Ny studie endrer helt hva forsker vet om gigantiske undersjøiske skred. Dette tyske forskningsskipet ble brukt i arbeidet med studien.(Foto: Chris Stevenson, CC BY-NC-ND)
Kolossalt skred i havet nord for Kanariøyene
Undervannsskredet vokste 100 ganger i størrelse og ødela havbunnen 2.000 kilometer utover i Atlanterhavet.
En ny studie av skredet for 60.000 år siden gir oss nå helt ny kunnskap om et merkelig fenomen nede i havet.
At et snøskred kan vokse mye på vei nedover en fjellside, er godt kjent.
– Men da snakker vi om å vokse seg 4 til 8 ganger større.
– Vi har kalkulert at dette skredet vokste seg minst 100 ganger større mens det var på vei, noe som er veldig mye mer, sier forskeren Christoph Bottner ved Århus universitet i en pressemelding.
1.000 meter dyp dal
Den internasjonale forskergruppen bak studien har for første gang klart å kartlegge hva som skjer – fra begynnelse til slutt – når et gigantisk skred som dette går under havoverflaten.
Agadir-canyonen er en over 1.000 meter dyp og 450 kilometer lang undersjøisk dal.
Den strekker seg fra kysten utenfor det sørlige Marokko og utover i havet nord for Kanariøyene. Den er muligens verdens lengste undersjøiske dal.
Nå ser forskerne hvordan det som begynte som et ganske lite skred nær kysten av Marokko, vokste seg større og større.
Sånn ble enorme mengder steiner, grus, sand og gjørme dratt med 1.600 kilometer ut i Atlanterhavet.
Hastighet på 15 meter i sekundet
Forskerne har analysert mer enn 300 prøver tatt nede fra havbunnen i det aktuelle området. Sammen med kart over havbunnen, har dette gjort det mulig å kartlegge det gigantiske skredet.
– Det interessante er hvordan hendelsen vokste fra en relativt liten start, til et enormt og ødeleggende undersjøisk skred som beveget seg med en hastighet på 15 meter i sekundet og nådde høyder på 200 meter, mens det rev opp havbunnen og dro med seg alt på sin vei, sier forskeren Chris Stevenson ved The University of Liverpool.
– Deretter spredte det seg over et område større enn Storbritannia og begravet alt under omtrent en meter med sand og gjørme.
Dette 3D-bildet viser hvordan skredet fulgte Agadir Canyonen fra kysten av Marokko og langt ut i Atlanterhavet, nord for Kanariøyene. «Øyene» du ser på bildet er under havets overflate, nord for kanariøya Lanzarote.(Illustrasjon: Christoph Bottner, Århus universitet)
Fenomen kan ganges med ti
Denne studien kan helt endre hvordan forskere ser på undersjøiske skred, mener forskerne selv.
Fram til nå har forskere gjerne tenkt seg at store undersjøiske skred, ganske enkelt handler om at skråninger på havbunnen som raser ut.
Nå ser forskerne i stedet hvordan fenomenet med volumøkning som vi kjenner fra snøskred – altså at et skred kan vokse seg større på vei nedover – kan ganges med ti om det skjer under havoverflaten.
Annonse
Funnet kan blant annet få betydning for internettkabler på havbunnen.
Til nå er det lagt 550 slike kabler med en lengde på til sammen 1,4 millioner kilometer. Et undersjøisk skred utløst av et jordskjelv i havet utenfor Taiwan i 2006 brøt det meste av internettrafikken mellom Kina og USA.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
Skredet begynte på kanten av kontinentalhylla utenfor Nordvestlandet.
Flatemålet til massene som raste ut var nesten like stort som Belgia. Skredet utløste en tsunami som det i dag er spor etter langs norskekysten helt opp til Nordkapp.
Storeggaskredet begynte 150 til 400 meter under havoverflaten og gikk ned til 3.800 meters havdyp. Skredet dekket et areal som var enda større enn skredet i Agadir Canyonen.
Men Storeggaskredet kan ha lignet mer på hvordan et kvikkleireskred utvikler seg på land.
Prosessen kan ha startet med en mindre utglidning av skråningen som går fra kontinentalhylla og ned i dyphavet. Denne utglidningen forplantet seg deretter stadig mer bakover inn i leirmassene på kontinentalhylla.
Referanse og kilder:
Christoph Böttner m.fl: «Extreme erosion and bulking in a giant submarine gravity flow», Science Advances, 2024.
