Ved hjelp av erosjon sliper elvene ned landskapet, og danner kløfter og daler. Men nå har forskere funnet elven som reiste et fjell.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Elven, som på merkelig vis har reist et 7700 meter høyt “monument” over seg selv, er Yarlung Tsangpo River i Himalaya.
"Elva renner fra den venstre siden av bildet, under midten, og krysser bildet mot nordøst, mot øverste høyre hjørne. Så gjør den en krapp sving, og fortsetter sin ferd sørover, på bildets høyre side. Den krappe svingen går rundt fjelltoppen Namche Barwa, oppe i høyre hjørne."
På en svært sjelden måte har elveerosjonen, klimaet og jordplatene virket sammen, går det fram av studien som er publisert i Geological Society of America Bulletin.
En av de villeste
Hvis det først var en elv som skulle klare den usannsynlige oppgaven å reise et fjell, måtte det nettopp være Yarlung Tsangpo River.
Med et fall på hele 3000 høydemeter er den en av verdens villeste. Fallet er for eksemepl dobbelt så stort som for mektige Mississippi River, samtidig som elven i Himalaya bare er halvparten så lang.
Den voldsomme kraften i de strie vannmassene gjør Yarlung Tsangpo River til en av jordens skarpeste “kniver”. I millioner av år har den skåret seg lenger og lenger ned i jordskorpen og forårsaket elveerosjon.
Slik sett skiller den seg ikke så mye ut fra andre elver. Likevel er det noe som gjør Yarlung Tsangpo River unik.
Ukontrollert vekst
På sin vei gjennom Himalaya, slynger Yarlung Tsangpo River seg forbi et fjellmassiv der det høyeste punktet er 7 700 meter.
Dette massivet har hatt en eksplosiv og nærmest ukontrollert vekst, viser den nye studien.
Namche Barwa-Gyala Peri-massivet har nemlig bare brukt to millioner år på å strekke seg i været, mens de omkringliggende fjellene i Himalaya har trengt opptil 50 millioner år.
Forklaringen kan bare være den ville Yarlung Tsangpo River, mener forskerne ved University of Colorado i USA.
Lettet trykket
Sammenhengen er å finne ved foten av fjellmassivet.
Her har nemlig elven gravd ut en canyon som er utrolige fem kilometer dyp. Dette har skjedd ved at elven har tatt med seg ufattelige mengder med masse videre nedover i elveløpet.
Dermed har også vekttrykket over et lite hjørne av den indiske jordplaten blitt betydelig mindre.
Forskerne mener at dette forklarer hvorfor fjellet, målt med geologisk stoppeklokke, helt plutselig skjøt i været.
Annonse
På vei oppover
Jordskorpen vi alle rusler rundt på, hviler nemlig på såkalte tektoniske plater (ni hovedplater), som igjen flyter på jordens magma.
Disse platene skubber stadig borti hverandre, og i Himalaya har den indiske jordplaten lenge vært på vei oppover.
Når elven gravde ut canyonen og vekten avtok, kunne dermed den lille delen av jordplaten under stige mye raskere oppover, omtrent som en propp i vann.
Det forklarer hvorfor fjellmassivet har gått rett til værs sammenlignet med Himalaya forøvrig, skriver nettutgaven til Science.
Selvforsterkende
Forskerne mener også at det uvanlige fenomenet har hatt en selvforsterkende effekt.
Himalayafjellene er nemlig en av verdens største “værfabrikker”. Fjellene utgjør en voldsom fysisk barrière for de fuktige skyene som kommer inn fra Indiahavet.
Dermed tvinges skyene til å slippe regnet sitt over India, noe som forklarer den viktige monsun-regntiden.
Men mye av nedbøren faller også som snø i Himalaya. Når denne smelter, øker vannføringen i Yarlung Tsangpo River drastisk.
Vannføringen fører til sterkere elveerosjon, som altså igjen fører til økt landheving i dette området.
