Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: Julian Baum/Take 27 Ltd))
Det viser en studie gjort av britiske forskere som har analysert urgammel stein fra Isua på Grønland.
Forskere tror det meste av jordas kjerne og mantel ble dannet i løpet av solsystemets første 50 millioner år, og at det meste av veksten stoppet opp etter det store smellet som dannet månen vår rundt 50 millioner år senere.
Men jordas sammensetning av ulike metaller har lenge vært et vitenskapelig mysterium, og forskere har ikke fått mengden edle metaller i mantelen til å passe sammen med modellene de har laget.
Før og etter
Ifølge teoretiske modeller skulle nemlig disse tunge metallene ha blitt trukket innover mot jordas kjerne, men faktum er at mantelen inneholder en hel del mer edle metaller enn modellene skulle tilsi.
Hovedteorien til nå har vært at de edle metallene ankom jorda i form av meteorer på et senere tidspunkt. Nå har de britiske forskerne gitt nytt liv til teorien.
Steinene fra Isua stammer nemlig fra før den siste perioden med meteorregn, og ved å sammenligne disse steinene med moderne stein, kan forskerne finne ut en del om jordskorpas sammensetning på denne tiden, for mellom 3,9 og 3,8 milliarder år siden.
Analyserte wolfram
Forskerne har undersøkt den isotopiske sammensetningen av det metalliske grunnstoffet wolfram. Wolfram har det høyeste smeltepunktet av alle metaller.
Analysene avslører at den grønlandske steinen har en ganske annen sammensetning sammenlignet med moderne stein.
- Prøvene fra Isua gir oss et vindu inn i jordas sammensetning i tiden før det siste tynne laget var på plass, og gir oss også en direkte måte å teste i hvilken grad disse meteorene endret planetens sammensetning, skriver forskerne i studien.
