Et gigantisk, 650 millioner år gammelt undervannsrev er oppdaget sør i Australia. Revet er det eneste i verden fra denne tidsperioden, og forskerne tror det inneholder fossiler av organismer som kan vise seg å være de eldste former for primitivt dyreliv hittil funnet på jorda.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Revet ligger på det som for 650 millioner år siden var Australias østkyst, da resten av kontinentet var dekket av vann. Illustrasjon: University of Melbourne"
Revet er ikke dannet av korall, men av andre mer komplekse organismer som hittil har vært ukjente.
Revet - som nå ligger på land - var over en kilometer høyt, altså ti ganger så høyt som det berømte Great Barrier Reef utenfor Australias østkyst.
Bygget opp av hittil ukjente organismer
- Det som er så interessant med denne oppdagelsen, er at dette faktisk er et rev. Det har aldri før blitt funnet rev fra denne tidsperioden.
- De fleste strukturer som er blitt funnet fra denne tidsperioden er såkalte carbonate mounds, eller hauger av karbonmateriale, sier Estee Woon, doktorgradsstudent ved School of Earth Sciences ved University of Melbourne.
Hun er med på feltarbeidet i Flinders Ranges, hvor revet ble oppdaget.
Disse haugene er bygget opp av stromatolitter - kalkvekster som er dannet av algematter og cyanbakterier som levde på havbunnen, og der festet det seg alger som dannet revliknende strukturer.
- Men disse haugene er vanligvis bare rundt et par meter høye, og stromatolittene er ikke sterke nok til å bære strukturer så høye som det revet vi har funnet. Dette revet er ikke bare bygget opp av stromatolitter, men også av andre organismer som vi fremdeles ikke har identifisert, sier Woon til forskning.no.
Identifisert med fly- og satelittbilder
- De siste årene har satelitt- og flyfototeknologien blitt såpass god at vi kunne se at det definitivt var noe der ute.Vi tok noen prøver, åpnet dem opp og studerte hva de var laget av. Da ble det klart at dette var revmateriale, sier Woon.
"Forskerne mener å ha funnet fossiler av hittil ukjente organismer. Foto: University of Melbourne"
Forskerne refererer til revet som Oodnamitarevet, siden det ligger i nærheten av en gammel boplass som heter Oodnamitahytta.
Det ligger ved fjellkjeden Flinders Ranges sør i landet, som for 650 millioner år siden lå på Australias østkyst, da resten av kontinentet var dekket av vann.
Teorien om snøballjorda
Funnet av det urgamle revet er særlig interessant fordi revet også eksisterte i en tropisk periode på mellom fem og ti millioner år, i mellom de to istidene som utgjorde den såkalte Snowball Earth - eller snøballjorda.
Snøballjorda er en hypotese som sier at jorda gikk igjennom to istider hvor all landmasse, og også havene, var dekket av flere kilometer med is.
Den første istiden ble avbrutt av vulkansk aktivitet som slapp ut enorme mengder karbondioksid, dannet drivhuseffekt og så satte i gang en varmere tidsperiode.
Annonse
Etterhvert blir karbondioksidet brukt opp av levende organismer og vi får en isstid igjen.
Revet er en kilometer høyt
På grunn av bevegelsene i de australske tektoniske platene står revet nå 90 grader oppover i forhold til hvordan det en gang lå.
Det har gjort at man kan se hele revets dybde på over en kilometer, helt fra der det var rett under havoverflaten ned til dypvannsseksjonen.
"Selv om revet er over en kilometer høyt og den synlige delen er over tyve kilometer langt, er det vanskelig å se med det blotte øyet. Studier av fly- og satellitbilder måtte til. Foto: University of Melburne"
- Den synlige delen av revet er omtrent tyve kilometer langt, noe som gir et inntrykk av hvor enormt det er. Det gjør også at man kan kjøre langs revet og se millioner av års geologisk historie på bare noen minutter, sier Woon.
Dette sparer forskerne for dyre borre- og graveprosjekter som kan være skadelige for terrenget.
- Kan fortelle oss mye om evolusjon
Woon sier at det går imot konvensjonell tenkning å si at det fantes revstrukturer på denne tiden, og at fossilene kan fortelle oss mye om evolusjonen av komplekse organismer som levde da.
- Ingen har funnet fossiler fra denne tidsperioden før. Vi håper at etter vi har kartlagt, studert og beskrevet disse, så vil folk rundt i verden også finne slike fossiler, ettersom de vet hva de skal se etter, sier Woon.
- Vi prøver nå å finne ut hva slags organismer dette egentlig er. De foreløpige studiene viser at de er ganske komplekse livsformer, og ganske store også – opp til flere centimeter lange.
Under denne perioden, som varte fra 750 til 550 millioner år siden, er teorien at store deler av jorda dekket av is, også i tropiske områder og rundt ekvator.
Annonse
Denne overgangen fra istid til tropisk klima, og så tilbake til istid igjen, representerer en av de mest voldsomme tidsperiodene i jordas klima.
I denne perioden dukket også noen av de første primitive livsformene opp.
Funnet er også svært interessant sett med klimaforskerøyne, da revet kan gi viktig informasjon om hva som skjedde i havet under de ekstreme forholdene for 650 millioner år siden.
Spor etter snøballjorda i Norge
Johan Petter Nystuen er professor i geologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
Han sier at funnet i Australia kan være svært interessant fordi det er muligheter for å finne hele fossiler av livsformer fra denne tiden. Hittil har det bare blitt funnet avtrykk av disse dyra.
- Vi har også avsetninger fra denne istidsperioden i Hedmark. Der er det store forekomster av forstenede morener som er fra samme tidsrom, cirka 630 millioner år tilbake, sier Nystuen til forskning.no.
"Teorien om snøballjorda sier at både kontinentene og havene våre har vært dekket av flere kilometer med is. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- I Finnmark har vi to nivåer med slike glasiale avsetninger. Det betyr at det har vært to istider, og også isrikt i mellom. Disse avsetningene kan være fra en snøballjord-periode.
Men Nystuen forklarer at teorien om snøballjorda er svært omstridt. Han sier at det første problemet med hypotesen er at det er vanskelig å forklare hvordan disse verdensomspennende istidene startet.
- Svært vanskelig å bevise
Hypotesen sier at på denne tiden, for rundt 650 millioner år siden, så lå alle kontinentene på lave breddegrader nær ekvator. Men dette er svært vanskelig å bevise, sier Nystuen.
Annonse
- Det er et stort usikkerhetsmoment. For det andre er det usikkert hvorvidt disse istidsavsetningene vi i dag finner spredt over store deler av jordkloden virkelig er samtidige og tilhører samme istid, sier han.
I mellomtiden kan også kontinentene ha drevet fra hverandre, og det gjør det enda vanskeligere å bevise en snøballjord. Det er ikke sikkert de lå ved ekvator, men kanskje ved femti eller seksti grader nord eller sør.
Nystuen forteller at det i dag pågår storstilt forskning for å datert disse gamle istidene så godt som mulig, for å rekonstruere hvor kontinentene lå til bestemte tidspunkter.
- Det foregår ikke minst forskning for å finne ut hvilke organismer som levde i dette tidsrommet her, både under og mellom istidene, sier han.
- Derfor kan funnet i Australia være et stort gjennombrudd, da forskere aldri før har kunnet studere hele fossiler av disse organismene.
