Annonse

Ørsmå jordskjelv kan lage gullårer

Når jorda flytter bare bitte litt på seg langt nede i dypet av planeten vår, kan det bygge seg opp store gullagre over tid.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Det aller meste av verdens gull ble laget da universet ennå var ungt, i stjerneeksplosjoner og -kollisjoner. Dermed er det også bare en begrenset mengde av det edle metallet å finne her på jorda.

Vi klarer heller ikke å utvinne alt det som er av metallet, fordi mye av det ligger spredt rundt omkring i jordskorpa.

For at utvinning av gull skal være lønnsomt, er man avhengig av at metallet er samlet mer eller mindre på ett sted, i det som kalles en gullåre.

Som regel må det være mellom ett og to gram gull per tonn jord for at et område skal være økonomisk fornuftig å utnytte.

En ny studie i Nature Geoscience viser nå at slike årer kan dannes når jorda rister ørlite grann på seg i et bitte lite jordskjev. Det kan gi hint til utgravere om hvor de skal lete etter nye forgylte områder.

Skrukkeforkastninger lager åpninger

Et jordskjelv oppstår når to plater nede i jorda beveger på seg, slik at kantene gnisser mot hverandre.

Hvis platene går langs en rett linje, skjer gnisningen frem og tilbake, omtrent som når du gnir hendene dine mot hverandre.

Men iblant kan slike forkastninger bøye seg, slik at linja brekker av og det blir et hjørne i forkastningen.

Den ene veien vil bøyen stoppe platene og begrense bevegelsen. Den andre veien vil det bli en åpning mellom dem når platene dras fra hverandre.

Trykkfall danner gullkrystaller

Slike avbøyninger er ofte fulle av mineralvann -  vann som inneholder små mengder kvarts eller andre bergarter.

Vannet er under høyt trykk mens platene ligger i ro. Men når et jordskjelv får slike avbøyninger til å åpne seg, kan trykket falle dramatisk.

Et jordskjelv som måler 4 på Richters skala elleve kilometer nede i bakken vil få trykket i en slik avbøyning til å falle fra 290 megapascal – tre ganger så stort trykk som det er på bunnen av Marianergropen, det dypeste området på jorda – til bare 0,2 megapascal, nesten det samme som ved havets overflate.

Den nye studien viser at når det trykket synker, kan det meste av vannet fordampe på et ørlite øyeblikk. Mineralene i vannet blir mye mer konsentrert, og det begynner derfor å klumpe seg sammen til krystaller.

Og er det riktig mineralsammensetning i vannet – det vil si kvarts, som det meste av verdens gull er bundet til – kan det dannes mineralårer, klare til utvinning for de som gidder å grave.

Forbeholdet er at ikke trykket stiger like raskt som det falt – da vil kvarts- og gullkrystallene ødelegges. Men som regel stiger trykket saktere enn det faller, og da får mineralene tid til å solidifisere seg ordentlig.

Miniskjelv bygger opp gulllagre over tid

At det finnes avbøyninger i forkastninger, og at bevegelser i forkastningene kan få trykket til å falle i avbøyningene, er ikke nytt for geologene.

Salton Sea i California er et kjent eksempel på konsekvensen av slike trykkfall.

Innsjøen ble dannet da San Andreas-forkastningen beveget på seg. Bevegelsen åpnet opp en avbøyning, der det ble sugd vann inn og opp til overflaten. 

Saltonsjøen i California ligger midt på San Andreas-forkastningen. (Foto: Khashmi316/Wikimedia Commons)

Nyheten er at selv bitte, bitte små jordskjelv kan skape slike trykkfall som lager gull.

– Vi gjorde beregninger for jorskjelv som bare måler -2 på Richters skala, sier Dion Weatherley, en av forskerne bak studien, i en nyhetssak hos Nature.

Et så lite jordskjelv betyr en 130 mikrometers forflytning – altså 0,13 millimeter – langs bare 90 centimeter av forkastningen. Likevel regnet forskerne ut at skjelvet kunne forårsake et trykkfall på 50 prosent.

Se etter skrukkete forkastninger

Slike små jordskjelv skjer hele tiden langs en del forkastninger. Og om mineralvannet i avbøyningene er laget av riktig sammensetning, kan det jevnlig bli dannet nye gullholdige kvartskrystaller.

Bitte litt hver gang, men som kjent: Mange bekker små, skaper en stor (gull)å(re).

Forskerne foreslår derfor at folk med gull i blikket begynner å bite seg merke i forkastninger med mange avbøyninger. Nye leteteknikker der man skanner jorda for hva den inneholder, uten at man faktisk må grave seg kilometer på kilometer ned i bakken, kan avsløre helt nye gullårer.

Om du treffer gull, er det bare å ta spaden fast.

Kilder:

D. K. Weatherley og R. W. Henley (2013) Flash vaporization during earthquakes evidenced by gold deposits. Nature Geoscience, publisert 17. mars 2013 (les sammendrag)

Powered by Labrador CMS