Annonse

Endret adferd farligere enn økt skredfare

De pågående klimaendringene kommer til å forårsake flere skred i deler av Norge, og dermed kan det skje flere ulykker med tap av menneskeliv og materielle verdier. Men menneskenes endrede adferd og bruk av naturen er en større risikofaktor.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mundheim i Kvam herad, Hordaland, mars 2004. (Foto: NGI)

GeoExtreme

I forskningsprosjektet GeoExtreme (Geohazards, Climate Change and Extreme Weather Events) har forskere undersøkt

  • Sammenhenger mellom klima og skred.
  • Hvordan utviklingen blir de neste 50 årene.
  • Hva skred og skredfare koster samfunnet.
  • Hvordan samfunnet best kan forholde seg til problemstillingen.

Fem institusjoner har deltatt:

Bjerknes-senteret for klimaforskning
Cicero Senter for klimaforskning
NGI (Norges Geotekniske Institutt)
NGU (Norges geologiske undersøkelser)
Meteorologisk institutt (met.no).

Norges forskningsråd støttet prosjektet med 12 mill.kr gjennom programmet NORKLIMA.

Ifølge forskningsprosjektet GeoExtreme kan vi vente oss flere snøskred i indre deler av Sør-Norge samt i Troms og Finnmark, på grunn av klimaendringene som vil medføre flere døgn med mye nedbør og sterk vind.

Vi kan også vente oss flere jord- og flomskred langs kysten fra Trøndelag til Nord-Norge, flere steinsprang spesielt langs kysten, og flere leirskred i Trøndelag og på Østlandet.

Men dette betyr ikke nødvendigvis at flere mennesker vil miste livet i skred, eller at større materielle verdier vil gå tapt.

GeoExtreme-prosjektet har avdekket at de grensene som er trukket som en indikasjon på potensielt skredfarlige områder, har en stor innebygd sikkerhetsmargin.

I dag ligger cirka 48 000 bygninger innenfor de ”potensielt utrygge” områdene, men det reelle tallet er sannsynligvis mye lavere.

– Den økte skredhyppigheten gjør det derfor neppe nødvendig å flytte disse grensene, sier skredeksperten Christian Jaedicke ved NGI.

Klimaet er i endring

Skredforskeren Kari Sletten ved NGU påpeker blant annet at ikke bare naturen, men også menneskenes bruk av naturen og terrenget, er en risikofaktor.

– Risikoen for skredulykker øker for eksempel når vi bygger hus i bratte skråninger for å få gode solforhold og flott utsikt, og på fritiden utsetter mange seg for risiko ved å gå på ski i bratte skråninger som tidligere ble unngått, sier Sletten.

Resultatene fra GeoExtreme tyder på at den endrede adferden kan være en større risikofaktor enn klimaendringene.

Forsker Ketil Isaksen fra met.no mener det ikke er tvil om at klimaet er i endring. GeoExtreme-forskerne har derfor ikke brukt tid på å diskutere dette, men isteden konsentrert seg om å studere effektene av klimaendringene.

– Det er blant annet dokumentert at årsnedbøren i Norge har økt betydelig de siste 100 årene, og ekstremværet er i ferd med å bli mer ekstremt. Vintrene er blitt betydelig mildere i store deler av lavlandet, og permafrosten på Dovrefjell har begynt å tine, sier Isaksen.

Idar Barstad fra Bjerknes-sentereret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen bekrefter Isaksens fremstilling.

– Det daglige været kan beskrives som en pendel som svinger innenfor en ramme. Når vi slipper mer CO2 ut i atmosfæren, flytter vi på rammen. Antallet ekstreme værhendelser ser ut til å øke med rundt 50 prosent fram mot 2050, sier Barstad.

Anbefalinger

Forskerne som har deltatt i prosjektet anbefaler blant annet at myndighetene legger til rette for en mer detaljert kartlegging av skredfaren.

De ønsker for eksempel flere værstasjoner, særlig i høyfjellet, rett og slett fordi meteorologenes værstasjoner stort sett befinner seg i lavlandet der folk flest bor.

Mangelen på værstasjoner i høyereliggende strøk er et problem når man skal vurdere risikoen for snøskred når det er mye folk i fjellet, for eksempel i påsken.

Sentrale GeoExtreme-forskere, fra venstre: Anders Solheim (NGI), Ketil Isaksen (met.no), Kari Sletten (NGU), Kalle Kronholm, Christian Jaedicke, Øyvind Høydal og Ulrik Domaas (NGI), Idar Barstad (Bjerknessenteret). (Foto: NGI)

Hva er akseptabel skredrisiko?

GeoExtreme-forskerne tviler for øvrig på at samfunnets ressurser for risikoreduksjon brukes riktig i dag, både når det gjelder skred og andre forhold.

– Hvor skal ressursene brukes: Der den siste ulykken skjedde? Der de distriktspolitiske hensynene er mest tungtveiende? Der den mest aktive folkeaksjonen finnes – eller der den objektive risikoen er størst?

– Vi er slett ikke sikre på at samfunnet prioriterer riktig i dag. Det kan føre til at man bruker masse penger for å redusere skredrisikoen på ett sted, mens de samme pengene kunne hatt mye større effekt ett annet sted, sier Christian Jaedicke.

– Vi trenger i det hele tatt en åpen diskusjon om hva som er akseptabel skredrisiko.

Det er for eksempel slik at den årlige sannsynligheten for å miste livet i et hus som er skredutsatt, er 1000 ganger større enn for at samme person i dette huset vinner toppgevinsten i Lotto. Forutsetningen er at vedkommende spiller på én rekke hver uke.

Men: Mange håpefulle Lotto-spillere fortsetter likevel å bo i de skredutsatte husene sine.

Det er enda farligere å kjøre bil: Der er risikoen for å miste livet 10 ganger høyere enn om du hadde holdt deg hjemme. Og det aller farligste nordmenn driver med for tiden, er å kjøre båt på fritiden, konkluderte Jaedicke.

Lenke:

GeoExtreme 

Powered by Labrador CMS