Annonse

Et mekanisk hjerte banker i Hokksund

Lærebøkene står for fall. Russiske forskere på Hokksund har gjort det umulige, og knust en av Galileo Galileis rekorder.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Et digert hjerte står inne i lagerlokalet på Hokksund. Eller rettere sagt en pumpe som har hjertet som en modell.

Pumpen kan revolusjonere verdens pumpeindustri, skal vi tro Petter Grubyi, leder av firmaet Clavis Impulse Technology AS.

Firmaet har allerede gjort vitenskapelige øvelser som har overrasket forskermiljøene. I hoppbakken i Hokksund fikk de pumpen til å knuse en gammel rekord: Galileo Galileis pumperekord. Den går ut på at det er komplett umulig å pumpe opp vann fra et dyp på 9,8 meter.

Clavis klarte hele 27 meter.

Nye øvelser

I åsen over Krogstadelven skal nye eksperimenter utføres. En balje med vann er plassert på bunnen av av åsen, mens pumpen er plassert på toppen - 150 meter over dalbunnen. Nå skal verdensrekorden forbedres, og de siste skeptikerne skal overbevises.

"Petter Grubyi, leder av firmaet Clavis Impulse Technology AS."

- Denne pumpen har ingen begrensinger, sier Grubyi.

Men hva er hemmeligheten? Impulser blir sendt ned samtidig som pumpen går. Disse impulsene skaper et ekstra trykk som forplanter seg ned i væsken. Dette trykket er med på å gi ekstra kraft til å skyve væsken til topps. Den vanlige stempelpumpens tid er kanskje forbi.

Genial forsker

Hjernen bak teknologien er Magomet Sagov. Han har jobbet i russisk forsvarsindustri, og har et femtitalls patenter bak seg. Men hvordan kom han frem til ideen? Han vil ikke helt snakke om en oppdagelse: Naturen er jo slik. Han forsto imidlertid at ved å studere naturen, kan man skape ny teknologi.

- Hjertet er underdimensjonert pumpe. Jeg ville forsøke å gjenskape dette i teknologien, sier Sagov.

Nå gjenstår å overbevise en konservativ oljeindustri. Grubyi er imidlertid overbevist.

- Olje vil både mer effektivt og billig bli pumpet opp fra reservoaret, sier han.

Prosjektet er støttet av PETROMAKS, et program underlagt Forskningsrådet.

Powered by Labrador CMS