservoaret så mye på forkastningen at det kan resultere i et jordskjelv.
Denne typen skjelv har man kunnet registrere i mange år. De blir kalt for Reservoir-Triggered Seismicity (RTS).
Den kinesiske argumentasjonen
De kinesiske ingeniørene har fire hovedargumenter for at dette ikke var tilfellet ved Wenchuan-jordskjelvet.
For det første er det styrken på jordskjelvet. De fire RTS-utløste jordskjelvene som forskerne sammenligner med i studien, hadde alle en styrke på omkring 6 på Richters skala, noe som er betydelig mindre enn Wenchuan-jordskjelvet, som målte 7,9.
Det neste argumentet er at Zipingpu-reservoaret ligger på en forkastningsform som skapes når kontinentplater trykkes sammen
Når jordskorpedelene trykkes sammen, skapes en hel del stress, inntil den ene delen glir i forhold til den andre – i dette tilfellet inn over den andre.
Den underliggende delen av forkastningssonen kalles for fotveggen, og er den mest stabile delen av de to. Og det er denne mer stabile delen av forkastningen vekten til Zipingpu-reservoaret hviler på.
Annonse
Det tredje argument er at de ikke finner det realistisk at reservoaret kan være årsaken til en skjelv som ble utløst så dypt som 18,8 kilometer.
Zipingpu-dammen nord for Dujiangyan. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)
Det fjerde argumentet er at en fellesnevner for de fire RTS-utløste skjelvene har vist seg å være en rekke små rystelser under vannpåfyllingen i reservoaret bak demningen like før selve jordskjelvet.
Denne typen små rystelser ble også registrert under påfyllingen av Zipingpu-reservoaret, men registreringen av disse var blitt normal igjen 13 måneder før selve jordskjelvet i Whenchuan.
Motargumentasjon fra seismologer
Men det er noen fagfolk som ikke er overbevist. Problemet er først og fremst de fire jordskjelvene som de kinesiske forskerne har brukt i deres sammenlignende studie. Whenchuan passer ikke – ifølge forskerne selv – inn i RTS-mønsteret.
«Hvilket mønster snakker vi om,» spør seismolog Ross Stein fra U.S. Geological Survey i Menlo Park, California, i en pressemelding fra Science News.
Han hevder at resultatene i stedet viser hvor forskjellig seismisk aktivitet påvirkes av vannreservoarer, og hvor lite man faktisk vet om prosessen.
«Selv om skjelv etter RTS viser seg relativt tett på jordskorpen, så er det også eksempler på RTS-utløste jordskjelv i en dybde på 18 kilometer, og det er også eksempler på RTS-utløste skjelv fra en region med samme type forkastning som den vi finner i Whenchuan,», tilføyer seismolog Arthur McGarr, også fra U.S Geological Survey.
