Det er vanskelig å tenke seg at et skred fra kanariøya La Palma vil forårsake en tsunami med bølgehøyder opptil 900 meter, viser den nye forskningen. 

Det er fortsatt snakk om en katastrofe, men heldigvis en som er svært usannsynlig.

– Det er svært usannsynlig at et skred på hele 500 kubikkilometer går i sjøen samtidig, slik det ble forutsatt av den amerikanske forskeren Steven Ward i 2001, forteller doktorgradsstudenten Finn Løvholt ved International Centre for Geohazards (ICG).

– Vi har beregnet bølgene fra et worst case-scenario på 375 kubikkilometer. Men skred av denne størrelsen skjer antakelig ikke oftere enn én gang i løpet av 100 000 år, og tilsvarende tsunamier er enda mindre sannsynlige, tilføyer Løvholt.

– På grunn av den store utfordringen i å beregne det ekstreme tilfellet, og fordi scenariet samtidig er omstridt, fant vi det interessant å undersøke det mer i detalj.

Nå håper han på å kunne gå videre med forskningen og undersøke hva slags bølger som kan dannes av et mer sannsynlig skred på La Palma.

300 meter

Men la oss begynne med et skred på 375 kubikkilometer, som vil kunne gå fra flankene på Cumbre Vieja-vulkanen i den sørvestlige delen av La Palma.

De nye beregningene viser at dette kan gi en maksimal bølgehøyde på ca 300 meter i de aller nærmeste havområdene, altså langt fra de 900 metrene det var snakk om tidligere.

Men selv om de opprinnelige bølgene er mindre, er de fortsatt store nok til å forårsake katastrofale bølger langs kystlinjer i både Afrika, Amerika og deler av Europa, med bølgehøyder og ødeleggelser som langt ville overgå tsunamien i Det indiske hav i romjulen 2004.

Worst case-scenario

Den nye matematiske modelleringen viser at La Palmas sørlige naboøy El Hierro vil bli hardest rammet, av en bølge som kan være opptil 200 meter høy utenfor kysten. Før de når land, er bølgene som ruller sørøstover mot La Gomera over 50 meter høye.

Deretter er det snakk om bølger på ca. 40 meter mot Madeira, 33 meter mot Kapp Verde, 29 meter mot Azorene, 5-7 meter mot Marokko og Portugal som ligger i skyggen av de andre Kanariøyene, 14-15 meter mot den nordøstlige delen av Sør-Amerika, og 9-10 meter mot den sørlige og midtre delen av USA.

– Det vi har beregnet er høydene ute på åpent hav, før bølgene begynner å bryte på grunnere vann og innover mot land. Vi har hittil ikke beregnet oppskyllingshøydene på land, som i mange tilfeller kan være større enn de beregnede bølgehøydene før de når land, understreker Løvholt.

En unik beregning

Finn Løvholt er nå i ferd med å avslutte en doktorgradsavhandling ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Mye av arbeidet er utført ved ICG, som er et Senter for Fremragende Forskning tilknyttet NGI (Norges Geotekniske Institutt).

Beregningene er utviklet i samarbeid med Galen Gisler, som er seniorforsker ved SFF-institusjonen Physics of Geological Processes (PGP) ved Universitetet i Oslo, og professor Geir K. Pedersen ved Institutt for matematikk ved UiO.

Løvholts doktorgradsarbeid bygger på en matematisk beregning som ble gjort av Gisler og kolleger ved Los Alamos National Laboratory og Universitetet i Oslo i 2006. Denne beregningen ble gjort for å finne hvilke bølgehøyder som kunne oppstå ved et tenkt gigantskred fra La Palma.

Løvholt har deretter brukt bølgehøydene i en ny matematisk modell, utviklet av Pedersen, som beregner hvordan bølgene sprer seg over store avstander utover i Atlanterhavet.

– Det er sjelden at en full hydrodynamisk beregning av en tsunami kobles til havmodeller som dekker så store områder, forteller Gisler.

– Det er lagt stor vekt på å forstå de kompliserte bølgemønstrene i forhold til hydrodynamisk bølgeteori. Dette skiller vårt arbeid fra de fleste andre tsunami-analyser, forteller Geir K. Pedersen.

Bølgeherjinger i flere timer

De nye beregningene er mye mer sofistikerte enn de som ble publisert i 2001, og viser blant annet at bølgene etter et skred oppfører seg annerledes enn bølgene etter et jordskjelv.

– Et skred forårsaker i første omgang en stor og kort bølge, men modellene viser at denne etterhvert splitter seg opp i en rekke bølger med ulik høyde og ulik utbredelseshastighet.

– Det betyr at bølgene kan samvirke med hverandre på kompliserte måter. Der hvor for eksempel en lang og rask bølge tar igjen en langsommere bølge, kan det oppstå bølgetopper og -bunner som er større enn de som ville oppstått hvis det bare var snakk om enkeltbølger, forklarer Løvholt.

I Det Indiske Hav kom den største bølgetoppen først i de fleste områdene, men et skred på La Palma vil isteden forårsake serier med bølger eller bølgepakker.

Bølgepakkene vil bruke fem-seks timer på å vandre over Atlanterhavet, og når de kommer fram til den amerikanske østkysten kan for eksempel den femte eller sjette bølgen være den høyeste. Disse områdene vil for øvrig kunne bli herjet av katastrofale bølger i opptil tre-fire timer.

Sjeldne skred, og mindre

Spanske og britiske forskere har påvist 14 store historiske skred på Kanariøyene, og de eldste er opptil en million år gamle. Bare få av de gamle skredene er så store som 375 eller 500 kubikkilometer.

Studier av skredmassene viser også at skred på Kanariøyene som oftest går suksessivt, det vil si at de skaller av mindre skredmasser i løpet av noen dager eller kanskje uker.

Det er opplagt at et slikt suksessivt skred vil forårsake mindre bølger enn hvis hele skredet gikk i havet på en gang.

Steven Wards og Simon Days påstander er likevel ikke tatt ut av løse luften.

– Det er riktig at den vestlige flanken av Cumbre Vieja-vulkanen på La Palma er ustabil, og at store deler av denne flanken kan rase ut før eller senere. Det kan godt tenkes at et vulkanutbrudd kan utløse mindre skred, påpeker Gisler.

Unødvendig å skremme

– Men jeg synes likevel det var uansvarlig å formidle Wards og Days forskning på den måten det ble gjort.

– For det første var Ward og Day mest opptatt av at bølgene ville kunne utslette store deler av den nordamerikanske østkysten, men det er jo faktisk slik at bølgen ville vært et mye større problem på Kanariøyene og i regionen omkring.

– For det andre er dette scenariet så usannsynlig at det ikke var noen grunn til å gå ut og skremme folk, mener Gisler.