Glem glødende lava. Det er lynkjappe strømmer av gloheit gass som er den virkelige faren ved vulkanutbrudd. Men dødsflommen kan avledes, kanskje av så lite som et lukket vindu.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lyst på sommerhus i Italia? I så fall kan det være en idé å tenke på hvor du kjøper. Velger du en fin skråning nær Napoli, kan du i verste fall bli offer i ett av naturens dødelige raserianfall: vulkanutbrudd på Vesuv.
Et utbrudd på Vesuv kan nemlig ta like mange liv som den indonesiske tsunamien, skriver news@nature. I følge den britiske eksperten Peter Baxter er den italienske vulkanen faktisk ett av de største problemene Europa står overfor.
Baxter er medlem av det europeiske prosjektet Exploris, som jobber med å vurdere hvilke farer Vesuv og andre vulkaner utgjør for folk i nærheten. Og ikke minst hvordan vi kan redde oss unna. Det er nemlig ikke bare å løpe, når en strøm av glødende gass kommer mot deg i 100 kilometer i timen.
Dødelig gasskred
Når en vulkan smeller av, kan det sprute mye rart opp av åpningen. Svære steiner kan sendes i været sammen med svart røyk, og rødglødende lava kan velte nedover fjellsidene. Men det desidert dødeligste av alle vulkanske fenomener, er pyroklastiske strømmer.
Disse er laget av en brennvarm blanding av gasser, støv og steinbiter som raser nedover fra vulkanen som et snøskred. Farten kan godt komme opp i 100 kilometer i timen, og temperaturen inne i strømmen kan være flere hundre grader.
Det var nettopp pyroklastiske flommer som ble nådestøtet for den italienske byen Pompeii, som ble begravd av Vesuvs utbrudd i år 79. Slike strømmer traff også flere landsbyer på den karibiske øya Montserrat i 1997. I ettertid kunne ødeleggelsene fortelle en hel del om hvordan de glødende skredene virket.
Inn og ut av vinduer
- Denne vulkanske flommen var ikke det turbulente kaoset som ofte forventes, sier Baxter til Nature.
- Trykket av den varme gassen var overraskende lavt, og den gjorde mest skade ved å entre hus igjennom åpne vinduer og dører.
Forskerne sammenligner strømmene med vindflager, som feier inn igjennom ett vindu og ut av et annet. Dermed kan mye gjøres bare ved å stenge vinduer og dører. Kanskje folk kan klare seg, ved å gjemme seg i et hjørne?
Den nye kunnskapen kan nok bli nyttig der mennesker forsøker å forberede seg på kommende katastrofer.
Italias skumrende kjempe
I Napoli er Vesuv en grunn til evig bekymring. Siden Pompeii ble begravd har vulkanen hatt flere titalls utbrudd. I år 472 skal aske ha regnet ned så langt unna som i Konstantinopel. I 1631 tok et utbrudd livet av rundt 4 000 mennesker, og så sent som i 1944 fyrte fjellet av en kraftig salve.
Siden den gangen har Vesuv tatt en uvanlig lang lur, men italienerne har ingen tro på at kjempen har sluknet for godt. Vulkanen er beryktet for sine voldsomme overraskelsesutbrudd, og byene i nedslagsområdene har evakueringsplaner for å få folk i sikkerhet neste gang det smeller.
Men det vil ta minst fem dager å rydde faresonen, og pyroklastiske strømmer kan komme før folk er i sikkerhet. Derfor tror Baxter og kollegaene at liv kan reddes med varmebestandige deksler foran dører og vinduer.
Og om du tilfeldigvis skulle være ved det nye feriehuset i skråningen når uhellet er ute, vet du altså at det antagelig er best å være inne.
Referanser:
Annonse
P. J. Baxter, et al., *The impacts of pyroclastic surges on buildings at the eruption of the Soufrière Hills volcano, Montserrat*, Bulletin of Volcanology, vol. 67, nr 4, s. 292 - 313.
