Her i Norge er vi ikke så veldig plaget av fenomenet, men på verdensbasis står jordskjelv for fem av de ti verste hendelsene på Wikipedias liste over dødelige naturkatastrofer.

– Å kunne forutse jordskjelv er et av de viktigste spørsmålene i geovitenskapen, sier professor Francois Renard ved NJORD – Senter for studier av jordens fysikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Men dette er ingen enkel oppgave.

– Et stort problem er at de fleste jordskjelv starter på 15 til 20 kilometers dyp før de eventuelt sprer seg mot overflaten. Ingen har vært der nede for å se hva som skjer, sier Renard.

I dag studeres jordskjelv ved å installere sensorer, seismometre, på jordoverflaten. Disse kan «lytte» til jordskjelvene ved å registrere bevegelsene skjelvet skaper i bakken.

Renard vil prøve seg på en annen tilnærming.

– Vi skal ta små biter av stein, plassere dem i forhold som tilsvarer 15 kilometer dybde og deformere dem for å skape et lite jordskjelv i prøven. Vi vil måle alt som skjer i prøven før og under jordskjelvet, sier Renard.

For å gjøre dette, må han bygge et helt nytt instrument som han skal installere på Det europeiske synkrotronstråleanlegget i Grenoble i Frankrike. Renard får finansiering til prosjektet gjennom et såkalt Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Dette går til forskere som allerede har etablert seg som ledende på sitt fagfelt.

– Det jeg vil gjøre, er å bygge et instrument der vi vil kunne se inni prøven i tre dimensjoner med mikrometeroppløsning og hva som skjer over tid. Trykk og temperatur vil være det samme som den er på 15 kilometers dybde, sier Renard.

Som et stort teleskop

Han vil samarbeide med forskere fra California, Maryland og Oxford, og selvfølgelig synkrotronen i Grenoble.

– Synkrotronen er et kraftig røntgenapparat som brukes i materialvitenskap, geofysikk og biologi for å forstå bedre hvordan stoffer er satt sammen og hvordan de oppfører seg. En synkrotron på mitt felt er som å navigere på et forskningsfartøy for en oseanograf eller å observere universet med teleskop for en astrofysiker, sier Renard.

Han har allerede bygget et mindre instrument som kan gjenskape jordskjelv på to til tre kilometers dyp.

– Dette instrumentet installerte jeg på synkrotronen i Grenoble i 2016 og begynte å produsere resultater. De eksperimentelle forholdene var fortsatt et stykke unna ekte jordskjelv, men denne maskinen viste at det var mulig å se inni en steinprøve.

– Det neste apparatet jeg skal bygge, blir mye kraftigere. Det vil ikke bare kunne se inni prøven ved å bruke røntgenstråler fra synkrotronen, vi vil også kunne lytte til prøven, sier Renard.

Å lytte er viktig for å studere hva slags jordskjelv vi har å gjøre med. Det er nemlig ikke slik at alle jordskjelv forårsaker store skader på overflaten. Det finnes også dem som beveger seg i det stille langt der nede i jordskorpa uten å gjøre en flue fortred.

Langsomme jordskjelv

– For 30 år siden ble det gjort et viktig funn i geofysikken. Vi observerte det som kalles langsomme jordskjelv. I stedet for å skje i løpet av et titalls sekunder, som de største jordskjelvene, vil et langsomt jordskjelv vare i flere uker eller måneder. Over en slik periode kan to tektoniske plater bevege seg med flere desimeter, men sakte, uten å skape skadelige seismiske bølger, forklarer Renard.

Han vil forstå hvorfor noen jordskjelv er langsomme mens andre er raske, kraftige og forårsaker mye skade.

– Derfor trenger jeg disse sensorene for å lytte til prøven. Vi vil kunne høre om prøven brister plutselig, som under et raskt jordskjelv. Fravær av støy vil indikere et langsomt jordskjelv.

For å illustrere dette, bruker Renard et ark. Når han river det fort i stykker, er det mye støy. Når han river sakte, veldig sakte, er det nesten ingen lyd.

– Med eksperimentene mine vil jeg kunne skille mellom steder i steinprøven der den brister raskt og steder der den brister veldig sakte. Til slutt vil prøven bryte sammen og skape rifter som i et jordskjelv, men det vil enten skje med mye lyd eller nesten uten lyd i det hele tatt.

Et skritt på veien mot jordskjelv-varsel

Renard vil jobbe med dette prosjektet, kalt BREAK, i fem år. Det er ikke nok til å nå det endelige målet om å vite på forhånd når et jordskjelv vil skje.

– Jeg vil ikke kunne forutsi jordskjelv, men jeg vil gjøre fremskritt i den retningen. Jeg vil kunne måle hva som skjer før jordskjelvet starter. Jeg forventer at vi gjennom dette prosjektet vil kunne oppdage slike forvarsler i prøvene, sier han.

– Jeg tror vi vil klare å vise at det som skjer i steinmassen rundt bruddet, ikke bare i selve bruddflaten, er veldig viktig. Bitte små brister i steinmassen kan åpne og lukke seg i månedene før et jordskjelv og påvirke utviklingen av store jordskjelv.

Bristene i prøvene er på størrelse med noen få steinkorn.

– Et vanskelig hinder er å oppskalere prosesser som skjer på en så liten skala, et korn på en liten millimeter, til størrelsen på de største jordskjelvene som kan forplante seg over hundrevis av kilometer. Det er en faktor på 100 millioner, og det er en stor utfordring.

I sommer tar han med seg forskerkollegaer og studenter til Lofoten for å samle steinprøver. Han vil sammenligne disse med stein fra San Andreas-forkastningen i California. Disse prøvene vil ha en helt annen jordskjelv-historie. Steiner fra San Andreas vil ha spor etter hundrevis av jordskjelv. Fra Lofoten vil de bare ha opplevd ett.

– Vi vil se etter forskjeller i steinprøvene og om de har vært utsatt for raske eller langsomme jordskjelv.

– Mitt instrument vil være det første i verden som kan gjøre det, sier Francois Renard.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Andelen kvinner i verden med makt i 2019 var den samme som i Frankrike på 1300-tallet

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER