Dødstallene etter den enorme katastrofen er nå oppe i over 160 000. Hva var det som fikk jorden til å skjelve slik at havet reiste seg i en dødelig tsunami som nådeløst skyllet inn over kystlinjene i Sørøst-Asia?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jordskjelvet målte ni på Richters skala, og er dermed blant de kraftigste skjelvene som noensinne er registrert. Bare fire andre kjente jordskjelv har slått høyere ut på skalaen - det kraftigste målte 9,5 i Chile i 1960.
På grunn av størrelsen på skjelvet, og den store tsunamien som fulgte, har landene rundt Det indiske hav opplevd katastrofale konsekvenser.
Mellom to jordskorpeplater
Sumatraskjelvet lå, som de aller fleste andre skjelv, i møtet mellom to jordskorpeplater. De ytterste lagene av jordkloden består av mange plater. De fleste aktive jordskjelvområdene kan forklares nettopp ut fra bevegelsene til disse platene.
Klikk deg videre i animasjonen under for å se en visuell fremstilling av det som skjedde:
Rett vest for Sumatra møtes de to jordskorpeplatene Indiaplata og Burmaplata. De møtes i en dyphavsgrøft som markerer grensen mellom de to platene. I møtet mellom de to platene presses Indiaplata ned under Burmaplata.
Fordi jordskorpeplatene hele tiden er i bevegelse, kan det bygges opp kraftige spenninger mellom dem.
Gir etter
I geologisk sammenheng kan vi si at fjellet ikke er helt stivt, men kan gi etter ved påtrykk. Når trykket blir større enn det svakeste punktet, vil det hele plutselig gi etter, og fjellet på hver side vil sprette til en ny stilling der trykket er mer eller mindre utløst. Det er denne bevegelsen som er jordskjelvet.
- En voldsom friksjon bygger seg opp, og plutselig ryker det, sier Anders Solheim, visedirektør for International Centre for Geohazards, ett av Norges første sentre for fremragende forskning.
Et jordskjelv er altså et plutselig brudd i jordskorpa som sender ut bølger i form av rystelser. I de fleste tilfeller, som ved Sumatra, oppstår jordskjelvet ved at to plater som skurer mot hverandre, plutselig glipper.
- Fjellet flytter på seg langs en flate, der den ene platen presser på fra én side, og den andre platen presser på fra en annen side, sier Solheim.
- Som sandpapir
- Indiaplata er ganske tynn, for det er en havplate, så den bøyer seg ned under Burmaplata i en vinkel på mellom fem og ti grader. Nede i mantelen blir Indiaplata gradvis spist opp, den smelter, forklarer han.
Smeltingen fører til at lavamasse stiger opp og danner vulkaner lengre inne på Sumatra.
- Før du kommer til det punktet hvor Indiaplata begynner å smelte, har du to store bergmasser som skurer mot hverandre med stor friksjon. Du kan tenke deg at du holder to grove sandpapir mot hverandre. Du presser dem mot hverandre i motsatt retning, øker kraften, og plutselig vil det glippe. Rystelsen som kommer i det øyeblikket det glipper er jordskjelvet, sier Solheim.
Annonse
Havbunnen hevet og senket seg
Jordskjelvet førte til at havbunnen på vestsida av skjelvet hevet seg opp noen få meter, mens havbunnen på østsida sank ned noen meter. Det berørte området er beregnet å være mellom 1 200 og 1 300 kilometer langt, og rundt 100 kilometer bredt.
Det meste av bevegelsen skjedde langs et 400 kilometer lang strekke rundt episentret utenfor vestkysten av Sumatra. Energien som ble sluppet fri under sumatraskjelvet tilsvarer 31 622 hiroshimabomber.
Jordskjelvet skjedde på 40-50 kilometers dypt, altså ganske grunt. Jordskjelv kan forekomme helt nede på 700 kilometers dyp.
Påvirket vannmassene
Havbunnen på vestsida løftet seg, og havbunnen på østsida senket seg - så fort at det påvirket vannmassene over. På vestsida ble vannmassene dyttet oppover, og det ble satt i gang en tsunami som dro i retning Sri Lanka.
På østsida falt vannmassene først nedover, noe som forårsaket at havet faktisk trakk seg tilbake fra strendene i Thailand før selve tsunamien kom.
Hevelsen og senkningen av havbunnen trenger ikke å ha vært stor. De som var langt ute på havet i båt merket knapt tsunamien i det den passerte.
Bremses og bygges opp
- Lengden på bølga kan ha vært 100 kilometer, men den beveger seg fryktelig fort; mellom 600 og 700 kilometer i timen sirkulært fra senteret. Når den nærmer seg land vil den bremses fordi det blir grunnere. Fronten av bølga vil bremses opp først, mens vannmassene bak henter fronten igjen slik at bølga bygger seg opp kraftig inn over grunna, sier Solheim.
"Denne figuren viser tsunamiens bevegelse. (Illustrasjon: International Center for Geohazards)"
- Avhengig av topografien kan bølga bli som en vegg av vann, eller bare som et raskt tidevann, forklarer han.
Det har vært mange etterskjelv etter det første skjelvet som målte ni på Richters skala. Det største kom rundt tre timer etter hovedskjelvet og målte 7,1 på Richters skala. Det er ikke rapportert om at etterskjelvene har skapt tsunamier.
Annonse
Andre store skjelv
Etter 1900 og før 26. desember 2004, fant det største jordskjelvet sted langs subdukjsonssona fra Sør-Sumatra til Andamanøyene i 2000. Dette skjelvet målte 7,9 på Richters skala.
Et skjelv på 8,4 skjedde i 1797, ett på 8,5 i 1861, og ett på 8,7 i 1833. Alle disse tre skjelvene fant sted sør for jordskjelvet som kom denne jula.
Hvert år kommer det rundt 140 jordskjelv av størrelsesorden seks eller høyere på Richeters skala. De skjer stort sett langs plategrensene, altså i områder som utgjør rundt ti prosent av jordoverflaten.
