Fant verdens dypeste varmekilde

Forskningsfartøyet "James Cook" har funnet det de mener er verdens dypeste varmekilde. 5000 meter under havoverflaten i Caymangrøften i Karibia.

Publisert
Forskerne fanget varmekilden på en video som viser hvordan varmt vann blir pumpet ut av de vulkanske pipene. (Foto: Skjermdump fra YouTube, se videoen her)
Forskerne fanget varmekilden på en video som viser hvordan varmt vann blir pumpet ut av de vulkanske pipene. (Foto: Skjermdump fra YouTube, se videoen her)

– Stemningen ombord var en blanding mellom ekstase og høytid, sier professor Rolf-Birger Pedersen ved Universitetet i Bergen, som var med på toktet.

Forskningsfartøyet “James Cook” har vært på tokt i Karibia. Om bord var forskere fra National Oceanography Centre i Southampton, men også professor Pedersen.

Han ble invitert med for å bidra med erfaringer fra da han ledet arbeidet med å finne Lokeslottet i 2008 – verdens nordligste varmekilde.

I forrige uke fant forskerne ombord på “James Cook” det de mener er verdens dypeste hydrotermale felt, eller varmekilde. 5000 meter under havoverflaten i Caymangrøften spyr flere etasjer høye vulkanske piper ut vann som er varmt nok til å smelte bly.

– På 5000 meters dyp i Cayman Trough er det en vulkansk spredningsrygg som har mange likheter med de vulkanske plategrensene vi studerer i Norskehavet.

– Lokeslottet var det første hydrotermale feltet som ble funnet på denne type plategrense. Feltet i Cayman Trough er det andre, sier Pedersen.

Han forteller at de to feltene vil gi forskere ny kunnskap om geologien og biologien i dyphavene.

– Ubeskrivelig

Det var et amerikansk tokt i 2009 som fant sporene av det som skulle bli denne oppdagelsen. Derfor hadde forskerne ombord på “James Cook” forhåpninger om å finne nettopp dette.

– Da vi fant feltet var stemningen ombord en blanding mellom ekstase og høytid – ubeskrivelig, forteller Pedersen.

Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av en autonom undervannsbåt kalt Autosub6000, som skal kunne dykke til 6000 meters dyp. Nede på havbunnen har den på egenhånd navigert over et kupert vulkansk terreng og søkt etter varme kilder ved hjelp av kjemiske sensorer og temperaturfølere.

Deretter ble et undervannsfartøy, HyBIS, utstyrt med høydefinisjonskameraer, senket ned. Videoen er lagt ut på YouTube, og du kan se den ved å følge denne lenken.

Frykter ødeleggelser

Denne ubemannede ubåten, kalt en Autosub6000, utforsket havbunnen på jakt etter varmekilder. (Foto: Rolf-Birger Pedersen)
Denne ubemannede ubåten, kalt en Autosub6000, utforsket havbunnen på jakt etter varmekilder. (Foto: Rolf-Birger Pedersen)

Ifølge BBC kan oppdagelsen føre til en bedre kunnskap om beskyttelse av utsatte marine arter. Det er et overveldende oppbud av ulike former for liv rundt slike undersjøiske varmekilder.

Men slike områder er også interessante på grunn av forekomstene av gull, sølv, kobber og sink. Miljøvernere er engstelige for at utvinning vil føre til at arter blir utryddet før de i det hele tatt har blitt beskrevet av vitenskapen, melder BBC.

Tidligere funn av undersjøiske varmekilder har ført til helt ny biologisk kunnskap, og med dette funnet på et enda større dyp enn tidligere (den dypeste varmekilden frem til dette ble oppdaget på rundt 4000 meters dyp) vil det trolig føre til flere nye oppdagelser, skriver CNN.

Norskbygget skip

Rolf-Birger Pedersen befinner seg fremdeles ombord på “James Cook”, et skip som er søsterskipet til UiB sitt eget forskningsskip “G.O. Sars”.

– Det er bygget i Flekkefjord og det er fullstappet med norsk marin teknologi, så det har vært lett å finne seg til rette ombord, forteller han.

En illustrasjon av Cayman-grøften, som på det dypeste måler rundt 6000 meter.
En illustrasjon av Cayman-grøften, som på det dypeste måler rundt 6000 meter.

I juli vil Senter for geobiologi lede et nytt internasjonalt tokt med “G.O. Sars” for å lete etter lignende felt vest for Svalbard. Pedersen forteller at de da vil bruke en norskutviklet autonom ubåt ved navn HUGIN til å kartlegge havbunnen på jakt etter varme kilder.

Denne typen teknologi vil også bli brukt i nye prosjekter rettet mot C02-lagring.