Er du dommedagstenker med litt mer enn normal interesse for gamle mayakalendere? Slapp av bitte litt mer. 2012 ser i det minste ikke ut til å ha noen supervulkan på lur.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
Dommedager er meldt før. Til nå har de kommet og gått uten videre dikkedarer, og det er vel ikke store grunnen til å tro at noe annet skulle skje på den siste datoen i Mayaenes lange kalender.
Likevel florerer 21. desember 2012 i dommedagsfora på nettet. Og er man først ute etter verdens ende, finnes det faktisk flust av noenlunde realistiske (om enn ikke alltid så sannsynlige) måter det kan foregå på.
En av de mer omtalte scenarioene er et supervulkanutbrudd.
Dette har skjedd før, med mye død og fordervelse. Men nå er romfartsorganisasjonen NASA på bana med litt beroligende statistikk for anledningen:
Sannsynligheten for en slik kjempeutblåsning i 2012 er heller minimal.
Ingen tegn
Riktignok er det ikke mulig å spå akkurat når et gigantutbrudd vil komme. Men geologene holder nøye oppsyn med de vulkansk aktive områdene i verden. Så langt er det absolutt ingen tegn til at et superutbrudd er i emninga noe sted, skriver NASA.
I tillegg kan det være et poeng å huske hvor ufattelig sjeldne slike hendelser er.
Den siste skjedde på New Zealand for 26 000 år siden. Før det gikk Mount Toba på Sumatra av for 74 000 år siden. Forskerne har funnet restene av rundt 50 slike katastrofale utbrudd på kloden.
Men da ei gruppe forskere regnet på hvor lang tid det gikk mellom hvert supervulkanutbrudd, kom de til at det i gjennomsnittlig har vært 1,4 episoder per million år.
Kjempekatastrofe
Det er altså ingen grunn til å tro at en global vulkankatastrofe skal redde deg fra neste års baksmell på skatten. Eller noen av de andre hundre åra framover for den saks skyld.
Men når utbruddet først smeller av, en eller annen gang i framtida, blir det nok skikkelig spektakulært.
Da Mount Toba gikk til himmels for 74 000 år siden fosset ufattelige 2 800 kubikkilometer magma utover overflata. Til sammenligning slapp rundt 12 kubikkilometer ut ved vår tids største utbrudd på Krakatau i 1883.
I tillegg regnet et tykt lag med aske ned over hele Sør-Asia, skriver NASA.
Når noe slikt skjer igjen vil konsekvensene herje hele kloden i årevis etterpå. Men risikoen for at vi som lever i dag skal rekke å oppleve en sånn katastrofe er altså minimal.
Oddsen er nok at vi dør av fedme og hjerteinfarkt lenge før det.
