Spørsmålet dukket opp en natt i romjulen, passende nok under en nesten full måne. Tenk om den store lysende kula vi er så vant til å se på himmelen ikke hadde vært der? Hvordan ville verden vært da?

Noen konsekvenser er lette å tenke seg: Neil Armstrongs liv ville ha forløpt fullstendig annerledes. Audrey Hepburn ville ikke sittet med gitaren på en trapp og spilt ”Moon River” i filmen Breakfast at Tiffany’s. Og myten om varulver ville ikke eksistert – i hvert fall ikke i den formen vi kjenner den i dag.

Det ville også vært mørkere om natta.

Men hva med de mer omfattende konsekvensene for jorda som en helhet?

Vi tok kontakt med Kaare Aksnes, professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo for å få svar på den delen.

– Kort fortalt ville vi hatt mindre tidevannsforskjeller, kortere døgn og et mer ekstremt klima, sier han.

Halvert tidevann

Månens gravitasjon trekker til seg den siden av jorda som vender mot månen sterkere enn jordsenteret, og jordsenteret tiltrekkes på sin side sterkere enn den andre siden av jorda. Derfor vil vannet i havene bule ut i en tidevannsbølge på begge sider av planeten vår.

På grunn av jordrotasjonen får vi dermed høyvann to ganger i døgnet, etterfulgt av lavvann omtrent seks timer senere.

– Uten månen hadde det vært langt mindre flo og fjære. Det hadde fortsatt vært noe, for sola har også en tidevannsvirkning, men den er bare omtrent halvparten så stor som månens, forklarer Aksnes.

Sola er mye større, men også mye lengre borte enn månen. Til tross for at sola trekker mer på havene enn månen gjør, er likevel forskjellen mellom tiltrekningen på jordas forside og bakside mindre for sola enn for månen, og det er denne forskjellen som bestemmer høyden på tidevannsbølgen.

Kortere arbeidsdag

Det at havene trekkes mot månen, påvirker ikke bare vannstanden langs kysten. Også jordas rotasjon sakkes ned gjennom det som kalles tidevannsfriksjon.

Tidevannsbølgens forflytning gjennom havet og dens tiltrekning mot månen fungerer som en bremsekloss på jordas rotasjon, og sakte men sikkert øker døgnets lengde.

– Det er ikke en voldsom brems det er snakk om - rundt to sekunder på 100 000 år. Men 100 000 år er jo veldig kort i kosmisk skala. Så jorda ville spunnet mye raskere, og dermed ville døgnet vært flere timer kortere, dersom månen ikke hadde eksistert, sier Aksnes.

Det er noe å drømme om, for de som ønsker seg en kortere arbeidsdag.

Månen er vår slegge

Kanskje den viktigste effekten månen har, er at den stabiliserer jordrotasjonen. Når jorda roterer, vingler den litt frem og tilbake på aksen, på samme måte som at en snurrebass ikke snurrer loddrett på bordet. Uten månen hadde denne vinglingen imidlertid vært langt større.

– Den koblingen mellom spinn og bane som dette handler om er veldig komplisert, men litt forenklet kan du sammenligne det med en sleggekaster, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

– Mens sleggekasteren spinner før han skal kaste, kan han omtrent stå på en knappenål uten å bevege seg. Men i det øyeblikket han slipper slegga, kreves det gjerne et par skritt og litt veiving med armene for at han ikke skal vippe over og falle.

Selv om det er noen forskjeller mellom jord-måne-systemet og sleggekasteren, for eksempel at slegga og kasteren spinner like fort, mens Jorda og Månen ikke gjør det, er resultatet det samme:

Månen sikrer at Jorda ikke vipper voldsomt mens den snurrer.

Nordpolen i Kongo

– Dersom månen ikke hadde vært der, ville jordaksen “nikket” mer, med potensielt sterke klimatiske påvirkninger, forteller Aksnes. 

