For et par dager siden var forskning.no innom det faktum at halvparten av Europa ligger under vann. Vi skjønner at det blir stadig mer.

På tross av den nylige utvidelsen av EU, er det nemlig godt belegg for å si at Europa krymper. Mesteparten av skylda legges på menneskelig aktivitet.

Menneskeskapt

Inkludert de nye medlemslandene, er én femtedel av den europeiske kysten alvorlig utsatt for erosjon, med kystlinjer som trekker seg tilbake med mellom en halv og to meter i året. I noen få dramatiske tilfeller trekker kystlinja seg tilbake med 15 meter i året.

Det viser resultatene fra den mest omfattende studien av menneskeskapt erosjon som noensinne er gjennomført. Rapporten har kommet på bestilling fra Europakommisjonen, og konkluderer med at kysten forsvinner, på tross av mange kostbare tiltak for å beskytte mot erosjon.

Kysterosjon kan ha dramatiske følger. Hus og hjem kan falle i havet, veier og annen infrastruktur kan bli ødelagt, dyrehabitater ødelegges, menneskenes sikkerhet trues, og økonomisk aktivitet som turisme er utsatt.

Utbygging forstyrrer sedimentbalansen

Erosjon av kystlinja kan skje naturlig, men ifølge EU-rapporten er årsaken i mye større utstrekning menneskelig aktivitet.

Sand og grus som blir revet med av bølger og strømmer blir vanligvis erstattet naturlig av material som elver transporterer, eller av sedimenter fra eroderende klipper og marine sandbanker.

Hurtig utvikling og utbygging langs kysten og elvene har forstyrret disse naturlige prosessene. Hvert år blir 100 millioner tonn sand som ellers ville nådd kysthabitater, fanget bak elvedemninger eller blokkert av utbyggingsarbeid. Naturlige områder, som buffere mot havets krefter, er i ferd med å forsvinne.

Sanddyner er nemlig et ypperlig vern mot flom, og et naturlig filter for drikkevann. Våtmarksterreng absorberer bølgeenergi og motvirker dermed erosjon.

Flere mennesker langs kysten

Samtidig som kysten eroderes, har antallet mennesker som bor i kystkommuner mer enn fordoblet seg de siste 50 årene, til 70 millioner mennesker. Dette er 16 prosent av befolkningen i de 25 EU-landene.

I Europa skjedde en av de største stormflokatastrofene natten mellom 31. januar og 1. februar 1953, i den sørlige Nordsjøen. Værets virkning på vannstanden var på rundt tre meter. I Nederland brast 50 diker og 1 800 mennesker omkom. I England omkom 307 mennesker.

Lavtrykket som forårsaket den katastrofale stormfloen var blant de aller kraftigste i Storbritannina i løpet av 1900-tallet.

Moloer kan gjøre saken verre

Kystsamfunn har ofte svart på erosjonen med såkalte “harde” løsninger som marine beskyttelsesstrukturer og moloer. Mens slike tiltak kan redusere den lokale erosjonen, har de en tendens til å forstyrre den naturlige transporten av sand, og forårsake erosjon lengre nede på kysten.

Av de 875 kilometerne med europeisk kystlinje som har begynt å erodere de siste 20 årene, er 63 prosent lokalisert mindre enn 30 kilometer fra kystområder som er endret av nylig ingeniørarbeid.

Gjenopprette balansen

Å styrke kystområdenes fleksibilitet ved å gjenopprette sedimentbalansen, er derfor EU-rapportens anbefaling nummer én. Deretter kommer anbefalingen om å ta hensyn til kysterosjonen når man planlegger utbygging og investering. Det trengs en mer langsiktig og planlagt tilnærming til problemet, og kunnskapen må forbedres.

Effekten av kysterosjon varierer mye i Europa. For eksempel er to tredeler av den belgiske kysten sandstrender, og den gjenværende tredjedelen er forseglet av utbygging. Resultatet er at en fjerdedel av den belgiske kystlina eroderer. Italia opplever også mye erosjon; 23 prosent av kystlinja, for det meste på grunn av rask urbanisering av kysten og strendene.

Den finske kystlinja, på sin side, er nesten ikke påvirket i det hele tatt, fordi halvparten er laget av stein, som eroderer meget sakte.

Lenker:

EU-rapport: Living with Coastal Erosion in Europe: Sediment and Space for Sustainability
Pressemelding: Europe’s shrinking landmass
EU: Eurosion project
Eurosion: Resultater