Vil klone utdødd rovdyr

Med metoder som kunne vært hentet fra en Steven Spielberg-film vil australske forskere bringe den tasmanske tigeren tilbake til livet. Men de er ikke de første som har håpet å kunne gjenskape et utryddet dyr.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Da Benjamin døde i Hobart Zoo i 1936 forsvant den siste tasmanske tigeren. Nå vil forskerne klone den utdødde arten."

Forskere ved Det australske museet i Sydney meldte tirsdag om et gjennombrudd i arbeidet med å klone den tasmanske tigeren, et nå utdødd hundelignende rov-pungdyr som tidligere levde på den australske øya Tasmania, skriver NTB.

Intakt DNA

- Vi er kommet lenger enn noen andre som har forsøkt lignende ting med utdødd DNA, sier Mike Archer som er direktør ved museet.

Forskerne har hentet intakt DNA fra eksemplarer av den tasmanske tigeren, som museet har liggende på sprit. De har klart å lage kopier av dette DNAet, noe som ingen andre har klart å gjøre med DNA fra utdødde dyr tidligere. Dessuten har de DNA både fra hanndyr og hunndyr.

Pungdjevel som surrogatmor

DNAet skal brukes til å gjenskape tigerens genom. Genomet skal plasseres i en vertscelle fra den tasmanske pungdjevelen, et nålevende pungdyr som er i slekt med det utdødde dyret. Den første tasmanske tigeren vil kunne se dagens lys tidligst om ti år.

Teknikken kan minne om historien i Steven Spielberg-filmen “Jurassic Park”, hvor dinosaurer ble klonet fram ved hjelp av DNA fra dinosaurblod funnet i fossile mygg.

Gasset i hjel

- Vi ønsker å bringe dyret tilbake til naturen, og til det trenger vi en levedyktig, reproduserbar stamme, sier Archer.

Den tasmanske tigeren ble skutt, forgiftet og gasset i hjel på 1800-tallet av bønder som anklaget den for å drepe sau. Det siste kjente eksemplaret døde i 1936.

Utfordringer i kø

Det er ingen enkel arbeidsoppgave australierne har tatt fatt på. Og selv om de mener de har gjort store fremskritt i arbeidet sitt er det forsatt mye som gjenstår:

  • de har foreløpig bare kopiert DNA-biter, de har ikke kopiert hele gener
  • de vet ikke hvor mange kromosomer tigeren har
  • de har kjenner heller ikke genomsekvensen til noe lignende dyr som de kan sammenligne med, men med dagens metoder kan dette skaffes innen rimelig tid
  • det største problemet klonerne står overfor, er imidlertid av mer adferdsbiologisk art: Når en art dyr dør ut, dør også dyrenes “kultur”. Hos laverestående dyr er så å si all adferd basert på instinkter. Jo mer intelligente dyr er, jo mer av adferden baseres på læring og kommunikasjon. Når en hel art - alle individer - er borte - hvordan skal da et (mot alle odds) fremklonet individ lære seg å være Tasmansk tiger? Hvordan skal den lære seg paringstriksene, jaktmetodene, revirhevdingen osv?

Flere vil klone utdødde dyrearter

Amerikanske forskere håper å kunne klone en utdødd spansk geit. Det siste eksemplaret av denne geita døde i januar i fjor, så her har forskerne muligheter for å få tak i godt bevart DNA. De samme forskerne har tidligere prøvd å klone en sjelden villokse. Da satte de DNAet inn i en vanlig ku, men oksen døde etter to dager.

Jo lengre et dyr har vært utryddet jo vanskeligere blir det å klone det. For noen år tilbake var forskerne veldig entusiastiske etter at de fant en utdødd mammut som hadde ligget nedfrosset i på de russiske steppene i 20 000 år, men DNAet fra denne mammuten var så ødelagt at det ikke lot seg gjøre å gjenskape noe av DNAet.

Les mer om den tasmanske tigeren hos Australia Museum Online

Powered by Labrador CMS