Jordskjelvet som skapte den dødelige tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, kom i en sone hvor faren for kraftige skjelv var vurdert som mindre. Nå advares det om at alle plategrenser av denne typen er "ladde og farlige".
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Denne figuren viser bevegelsem til tsunamien i 2004. (Illustrasjon: International Center for Geohazards)"
- Seismologer har lenge prøvd å bestemme hvilke subduksjonsgrenser som har større sannsynlighet for å gi etter, sier Robert McCaffrey.
Han er professor i jord- og miljøvitenskap ved Rensselaer Polytechnic Institute i USA.
- Likevel brøt gjordskjelvet i 2004 ut i et segment som ble oppfattet som ett av områdene hvor det var minst sannsynlig at jordskorpa skulle gi etter, sier han.
- Alle subduksjonsssoner er ladde og farlige, konkluderer McCaffrey i en ny artikkel i tidsskriftet Science.
Subduksjon
Kraftige jordskjelv som dette finner ofte sted ved en spesiell type tektonisk grense kalt en subduksjonssone, hvor en jordskorpeplate sklir under en annen plate.
Dette forårsaker friksjon, oppsprekking og løfting av platene.
Et skjelv på størrelse med 2004-skjelvet kan bli forårsaket av så lite som en 20 meters gliding mellom de to platene.
Beveger seg sakte
Jordskorpeplatene beveger seg hele tiden, men de beveger seg veldig sakte. Farten varierer fra 0,02 til 0,10 meter i året. En 20 meters glidning vil dermed ta mellom 200 til 1 000 år.
Hvis noe av spenningen utløses i mellomtiden, i mindre skjelv, vil det gå enda lenger tid. Multimediapresentasjonen under viser deg hva som skjedde ved Sumatra i 2004:
Det finnes ikke noe komplett register over jordskjelv som går lenger tilbake enn 100 år. Derfor er seismologenes forståelse av subduksjonssoner veldig begrenset.
Så langt har man tenkt seg at faktorer som alderen og temperaturen i platene er viktige, men denne begrensede forståelsen plasserte subduksjonnsonen ved Sumatra i en lavrisikogruppe.
- Jorden ga oss en kraftig påminnelse om den viktige forskjellen mellom usannsynlighet og umulighet, skriver McCaffrey.
- Vår forståelse for hvor og når det neste store jordskjelvet vil skje, er i spedbarnstadiet på det beste. Vi har ikke hatt nok tid til å forstå oppførselen til slike jordskjelv, mener han.
Annonse
- Alle subduksjonssoner er dødelige
McCaffrey oppfordrer derfor alle beslutningstagere til å se på alle subduksjonssoner som dødelige.
- Flere ligger i nærheten av tett befolkede områder, og de potensielle virkningene av jordskjelv og tsunamier kan ikke overdrives, skriver han.
Ved utarbeidelsen av varselsystemer, bør man være oppmerksom på at et jordskjelv bokstavelig talt kan få store ringvirkninger.
Selv om skjelvet skjer langt unna, kan det skape en tsunami som sprer ødeleggelse i et større område.
Varselsystemer bør derfor ha input og støtte fra mange forskjellige land, i tillegg til å omfatte opplysningsarbeid i kystsamfunn, mener McCaffrey.
- Systemene må være sterke, og de må opprettholdes på lang sikt, for kan ikke forutsi når det neste store skjelvet vil inntreffe, mener han.
- Kan aldri glemme
- Vi kan aldri glemme det som skjedde. Nå er tiden for å bruke den kunnskapen vi har og jobbe for å redde liv dersom et nytt stort skjelv skulle inntreffe i morgen eller hundre år fra nå.
- Mange visste ikke om tsunamier før jordskelvet; nå må vi sørge for at de aldri glemmer tsunamienes destruktive kraft, skriver McCaffrey.
Det kommer til å ta lang tid før det eventuelt man kan forutsi denne typen skjelv, hvis det i det hele tatt er mulig.
- Det vil ta mange flere århundrer, eller mange flere skjelv, eller begge deler, før vi forstår mønsteret - hvis det eksisterer, skriver McCaffrey.
Annonse
Referanse:
Robert McCaffrey; The Next Great Earthquake; Science; 23. mars 2007; vol 315.
