Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På sørspissen av Chile ligger nasjonalparken Torres del Paine. Golde, dramatiske fjell reiser seg blant isbreer, og i 2004 fant en glasiolog tilfeldigvis skjelettrester av fiskeøgler ved den store Tyndall-isbreen.
Etter tre ekspedisjoner har et tysk-chilensk team fra blant annet Universitetet i Heidelberg funnet 46 skjeletter av flere typer ichthyosaur fra den sene krittiden, rundt 146 millioner år siden.
Nesten alle skjelettene var komplette, og det var både unge og voksne øgler blant skjelettene.
Forskerne var overrasket over hvor godt disse skjelettene var bevart, og hos noen av eksemplarene kunne de se avtrykk av kjøttvev rundt beina. De fant også omriss av små havøgle-fostre blant fossilene.
– Det er et veldig spennende funn, men de sliter med å få fossilene ut av den knallharde sandsteinen som de ligger i, forteller paleontolog Jørn Hurum ved naturhistorisk museum.
Til nå har de klart å få ut fem skjeletter, men det var ved hjelp av en diamantsag. Skjelettene har gradvis kommet til syne ved at den store isbreen har trukket seg tilbake.
Isbreen har også slipt sandsteinen, slik at man ser flotte tverrsnitt av ichthyosaurus-skjelettene.
Massegraven i havdypet
Selv om området nå består av høye, sønderrevne fjell, var denne ødemarka et dypt hav for 146 millioner år siden.
Dypet på 2500 meter lå i et trangt hav mellom det som nå er Sør-Amerika, og Antarktis.
Forskernes funn tyder på at mange av ichthyosaurene fikk en brutal slutt på livet. Havøglene levde og jaktet i flokk ved undervannshyller, i langt grunnere vann enn den tidligere havbunnen de ble funnet på.
Det ble også funnet store mengder blekksprut og små fisk, og jaktforholdene var sannsynligvis veldig gode på grunn av næringsstoffer og plankton som kom opp med strømmer fra dypet.
Men forskernes funn tyder på at dette også var et farlig sted for ichthyosaurene å være.
En gang i blant gikk det undersjøiske ras, som også trakk med seg det som levde rundt hyllene. Havøglene ble revet hundrevis av meter ned i dypet, og forskerne mener de druknet i kaoset etter raset.
Havøglene hadde lunger, og måtte dermed regelmessig dra til overflaten for å puste.
På havbunnen ble kroppene deres dekket av fine sedimenter som etter hvert preserverte skjelettene.
Forskerne fant syv tilfeller av massedød i lagene på den tidligere havbunnen, noe som viser at det hadde skjedd flere ganger.
Annonse
Slektninger på Svalbard
– Det er ikke mange steder i verden hvor det ligger flere lag med mange døde øgler oppå hverandre, og vi fant også et sånt område på Svalbard, forteller Jørn Hurum.
Han har også vært med på utgravninger av blant annet ichthyosaurer på Svalbard.
De fant blant annet det mest komplette fiskeøgleskjelettet som er funnet i arktis.
Eksemplarene på Svalbard var eldre enn øglene som har blitt funnet i Chile, og var fra den sene juratiden, for rundt 160 millioner år siden.
– Det som er veldig spennende for oss er å se hvordan disse artene var i slekt med hverandre. Det kan kanskje se ut som om øglene på Svalbard var i slekt med de i Sør-Amerika, fordi det var åpen havforbindelse til Stillehavet den gangen.
– Feite delfiner
Ichthyosaurene var en gruppe fiskeøgler som var spredd over store deler av verden. De levde for mellom 245 og 90 millioner år siden, og var godt tilpasset et liv i vann.
– Ichthyosaurene så litt ut som feite delfiner, selv om de ikke er i slekt i det hele tatt. Det er den klassiske fiskeformen, som er tilpasset for å bevege seg fort i vann, sier Hurum.
De skal også ha vært svært gode svømmere, og noen av artene har en kroppsfasong som tilsier at de kunne svømme i opptil 60 kilometer i timen. Disse rovdyrene kunne bli alt fra én til 24 meter lange.
Annonse
Selv om de var lungepustende, og måtte regelmessig opp for å trekke luft, kan de ha dykket ned til over 500 meter for å jakte.
Sannsynligvis var det også derfor de hadde svært store øyne, for å kunne se i de mørke havdypene.
Foreløpig har Ichthyosaurene som ble funnet i Chile blitt delt inn i fire forskjellige arter av Ophthalmosauridae.
– Det blir spennende å se hva de finner ut etter hvert, sier Jørn Hurum.
– Jeg tror det sitter noen kloke hoder og pønsker på hvordan de skal få skjelettene ut av sandsteinen på en bedre måte. Du får ikke så mye kunnskap uten å kunne ordentlig undersøke flere skjeletter.