8. februar var det et nytt vulkanutbrudd på Island. Lava sprutet ut av en sprekk som var omtrent 3 kilometer lang.
Utbruddet ødela en vannledning som frakter varmt vann fra Svartsengi-kraftverket til den sørlige delen av Reykjaneshalvøya.
Det førte til at til 25.000 innbyggere mistet varmtvann for oppvarming av boliger. Vannrøret skal nå være reparert, ifølge Iceland Monitor.
Vulkanutbruddet var det tredje siden innbyggerne i Grindavík ble evakuert i november.
I en ny studie publisert i tidsskriftet Science forteller forskere om hva som skjedde nede i bakken den 10. november.
Det ble starten på den nye serien med vulkanutbrudd. Forskere tror ikke det er over enda.
Bygget seg opp
Det hadde vært stille på Reykjaneshalvøya i 800 år. Det tok slutt i 2019, da det begynte å rumle i bakken.
Et vulkanutbrudd startet i Fagradalsfjall-vulkanen i 2021 og varte i seks måneder. Det ble etterfulgt to andre utbrudd i samme område.
Lavaen utgjorde ingen trussel mot folk og bebyggelse.
Så begynte bakken å heve seg faretruende i et annet vulkanssystem på halvøya, kalt Eldvörp–Svartsengi.
Magma bygget seg opp i et reservoar nede i jordskorpen rundt fem kilometer under Svartsengi-kraftverk.
Til slutt fant magmaen en utvei og fylte opp en 15 kilometer lang sprekk, som strakk seg fra sjøen utenfor Grindavík, under tettstedet og nordøst innover halvøya.
Vulkansystemer på Reykjaneshalvøya. De tre siste utbruddene er knyttet til system 2, Eldvörp–Svartsengi. Navn på de andre: 1: Reykjanes, 2: Eldvörp-Svartsengi, 3: Fagradalsfjall, 4: Krýsuvík, 5: Brennisteinsfjöll, 6: Hengill.(Bilde: National Land Survey of Iceland/ Prioryman/ Wikimedia Commons)
Island ligger både på den nordamerikanske og eurasiske kontinentalplaten. De glir fra hverandre. Skillet går igjennom landet.
Samtidig ligger Island over et varmepunkt, der det stiger opp varme bergmasser fra dypet av mantelen i en søyle. Til sammen fører dette til at det jevnlig er vulkanutbrudd i landet.
På Reykjaneshalvøya har vulkanismen kommet i sykluser hvert 800. til 1000. år. De seks utbruddene de siste årene kan være starten på en mer aktiv periode.
Annonse
Magmakilde under kraftverket
Under Svartsengi-kraftverk og Den blå lagune er det varme i bakken, som driver kraftverket.
Varmekilden antas å være et reservoar under bakken med flytende magma, samt delvis smeltet stein og varm stein.
På Island følger fagmiljøer nøye med på hva som foregår under jorden. Det gjøres ved hjelp av blant annet GPS-målestasjoner, som måler om bakken hever eller senker seg, og seismometre som registrerer jordskjelv.
Mellom 2020 og 2023 var det fem perioder hvor bakken hevet seg i området der Svartsengi-kraftverk står.
En ny slik hendelse begynte i oktober 2023. Det ble samtidig registrert tusener av små jordskjelv fra området.
Bakken utvidet seg
Jordskjelvene fortsatte inn i november. Innen 7. november hadde bakken i området hevet seg med sju centimeter.
Ny magma hadde trengt seg inn i reservoaret under Svartsengi. Presset økte.
Klokken 08.00 om morgenen den 10. november skjedde det noe nytt. Små jordskjelv spredde seg noen kilometer øst for der det hadde foregått bakkeheving.
Det rumlet langs en akse med gamle kratere fra utbrudd som skjedde for 2.500 år siden. Området kalles Sundhnúkur kraterrekke.
Jordskjelvene spredde seg raskt langs aksen i retning Grindavik. 18.30 hørtes jordskjelv fra bakken rett under tettstedet.
Annonse
«Det er en sannsynlighet for at et magmainntrenging har forplantet seg under Grindavík», skrev Islands meteorologiske institutt i en oppdatering senere på kvelden.
Evakueringen var i gang.
Bildene viser bakkehevingen (rødt og gult) under Svartsengi-kraftverk og Den blå lagune (pil) og dannelsen av magmagangen (rød linje).(Bilder: Islands meteorologiske institutt)
Som et papirark
Hva var det som skjedde?
