Tyngdekraften i nord-Canada er faktisk svakere enn andre steder på kloden. Dette kan være attraktivt både for folk som vil veie mindre, og for forskere som vil kartlegge fortidens isbreer.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Hudson-bukta i Canada var nok enda mer isdekket for 20 000 år siden."
De dårlige nyhetene for dem som passer vekta er nok at det ikke er store forskjellen i tyngdekraft vi snakker om.
Faktisk så lite som rundt fire tusendeler av en prosent.
Norsk Regnesentral kan opplyse om at dersom du skal gå ned en kilo basert på denne gravitasjonsforskjellen, må du veie hele 25 tonn til å begynne med.
Er du i den vektklassen, er du nok enten en dinosaur (og dermed utdødd), eller du er en hval. I begge tilfeller er du neppe særlig opptatt av vekta.
De gode nyhetene for forskerne er at denne forskjellen i tyngdekraft er tilstrekkelig til å hjelpe dem til å forstå mer om istiden og hvordan den påvirket de smeltede steinmassene som ligger under jordskorpa, melder bladet Science.
Isteppe
Rundt 20 000 år siden lå mesteparten av Nord-Amerika under et islag som kunne bli opptil tre kilometer tykt. Tyngden av all denne isen var så stor at det fikk berget under til å synke, og det trykket seg ned i den halvfaste mantelen eller jordkjernen som ligger under jordskorpa.
Denne effekten var særlig sterk på to steder i Canada like ved Hudson Bay. Ved Hudson-bukta tårnet isen seg nemlig opp, og dersom teoriene stemmer, vil forskyvingene i tyngdekraften være særlig merkbare her.
Det er som et slags ekko fra de storslagne isslottene.
Nå har forskere fra NASA to satellitter, som bærer det fjonge navnet Gravity Recovery and Climate Experiment (GRACE), vist at teoriene og modellene om istiden holder stikk.
Kartlegger forhistorisk is
GRACE-satellittene har brukt ekstremt presise måleinstrumenter for å spore hvordan jordas tyngdekraft påvirker banene deres. Resultatet viser at tyngdekraften faktisk er bittelite grann svakere i disse områdene.
Satellittene har også laget et kart over disse to gravitasjonsforskyvingene, og hvordan de har forandret seg over tid. Basert på undersøkelser gjort over fire år anslår forskere at det vil ta 300 000 år for områdene å få tilbake normal tyngdekraft.
Disse funnene gjør at man kan begynne i større grad enn før å bruke satellitt-observasjoner av denne typen for å måle isbrebevegelser i forhistorisk tid.
