Det er nok ikke er helt realistisk å få samlet alle jordens 6,8 milliarder mennesker for å få saken avgjort i praksis, men selve tankeeksperimentet er faktisk ganske kjent.

En klassisk vandrehistorie handler om at det er så mange kinesere på jorden at hvis de en dag gikk sammen og bestemte seg for å hoppe i takt, ville det kunne utløse jordskjelv eller skyve så mye på jorden at planeten vil ryke ut av kurs og risikere å smadre inn i andre himmellegemer.

Endrer ikke jordens bane

Det lyder mildest talt uhyggelig, så for å få ryddet opp i hva som er fakta kommer seniorforsker Niels Jørgen Westergaard fra Institutt for Romforskning og teknologi ved Danmark Tekniske Universitet oss til hjelp, og svaret er heldigvis beroligende:

Selv om hele jordens befolkning går sammen med kineserne, vil ikke en slik massehopping kunne endre på jordens bane, forklarer han.

– Man endrer jo ikke noe ved jordens masse eller fart. Man skyver jo ikke i den forstand til jorden, for som Newton sa: «Aksjon er lik reaksjon», så man bringer ikke noe ut av bane, sier Westergaard og utdyper Newtons tredje lov:

– Når folk presser på jorden, vil jorden presse like mye på folkene. Så lenge det ikke er noen krefter utenfra, vil netto-effekten være null, forklarer han.

Jordens rotasjon blir kortvarig påvirket

Hvis jordens bane for alvor skal endres, krever det noen hendelser av en helt annen art.

Enten må et stort himmellegeme kollidere med jorden, eller så skal man sette opp noen ufattelig store raketter og snu dem på hodet, slik at de kan sende ut en masse drivstoff i rommet og på den måten få jorden til å fly som en rakett.

Jordens rotasjon kan imidlertid kortvarig bli påvirket i en liten grad, hvis alle mennesker samler seg og hopper i takt.

– Når de hopper, blir massefordelingen på jorden littegrann annerledes, og det kan endre rotasjonshastigheten et kort øyeblikk, men så snart de faller ned igjen, er vi tilbake der vi startet, forklarer Westergaard.

Bare den effekten som avledes av at 6,8 milliarder menneskekropper flyttes til det samme området, svarer omtrent til at isen smelter på polene.

– Noe av vannet flyter fra polene og fordeles omkring ekvator. Det vil gjøre at mer masse må settes i omdreining, slik at det burde gi en anelse langsommere rotasjon, slik at døgnet kan bli litt lengre, sier Westergaard.

Han understreker imidlertid at effekten er så liten at det ikke er noe som vil bety at man må stille på klokkene.

Som en flue på et tog

Forklaringen er at selv om 6,8 milliarder mennesker med en gjennomsnittsvekt på 75 kilo har en samlet vekt på omkring 500 milliarder kilo, så er menneskers samlede vekt svært liten i forhold til den planeten vi lever på.

De 500.000.000.000 (500 milliarder) kiloene lyder kanskje av mye, men de mange nullene blekner i forhold til jorden, som kan skryte av å veie nesten 6.000.000.000.000.000.000.000.000 (6 kvadrillioner) kilo.

Westergaard forklarer at menneskenes hopping derfor vil ha noenlunde samme effekt på jorden som hvis en liten flue støtte inn i et tog som består av 200 store lokomotiver.

Felleshopp utløser ikke jordskjelv

Og ifølge geofysikeren Trine Dahl-Jensen fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland, skal vi heller ikke frykte at en eventuell massehopping vil kunne utløse jordskjelv.

Hun forteller at det tidligere er blitt regnet på den klassiske myten, og resultatet er at hvis alle menneskene i verden gikk sammen med kineserne om et gigantisk felleshopp, ville det gi et støt med en kraft som svarer til 20 prosent av Hiroshima-bomben fra 1945.

Siden «hoppebomben» nødvendigvis måtte spres ut på et område på størrelse med Fyn, ville det ikke få merkbare følger.

Dessuten forteller hun også om et forsøk hvor 50.000 mennesker ble satt til å hoppe i takt med en rockekonsert, mens seismografer målte effekten av hoppingen.

– De fikk jorden til å riste med et utslag på 0,05 mm – men en ting er at jorden rister, noe annet er å utløse et jordskjelv. Så nei, hvis det var mulig å koordinere oss alle som hoppere, tror jeg ikke det ville kunne utløse et jordskjelv – og slett ikke skyve jorden ut av sin bane, konkluderer Dahl-Jensen.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker

Niels Jørgen Westergaards profil