[gallery:1]

Det hele handler om et lite mysterium i et avsidesliggende område nord i Atacama, angivelig den tørreste ørkenen i verden.

På dette stedet er sanda strødd med steinblokker som en gang i tida må ha løsnet fra åsene bakenfor. Geologen Jay Quade og kollegaene hans hadde kjørt forbi denne steinete sletta før, uten å legge merke til noe spesielt.

Men så råket altså Quade ut for et leit tilfelle av magesjau som gjorde det nødvendig å stoppe. Kollegaene hadde ruslet avsted for å kikke på landskapet, mens den tarmtrøblede geologen søkte tilflukt for sola i skyggen fra bilen.

Det var da han la merke til den forunderlige formen på kampesteinene i nærheten: De så ut til å være slipt helt glatte rundt sidene. Men hvordan i all verden hadde det gått til?

Steinene ligger jo på et sted hvor vann – naturens universalslipemiddel – er nærmest totalfraværende.

Jordskjelv

Den eneste muligheten Quade kunne komme på, var jordskjelv. Den seismiske aktiviteten i området må opp igjennom åra har ristet steinene slik at de sliper ned sidene på hverandre, tenkte han.

Men hvordan kunne han finne ut om hypotesen var noe tess?

Det hele ordet seg av seg selv, på en ny tur i det ensomme ørkenområdet.

Mens Quade sto på toppen av en av steinene og grublet over mysteriet, ble sletta grundig ristet av et jordskjelv med styrke 5,3 på Richters skala. Og fra hele området gjallet lyden av steiner som malte mot hverandre.

- Det var en voldsom lyd, som klapringen fra tusenvis av små hammere, sier Quade, som ellers innrømmer at han hadde sitt fulle hyre med å surfe rundt på steinen han stod på.

- Jeg var redd jeg skulle falle av og bli knust, sier han i en pressemelding fra The Geological Society of America.

100 000 timer skumping

Det beleilige jordskjelvet har uansett overbevist Quade om at hypotesen hans er riktig.

Analyser av overflata på toppen av kampesteinene antyder at de har ligget der i sanda i én til to millioner år. Gjennomsnittlig hver fjerde måned sørger et jordskjelv for at steinblokkene skrangler rundt hverandre slik Quade opplevde.

Det betyr at hver av steinene antageligvis har tilbragt hele 50 000 til 100 000 timer med skumping og risting. Det er nok til å forklare kampesteinenes godt slepne mageparti, i tillegg til den litt rare plasseringa utover sletta.

- Jeg var bare forbløffet da dette jordskjelvet kom og viste oss hvordan det virket, sier Quade, som nylig presenterte oppdagelsen på det årlige møtet i The Geological Society of America i Minniapolis.

Forskeren tror også at vi kan snuble over slike fenomener andre steder, til og med utenfor jorda. Kanskje seismisk aktivitet fra meteornedslag kan ha skapt lignende steinsletter på vår naboplanet?

- Jeg ville spå at slike gjenger av kampesteiner kan bli funnet på Mars også, hvis folk leter etter dem.

Referanse:

Seismicity and the strange rubbing boulders of the Atacama Desert, Northern Chile,
J. Quade, P. W. Reiners, C. J. Placzek, A. Matmon, K. Murray, M. Pepper, GSA Annual Meeting in Minniapolis, 9.-12. oktober 2011.