Jordskjelvet som rystet New Zealand denne uken skjedde i et område som virket stabilt. Det bør være en advarsel for byer på den nordamerikanske vestkysten, mener ekspertene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne bygningen, som ble forsterket for å tåle jordskjelv i 2008, ble totalødelagt av det middels store skjelvet som rammet Christchurch (Foto: Schwede66/Wikimedia Creative Commons)
Tirsdagens jordskjelv i Christchurch på New Zealand har hittil krevd 75 menneskeliv, og myndighetene forventer at dødstallene vil stige.
Skjelvet er imidlertid bare et etterskjelv etter et langt kraftigere jordskjelv, som traff landet i september i fjor. Det målte 7,3 på Richters skala, mot denne ukens 6,3.
Richters skala er en logaritmisk skala. Det vil si at hver gang du legger til én enhet på skalaen må du multiplisere energien, ikke legge til, for å få utslaget. Dermed blir endringene i utslag større jo høyere opp på skalaen du kommer.
Hvordan er det mulig at et mye mindre etterskjelv forårsaker så mye mer alvorlige skader?
En serie uheldige sammentreff har skylden, sier Robert Yeats, professor i geologi ved Oregon State University i USA:
– Forkastningen der dette skjelvet skjedde har ikke beveget seg på tusenvis av år. Men når du kombinerer et skjelv som skjer svært nære overflaten, nærheten til en større by og den karakteristiske berggrunnen i området, så ble resultatet enorme ødeleggelser, sier han i en pressemelding fra universitetet.
– Det er dusinvis, eller kanskje hundrevis, av slike forkastninger på USAs vestkyst, og de kan forårsake alvorlige jordskjelv, advarer han.
Svært grunt og sentralt
Reidar Trønnes er professor i geologi ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Han er litt overrasket over at et så stort skjelv startet så nær overflaten:
Reidar Trønnes (Foto: Naturhistorisk museum/UiO)
– Jordskjelvets senter lå bare fem kilometer under overflaten. Jordskjelv kan skje så dypt som 700 km under overflaten, og i slike tilfeller blir effektene på overflaten langt mindre – selv om skjelvet skulle være helt oppe på 8 eller 9 på Richters skala, forteller han.
I tillegg til dette, var skjelvets senter dessuten lokalisert nesten rett under selve byen.
– Et grunt skjelv, der fokuspunktet ligger så nært selve ødeleggelsesområdet, altså rett under en tett bebyggelse, er nesten nødt til å gå dårlig, sier han.
Berggrunnen ble til gele
Men ulykken stanser ikke der for Christchurchs beboere. Også løsmasser under bybebyggelsen bidro til at skjelvet ble så alvorlig som det ble.
– Christchurch ligger på sedimentavsetninger som kan forsterke svingningene, forklarer Trønnes.
Dette skyldes en mekanikk som kalles “liquefaction” på engelsk, og som kan oversettes til sedimentkollaps på norsk. Noen typer berggrunn kan nemlig bli mettet med vann, og når det skjer, vil den skjelve som en bolle med gelatin i et jordskjelv.
Annonse
Det kan forsterke svingningene i jordskjelvet, slik at bygninger som i utgangspunktet er laget for å tåle skjelvet, likevel ristes i filler.
– Dette har vi tilfeller av også i Norge, sier Trønnes.
– Under et jordskjelv i ytre Oslofjord i 1904 ble Johanneskirken i Oslo ødelagt. Grunnen var at kirken var bygget på løsmasser. Så sånne ødeleggelser kan skje langt fra jordskjelvets senter, forteller Trønnes.
Resultatet av at berggrunnet kollapset til en nesten flytende væske i Christchurch på New Zealand (Schwede66/Wikimedia Creative Commons)
En advarsel for den amerikanske vestkysten
Yeats sier i pressemeldingen at amerikanske myndigheter nå bør merke seg de sammentreffene som gjorde skjelvet på New Zealand så dødelig:
– Disse samme karakteristikkene gjelder også for Portland, Seattle og mange andre byer på vestkysten. Det er dessuten verdt å merke seg at New Zealand har noen av de strengeste kravene til jordskjelvsikring av bygninger i verden.
– Byene der er bedre rustet til å tåle en slik hendelse enn mange amerikanske byer ville vært, mener han.
Trønnes forteller at et slikt katastrofalt skjelv allerede har skjedd i området, og at det ikke bare er den mer kjente San Andreas-forkastningen man skal være obs på.
– Hele dette området ligger over en såkalt subduksjonssone, der en av jordplatene synker på skrå ned i mantelen. Bevegelsene til denne platen har utløst få jordskjelv de siste 300 år og spenninger har derfor bygget seg opp.
– Men i år 1700 skjedde et svært jordskjelv der som blant annet gjorde at deler av kystlinjen sank ned i havet, sier han.
– Det er helt klart at et tilsvarende skjelv i det området både er mulig, og potensielt veldig farlig. Ikke bare på grunn av selve rystelsene, men også fordi det kan føre til store forskyvninger like ved kystlinjen med fare for tsunamier i hele Stillehavet.
