Fant bølgende sand på havets bunn

Store mengder sand i konstant forflytning, var det forskerne fant da de i høst gransket havbunnen på Eggakanten nordvest for Tromsøflaket.

Publisert

Havstrømmer sterke nok til å flytte steiner, virvler opp sand og feier den med seg. Resultatet blir kilometerlange sandbølgefelt som løper langs havbunnen som bølgende bånd.

Sanda i disse feltene oppfører seg som sanddynene i Sahara. Den følger strømretningen og flytter seg gradvis. Sanda feies oppover den slake ryggen, dras med over bølgetoppen, og faller ned på den bratte lesida.

Sandbølgefeltene på havbunnen var blant de mest oppsiktsvekkende oppdagelsene forskerne gjorde da de i høst var på tokt med forskningsskipet G.O. Sars og kartla Eggakanten mellom Barentshavet og Norskehavet.

Ett av flere sandbølgefelt på kontinetalskråninga på Eggakanten. Sandbølgene beveger seg med havstrømmene mot nordvest. (Opp mot venstre hjørne) Sandbølgene opptrer på 550 - 650 m dyp noe som indikerer at strømmene er spesielt sterke her.
Ett av flere sandbølgefelt på kontinetalskråninga på Eggakanten. Sandbølgene beveger seg med havstrømmene mot nordvest. (Opp mot venstre hjørne) Sandbølgene opptrer på 550 - 650 m dyp noe som indikerer at strømmene er spesielt sterke her.

Funnene viser at havbunnen i området er i konstant forandring. Bunnforholdene er særlig omskiftelige på dyp mellom 550 og 650 meter. Trolig skyldes det at strømmene er spesielt sterke der.

De største sandbølgefeltene finnes nettopp på dette dypet, og det var disse feltene som virkelig fattet forskernes interesse under toktet.

Viser spredning av forurensning

- Studier av slike sandbølgefelt gir oss mye god og viktig kunnskap om strømmene i havet, forklarer Reidulv Bøe. Han er forsker og lagleder for Maringeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

I høst ledet han de geologiske undersøkelsene i området og han mener disse funnene gjøre oss bedre i stand til å agere i mer kritiske situasjoner. 

- Dersom det skulle oppstå et utslipp av en eller annen art, er det viktig å kjenne havstrømmene i området slik at en vet hvordan utslippet vil spre seg og kunne handle raskt for å hindre unødig forurensning, sier han.  

Toktet er en del av det store MAREANO- prosjektet. Dette kartleggingsprogrammet er initiert av staten og har som mål å skaffe ny kunnskap om dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.

Kunnskapen forskerne nå samler inn, vil i sin tur være en viktig del av grunnlaget når politikerne i 2010 skal lage nye forvaltningsplaner for nordområdene. 

Sterke strømmer

MAREANO- kartleggingen på Eggakanten foregår både på kontinetalsokkelen (dypere enn 450 m) og de grunnere områdene øst for sokkelkanten. Dybdedata i dette oversiktskartet vises fra brunt (grunt) til fiolett (dypt)
MAREANO- kartleggingen på Eggakanten foregår både på kontinetalsokkelen (dypere enn 450 m) og de grunnere områdene øst for sokkelkanten. Dybdedata i dette oversiktskartet vises fra brunt (grunt) til fiolett (dypt)

De norske havområdene har aldri tidligere vært kartlagt i så stor detalj, og MAREANO-programmet gir dermed kunnskap om områder som vi tidligere kun har hatt et grovriss av.

Det har for eksempel lenge vært kjent at Den norske atlanterhavsstrømmen er en svært sterk strøm. Den har en hastighet opp mot 0,7 m/s, eller 1,5 knop, og følger kontinentalskråninga mot nord. Nå ser forskerne at strømmen spiller en stor rolle for formingen av landskapet på havbunnen. 

Også den evige og kontinuerlige syklusen til jordas hav setter sine klare spor i sanda. Forskerne har nemlig også funnet ut at tidevannsstrømmene er med og former landskapet.

Havstrømmene og tidevannsstrømmene er to ulike typer strømmer som setter karakteristiske spor etter seg. De virker sammen, men sporene kan også lett skilles ad.

De store havstrømmene har ganske konstant retning og styrke og drar med seg sanda som en svær bølge i en gitt retning.

Tidevannsstrømmene derimot, forandrer både retning og styrke i løpet av en 12 timers syklus. Deres påvirkning vises derfor ofte som rifler i det øverste sandlaget på sandbølgens overflate. Strømriflene er ikke like imponerende som sandbølgene.

Sistnevnte kan bli flere meter høye, mens riflene vises nærmest som krusninger på overflaten av bølgene. Også riflene transporterer sand, og den transporten kan gjerne gå på tvers av bølgeretningen.

En en meter høy sandbølge flytter seg gradvis over bunnen. Sand transporteres over toppen på bølgen og ned den bratte lesiden. Sandbølgen er dekket av strømrifler som viser sandtransport som skyldes tidevannsbølger langs bunnen mot venstre hjørne.
En en meter høy sandbølge flytter seg gradvis over bunnen. Sand transporteres over toppen på bølgen og ned den bratte lesiden. Sandbølgen er dekket av strømrifler som viser sandtransport som skyldes tidevannsbølger langs bunnen mot venstre hjørne.

Sand som ressurs

Ifølge Bøe er informasjon om hvor sandbølgefeltene er viktig hvis en skal utnytte områdene aktivt.

Det er for eksempel en dårlig idé å legge kabel i et område der havbunnen er i konstant endring. Det vil lett før til undergraving av installasjonene og kabelbrudd. Også fiskere har nytte av denne informasjonen siden enkelte fiskearter og dyr foretrekker sandbunn.

- Også sanda i seg selv er en ressurs. Mange steder i verden vurderes utvinning av sand på havbunnen. I framtida kan det også bli en aktuell situasjon her i landet, mener Bøe.

Lengst nord i kartleggingsområdet er Bjørnøyraset. Sør for det ligger et område med kanaler som trolig ble dannet av smeltevann fra isen som lå på Tromsøflaket. Brevannet strømmet fram under isen og ned skråninga mot dyphavet. De mest markerte er merket med pil.
Lengst nord i kartleggingsområdet er Bjørnøyraset. Sør for det ligger et område med kanaler som trolig ble dannet av smeltevann fra isen som lå på Tromsøflaket. Brevannet strømmet fram under isen og ned skråninga mot dyphavet. De mest markerte er merket med pil.

Sanda i de store sandfeltene på havbunnen er fraktet ut på sokkelen og ned over skråninga gjennom tusener av år. Store mengder løsmasser ble ført med isbreene da de pløyde seg vei fra det vi i dag kjenner som fastlands-Norge, og ut over dagens kontinentalsokkel.

Siden har landskapet vært i konstant forandring. I tillegg til havstrømmene har naturlig erosjon og skred vært viktige bidragsytere for å forme havbunnen. De nye funnene viser at dette er en kontinuerlig prosess og at hele sandområder kan flytte på seg over noen hundre eller tusener av år.

Høstens tokt var forøvrig det sjuende i regi av MAREANO-programmet, og forskere planlegger allerede nå nye tokt i 2010.