Men egentlig handler det ikke først og fremst om Pluto, mener Mark Sykes, direktør for Planetary Science Institute i Tuscon (PSI), Arizona i USA.

Han mener offentlighetens oppfatning og forståelse av vitenskap er mye viktigere.

Sykes er en av deltakerne på en egen konferanse om temaet, som pågår nå.

- Dynamisk og åpen prosess

- International Astronomical Union (IAU) skadet offentlighetens oppfatning av vitenskap gjennom det høyt profilerte oppstyret rundt å pålegge, gjennom avstemming, en kontroversiell definisjon av et allment brukt begrep, sier Sykes i en pressemelding fra PSI.

- Alt for ofte blir vitenskap presentert som en liste fakta som skal læres fra en autoritet, istedenfor den dynamiske og åpne prosessen det faktisk er snakk om, sier han.

- IAU forsterket denne misoppfatningen av vitenskapen, sier Sykes.

Han mener den pågående planetdebatten er en gylden mulighet til å vise offentligheten hvordan vitenskap faktisk fungerer, på et område som mange er interesserte i.

Definisjoner

Den nye, offisielle definisjonen som ble vedtatt i 2006, er at en planet måtte gå i bane rundt Sola, være stor nok til å ha dannet en kuleform, og ha rensket sin bane for andre objekter.

Dette siste punktet førte til at Pluto ble ekskludert, siden den har en elliptisk bane og noen ganger går innenfor Neptuns bane.

Sykes mener at dersom et objekt som ikke er en stjerne er massivt nok til at det har en rund form og går i bane rundt en stjerne, burde det være en planet.

Hvor mange planeter?

Med denne definisjonen ville solsystemet slik vi kjenner det i dag ha 13 planeter, men forskerne kan fremdeles oppdage flere utenfor Plutos bane.

De 13 planetene ville være: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Ceres, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto, Charon, Eris og den nylig oppdagede Makemake.

- Det er bra for folk å vite at debatt er normen i vitenskapen. Vitenskapen er dynamisk. Vitenskapen er argumenterende. Forskning er stadig testing og utfordring. Vitenskap er ikke noe som alle må pugge fordi en eller annen organisasjon har gitt sin velsignelse, sier Sykes.

Konferanse

Sykes er en av initiativtagerne bak konferansen ”Great Planet Debate: Science as a Process”, som pågår nå ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory (APL) i USA.

Deler av planetkonferansen ved APL sendes via webcast, og du finner lenken nederst i denne artikkelen.

Like etter at den nye planetdefinisjonen ble vedtatt av IAU, laget Sykes og astronomen Alan Stern en protestbegjæring som ble underskrevet av flere hundre forskere som er uenige i definisjonen.

- Antallet var sammenlignbart med antallet som stemte for IAUs planetdefinisjon i 2006, sier Sykes.

Tjener ulike hensikter

Han håper den pågående debatten vil gi offentligheten en bedre forståelse av hvorfor de ulike meningene i planetdebatten tjener forskjellige hensikter for ulike typer forskere.

Han mener uenigheten delvis henger sammen med måten planetforskning har utviklet seg på, siden robotutforskningen av solsystemet begynte for mer enn 40 år siden.

- Da jeg først begynte i denne bransjen, var en stor andel av planetforskerne astronomer som hadde gjort sitt arbeid ved hjelp av landbaserte teleskoper, sier Sykes.

- Siden den gang, har vil blitt oversvømt av data fra romsonder, landingsfartøy og rovere. De fleste av spørsmålene som stilles innen planetforskning i dag er geofysiske og geologiske, sier han.

Sammenlignende paleontologi

- Planetforskning smelter sammen med forskningen på den faste jords fysikk, til å bli virkelig sammenlignende paleontologi. Bare en liten del av planetforskningsmiljøet hører fremdeles til i IAU, sier Sykes.

- For planetforskere virker det mer fornuftig å ha en planetdefinisjon som er motivert av de fysiske karakteristikkene til objektene, sier han.

Mens IAU-definisjonen gir planetstatus til både Jorda og den store gassballen Jupiter, har Jorda faktisk mye mer til felles med tvillingene Ceres og Pluto, mener Sykes.

Lenker:

Johns Hopkins University: The Great Planet Debate: Science as Process