En sprekk hadde åpnet seg i den ene enden av magmareservoaret under Svartsengi.
Magmaen presset seg oppover og spredde seg så raskt til begge sider samtidig som skorpen sprakk opp.
Det ble dannet en 15 kilometer lang magmagang, fem til en kilometer nede i skorpen. En kan se den for seg litt som et papirark, ifølge magasinet New Scientist, mens gangen var flere tusen meter lang og dyp, var den bare åtte meter bred.
I det magmaen trengte seg inn i sprekken, skjedde det noe annet ved Svartsengi. Bakken senket seg igjen. Det var som at lufta hadde gått ut av ballongen og blitt blåst inn i magmagangen.
Magmaen ble sprøytet inn i sprekken med en voldsom fart. I begynnelsen strømmet det inn 7400 kubikkmeter i sekundet på det meste, beregner forskere bak den nye studien i Science.
Det var nesten hundre ganger mer enn under utbruddene ved Fagradalsfjall i 2020 til 2023.
Figuren viser magmagangen langs Sundhnúkur kraterrekke som ble foret fra et underliggende reservoar med magma.(Figur: Sigmundsson, m. fl., Science, 2024)
Trykket bygget seg opp igjen
Magmaintregningen endte ikke med noe vulkanutbrudd i november.
Annonse
Men snart begynte bakken å heve seg ved Svartsengi igjen. Innen 8. desember hadde bakken hevet seg 30 centimeter.
Det kulminerte med et vulkanutbrudd 18. desember fra sprekker i overflaten som strakk seg over fire kilometer. Magmaen hadde trengt seg inn langs den samme aksen som magmagangen den 10. november. Denne gangen var innstrømmingen av magma mindre intens.
Prosessen gjentok seg i januar. Bakken sank etter utbruddet, deretter bygget det seg opp trykk under Svartsengi igjen, før det endte med et utbrudd.
– Mellom utbruddene har trykket økt jevnt og trutt, sier Freysteinn Sigmundsson, geofysiker ved Universitetet på Island til forskning.no.
Han har deltatt i den nye studien.
Den 8. februar kom det et nytt utbrudd. Sigmundsson sier at det er ventet at presset vil bygge seg opp på nytt og at det kommer flere utbrudd.
Luftfoto av vulkanutbruddet i januar.(Foto: REUTERS/ Sigurdur Davidsson/ NTB)
Slipper løs store krefter
Bakgrunnen for studien er at forskerne mener det trengs bedre forståelse av prosessene som ligger bak dannelsen av magmaganger, særlig lange magmaganger med høy og rask innstrømming av magma.
Det har vært diskutert hvor stort trykk som må bygges opp.
– Vi oppdaget at det er et viktig element som ikke har blitt vurdert særlig mye før. Det er strekkreftene som har samlet seg over lang tid på grunn av platebevegelser.
Dette kan forklare den høye innstrømningen av magma, til tross for at trykket ikke var ekstraordinært høyt.
– Magmagangen går inn i en sone der det har foregått strekking, og slipper fri disse kreftene. Det betyr at det er lett for magmaen å forplante seg i et område med høye strekkrefter .
Disse kreftene hadde bygget seg opp i 800 år, siden forrige utbrudd i området, sier Sigmundsson.
Annonse
Freysteinn Sigmundsson er geofysiker ved Universitetet på Island.(Foto: Kristinn Ingvarsson/ Universitetet på Island)
Fremdeles ikke trygt i Grindavík
Studien har relevans for å forstå lignende hendelser, både de som har skjedd i fortiden og de som kan komme andre steder i verden.
Den høye innstrømningen som ble målt i den nye studien, tyder på at denne typen hendelser har stort skadepotensial om magmaen når overflaten.
De tre siste utbruddene har hatt nokså like egenskaper. De begynner sterkt og intenst og dabber raskt av etter noen få dager.
Utbruddet i februar nådde ikke Grindavík, men det er fremdeles ikke trygt for innbyggere å dra tilbake.
Det har foregått utvidelse og sprekkdannelse i bakken under byen. Det kan være hulrom nede i bakken som er dekket av jord. Jorden over kan kollapse eller synke ned i sprekken, forteller Sigmundsson.
– Denne faren må kartlegges og forstås godt før folk kan dra tilbake.
Videre er det en pågående fare for nye vulkanutbrudd i området.
