Saken er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - Les mer

Overdreven frykt for La Palma-tsunami

I 2001 spådde en amerikansk forsker at et skred fra øya La Palma i Kanariøyene kunne forårsake en opptil 900 meter høy og katastrofal tsunamibølge. Norske forskere har nå utviklet og kjørt en matematisk modell som viser at de maksimale bølgehøydene vil bli atskillig mindre.
10.4 2008 05:00

Det er vanskelig å tenke seg at et skred fra kanariøya La Palma vil forårsake en tsunami med bølgehøyder opptil 900 meter, viser den nye forskningen. 

Det er fortsatt snakk om en katastrofe, men heldigvis en som er svært usannsynlig.


“Beregning av flodbølgeutbredelse fra potensielt skred fra La Palma på Kanariøyene.”

– Det er svært usannsynlig at et skred på hele 500 kubikkilometer går i sjøen samtidig, slik det ble forutsatt av den amerikanske forskeren Steven Ward i 2001, forteller doktorgradsstudenten Finn Løvholt ved International Centre for Geohazards (ICG).

– Vi har beregnet bølgene fra et worst case-scenario på 375 kubikkilometer. Men skred av denne størrelsen skjer antakelig ikke oftere enn én gang i løpet av 100 000 år, og tilsvarende tsunamier er enda mindre sannsynlige, tilføyer Løvholt.

– På grunn av den store utfordringen i å beregne det ekstreme tilfellet, og fordi scenariet samtidig er omstridt, fant vi det interessant å undersøke det mer i detalj.

Nå håper han på å kunne gå videre med forskningen og undersøke hva slags bølger som kan dannes av et mer sannsynlig skred på La Palma.

300 meter

Men la oss begynne med et skred på 375 kubikkilometer, som vil kunne gå fra flankene på Cumbre Vieja-vulkanen i den sørvestlige delen av La Palma.

De nye beregningene viser at dette kan gi en maksimal bølgehøyde på ca 300 meter i de aller nærmeste havområdene, altså langt fra de 900 metrene det var snakk om tidligere.

Men selv om de opprinnelige bølgene er mindre, er de fortsatt store nok til å forårsake katastrofale bølger langs kystlinjer i både Afrika, Amerika og deler av Europa, med bølgehøyder og ødeleggelser som langt ville overgå tsunamien i Det indiske hav i romjulen 2004.

Worst case-scenario

Den nye matematiske modelleringen viser at La Palmas sørlige naboøy El Hierro vil bli hardest rammet, av en bølge som kan være opptil 200 meter høy utenfor kysten. Før de når land, er bølgene som ruller sørøstover mot La Gomera over 50 meter høye.


“Bølgene som ruller sørøstover mot La Gomera kan bli over 50 meter høye. Marokko og Portugal ligger i skyggen av de andre Kanariøyene og vil derfor ikke bli truffet av veldig høye bølger.”

Deretter er det snakk om bølger på ca. 40 meter mot Madeira, 33 meter mot Kapp Verde, 29 meter mot Azorene, 5-7 meter mot Marokko og Portugal som ligger i skyggen av de andre Kanariøyene, 14-15 meter mot den nordøstlige delen av Sør-Amerika, og 9-10 meter mot den sørlige og midtre delen av USA.

– Det vi har beregnet er høydene ute på åpent hav, før bølgene begynner å bryte på grunnere vann og innover mot land. Vi har hittil ikke beregnet oppskyllingshøydene på land, som i mange tilfeller kan være større enn de beregnede bølgehøydene før de når land, understreker Løvholt.

En unik beregning


“Finn Løvholt (bak) har basert sitt doktorgradsarbeid på en matematisk beregning som ble gjort av Gisler (foran).”

Finn Løvholt er nå i ferd med å avslutte en doktorgradsavhandling ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Mye av arbeidet er utført ved ICG, som er et Senter for Fremragende Forskning tilknyttet NGI (Norges Geotekniske Institutt).

Beregningene er utviklet i samarbeid med Galen Gisler, som er seniorforsker ved SFF-institusjonen Physics of Geological Processes (PGP) ved Universitetet i Oslo, og professor Geir K. Pedersen ved Institutt for matematikk ved UiO.

Løvholts doktorgradsarbeid bygger på en matematisk beregning som ble gjort av Gisler og kolleger ved Los Alamos National Laboratory og Universitetet i Oslo i 2006. Denne beregningen ble gjort for å finne hvilke bølgehøyder som kunne oppstå ved et tenkt gigantskred fra La Palma.