Uten månen som stabilisator, kunne jorda for eksempel iblant tippet helt over og ligget på siden. Det ville gitt ekstremt store forskjeller i temperatur og dagslys gjennom året.

Til andre tider ville jorda stått rett opp og ned, slik at natt og dag ville bli nøyaktig like lange hele året - uten årstider.

– Det ville nok i perioder vært mer ekstremvær, og større forskjell på vinter og sommer. Et godt eksempel er Mars, som ikke har noen stor måne til å stabilisere seg, og som derfor vipper mye mer. Klimaet og atmosfæren der har gjennomgått enormt store forandringer over mange millioner år. Noe lignende ville vi kanskje sett her, sier Aksnes.

På Mars vipper aksen så mye at den isen som nå er på polene iblant har beveget seg helt ned mot ekvator. Et lignende scenario her hos oss, med store deler av Afrika dekket av is med ujevne mellomrom, hadde ikke vært spesielt gunstig.

Månen og mensen har ingen sammenheng

For kvinner kan det se ut som at dette spørsmålet har enda en dimensjon, for vi – som tidevannet – er bundet i en månedlig syklus. Henger menstruasjonssyklusen faktisk sammen med månen, eller varer de to like lenge ved en tilfeldighet? Det kalles jo tross alt den månedlige.

Britt Ingjerd Nesheim er professor og lege i obstetrikk og gynekologi ved Universitetet i Oslo, og kan fortelle at sammenfallet kun skyldes tilfeldigheter.

– Det er nok ingen sammenheng mellom menstruasjonssyklusen og månen, det er en ren tilfeldighet at de er omtrent like lange, sier hun.

– Det har vært gjort noen undersøkelser for å sjekke om noen av mytene om månens påvirkning på oss stemmer. For eksempel har man trodd at det har vært flere fødsler ved fullmåne enn ellers, men det viser seg at det ikke er noe hold i det heller.

I tidligere tider ble galskap også knyttet til månen. Tanken var at siden hjernen består av rundt 80 prosent vann, vil månen forstyrre vannbalansen i hodet – på samme måte som med tidevannet – og forårsake det som ble kalt månesyke.

Ei heller der har forskningen noensinne funnet håndfaste bevis for at myten stemmer.

Ville overlevd også uten månen

En verden der månen aldri ble skapt, ville altså sett ganske annerledes ut – men det kan se ut til at det i hvert fall ikke ville vært så drastisk annerledes at vi mennesker aldri hadde sett dagens lys.

Et annet spørsmål er hva som ville skjedd om månen skulle finne på å forlate oss i morgen. Ville vi overlevd det?

– Ja, det ville vel ikke skje noe drastisk, for månen vil jo aldri forsvinne momentant. Den ville seget langsomt utover, og til slutt blitt borte. Nå er det heller ingenting som tyder på at vi vil miste månen, så det er jo et rent hypotetisk spørsmål, beroliger Aksnes.

Månen er faktisk på vei bort fra oss, med en fart på nesten fire centimeter per år. Verken tidevannet eller døgnets lengde er spesielt essensielle for vår overlevelse, så det viktigste å finne ut er hvordan jordakseendringene ville påvirket oss.

– Jeg vil tro at jorda fremdeles ville være levelig, selv med større endringer i aksen. Jorda kan sammenlignes med en snurrebass, som i kraft av rotasjonen er nokså stabil. Selv uten en stabiliserende måne, ville det ta lang tid før jordaksens helning hadde endret seg mye, påpeker han.

– Om man ser på for eksempel den vanlige levetiden til sivilisasjoner, på rundt noen tusen år, så ville endringene vært så langsomme at det neppe ville utgjort noen særlig forskjell for oss.

Om du allikevel bekymrer deg for hva som kommer til å skje etter hvert som månen fjerner seg mer og mer, er det bare å ta det med ro. Innen vi får noen merkbare konsekvenser av den vandringen, kommer nemlig sola til å bli en rød kjempe, og svelge hele jordkloden.

Problem solved.