Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik kan det ha sett ut den gangen Mars hadde hav. Illustrasjonen er basert på den faktiske topografien på planeten, fanget opp av NASAs Mars Orbiter. Vi ser kystområdet ved området Xanthe Terra slik det kan ha sett ut for rundt 3,5 milliarder år sdien. (Illustrasjon: G. Di Achille/Nature)
Mars hadde sannsynligvis en hydrologisk syklus som ligner den vi har her på Jorda, mener forskerne som har studert sporene etter elver og elvedaler på planeten.
Det betyr nedbør, avrenning, skydannelse og oppsamling av is og grunnvann.
Tidligere undersøkelser har også tydet på at den røde planeten kan ha vært ganske blå en gang, men dokumentasjonen har så langt vært usikker.
Dekket en tredjedel
Forskerne bak den nye studien tror havet på Mars kan ha dekket rundt 36 prosent av overflaten og inneholdt omtrent 124 millioner kubikkilometer med vann.
Spredt utover hele Mars ville det tilsvare et 550 meter dypt lag med vann.
Sammenlignet med havene på vår egen hjemplanet ville havet på Mars vært 10 ganger mindre i volum. Mars er omtrent halvparten så stor som vår egen klode.
I tillegg til et digert hav, kan Mars også ha hatt sjøer dannet i gamle kratere, fylt opp av vannet som ble transportert i grunnen mellom sjøene og havet, rapporterer forskerne i tidsskriftet Nature Geoscience.
Noen som svømte i vannet?
Og kanskje var det noe som levde i det våte miljøet?
Elvedeltaene på Mars er i alle fall av stor interesse for planetforskerne fordi vi vet at elvedeltaene på Jorda er raske til å begrave og bevare organisk karbon og andre biomarkører for liv.
Dermed er elvedeltaene foretrukne mål for fremtidig utforskning av Mars.
- På Jorda er deltaene og innsjøene fremragende til å samle og bevare livstegn. Hvis liv noen gang oppsto på Mars, kan deltaene være nøkkelen til å forstå planetens biologiske fortid, sier Gaetano Di Achille fra University of Colorado at Boulder i USA.
Omkranser gammel kystlinje
Sammen med kollega Brian Hynek identifiserte Di Achille mer enn 52 elvedelta-avsetninger som hadde innstrømning fra flere elvedaler.
Den nye analysen av planetens gamle delta-avsetninger og nettverk av elvedaler indikerer at mange av deltaene befinner seg på samme høydenivå.
Forskerne tror derfor at deltaene omkranser en eldgammel kystlinje, og dette styrker dokumentasjonen for et digert hav på naboplaneten vår.
Annonse
Høydenivået på kystlinjen de tegner opp, stemmer også med utløpene fra eldgamle nettverk av elvedaler.
Rekonstruksjon av det tenkte havet på Mars, som vil ha dekket rundt en tredjedel av planeten. (Illustrasjon: B. Hynek/Nature)
I dag finnes H2O på Mars for det meste som is - enten på polene eller blandet i den kalde marsjorda.
Én mulighet er at en svak magnetosfære har gjort partikler fra solvinden i stand til å blåse vekk mye av Mars-atmosfæren, og dermed ødelagt den hydrologiske syklusen, ifølge msnbc.coms Cosmic Log.
En annen forklaring kan være at Mars ikke klarte å holde på atmosfæren sin på grunn av svakere gravitasjon. Uten et luftteppe til å holde planeten varm, kan planeten ha gått inn i en stivfrossen tilstand.