Løvholt har deretter brukt bølgehøydene i en ny matematisk modell, utviklet av Pedersen, som beregner hvordan bølgene sprer seg over store avstander utover i Atlanterhavet.

– Det er sjelden at en full hydrodynamisk beregning av en tsunami kobles til havmodeller som dekker så store områder, forteller Gisler.

– Det er lagt stor vekt på å forstå de kompliserte bølgemønstrene i forhold til hydrodynamisk bølgeteori. Dette skiller vårt arbeid fra de fleste andre tsunami-analyser, forteller Geir K. Pedersen.

Bølgeherjinger i flere timer


“Det er den sørvestre delen av La Palma som er utsatt for å rase i havet. (Foto: NASA)”

De nye beregningene er mye mer sofistikerte enn de som ble publisert i 2001, og viser blant annet at bølgene etter et skred oppfører seg annerledes enn bølgene etter et jordskjelv.

– Et skred forårsaker i første omgang en stor og kort bølge, men modellene viser at denne etterhvert splitter seg opp i en rekke bølger med ulik høyde og ulik utbredelseshastighet.

– Det betyr at bølgene kan samvirke med hverandre på kompliserte måter. Der hvor for eksempel en lang og rask bølge tar igjen en langsommere bølge, kan det oppstå bølgetopper og -bunner som er større enn de som ville oppstått hvis det bare var snakk om enkeltbølger, forklarer Løvholt.

I Det Indiske Hav kom den største bølgetoppen først i de fleste områdene, men et skred på La Palma vil isteden forårsake serier med bølger eller bølgepakker.

Bølgepakkene vil bruke fem-seks timer på å vandre over Atlanterhavet, og når de kommer fram til den amerikanske østkysten kan for eksempel den femte eller sjette bølgen være den høyeste. Disse områdene vil for øvrig kunne bli herjet av katastrofale bølger i opptil tre-fire timer.

Sjeldne skred, og mindre

Spanske og britiske forskere har påvist 14 store historiske skred på Kanariøyene, og de eldste er opptil en million år gamle. Bare få av de gamle skredene er så store som 375 eller 500 kubikkilometer.

Studier av skredmassene viser også at skred på Kanariøyene som oftest går suksessivt, det vil si at de skaller av mindre skredmasser i løpet av noen dager eller kanskje uker.

Det er opplagt at et slikt suksessivt skred vil forårsake mindre bølger enn hvis hele skredet gikk i havet på en gang.

Steven Wards og Simon Days påstander er likevel ikke tatt ut av løse luften.

– Det er riktig at den vestlige flanken av Cumbre Vieja-vulkanen på La Palma er ustabil, og at store deler av denne flanken kan rase ut før eller senere. Det kan godt tenkes at et vulkanutbrudd kan utløse mindre skred, påpeker Gisler.

Unødvendig å skremme

– Men jeg synes likevel det var uansvarlig å formidle Wards og Days forskning på den måten det ble gjort.

– For det første var Ward og Day mest opptatt av at bølgene ville kunne utslette store deler av den nordamerikanske østkysten, men det er jo faktisk slik at bølgen ville vært et mye større problem på Kanariøyene og i regionen omkring.

– For det andre er dette scenariet så usannsynlig at det ikke var noen grunn til å gå ut og skremme folk, mener Gisler.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

BAKGRUNN

Forskeren Steven Ward ved University of California skremte både afrikanere, europeere og amerikanere i 2001. Han advarte om at et skred fra vulkanøya La Palma i Kanariøyene kunne forårsake en opptil 900 meter høy tsunamibølge, som ville forårsake enorme ødeleggelser langs store deler av Atlanterhavet.
Ifølge Wards forskning ville bølgen bre seg over Atlanterhavet med en fart på opptil 800 kilometer i timen. Bølgen ville være mer enn 50 meter høy når den nådde kysten av Afrika, og fortsatt 20-30 meter høy når den nådde Brasil og Florida.
Ward bygde på resultater fra den britiske forskeren Simon Day, som mente at et utbrudd fra Cumbre Vieja-vulkanen på La Palma kunne gi opphav til et skred på 500 kubikkilometer. Dette er som om en øy på størrelse med Senja (1586 kvadratkilometer) skulle falle i havet fra 3000 meters høyde.

 

Emneord

Annonse

Annonse