Har du noen eggceller, et mikroskop, og en elektrofusjonsmaskin til rundt 30 000 kroner, kan du snart slå deg opp som håndkloner. En nyutviklet metode gjør den kompliserte kloningsprosessen til en smal sak, melder New Scientist.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klipp og lim
Teknikken er utviklet av Gábor Vajta og Ian Lewis ved den Kongelige Veterinær-og Landbohøjskole i Tjele. Den går ganske kort sagt ut på at man kutter to eggceller i to, kaster halvpartene hvor cellekjernene sitter, putter en celle fra ønsket dyr mellom skalkene, og zapper hele greia sammen ved elektrisk stimulering.
Elektriske zapp og forvirrede celler
Foruten et tynt blad trenger man stort sett bare en elektrofusjonsmaskin (den til 30 000 kroner) for å utføre kunststykket. Cellemembraner henger nemlig sammen fordi de er satt sammen av molekyler som frastøter vann, men ved en smule elektrisk stimulans oppstår det en midlertidig forvirring i leiren, før alle molekylene får ordnet seg ved siden av hverandre igjen. Hvis to cellemembraner ligger inntil hverandre, og man har litt flaks, har molekylene i begge membraner slått seg sammen etter at oppstandelsen har lagt seg.
tradisjonell kloning
Dagens kloningsteknikker avhenger av dyre mikromanipulatorer, instrumenter som gjør det mulig å stikke hull på en eggcelle med en hul nål, suge ut cellekjernen, og sprøyte inn en ny cellekjerne. Teknikken er både tidkrevende og komplisert, og sjansen for at egget skal klare seg er bare 25 prosent.
Kjapt, trygt og billig?
Metoden er lett å mestre, utstyret er billig, og eggene klarer seg bemerkelsesverdig bra. En frisk liten klonekalv har allerede kommet til verden i Australia, og flere er på vei. Selv om det er for tidlig å si hvor godt håndklonene klarer seg, kan det faktisk se ut til at resultatene er bedre enn ved bruk av gamlemetoden.
Håndkloning er kjappere, påpeker Vajta, og dessuten er mye mer av celleinnholdet intakt. I den tradisjonelle teknikken kan så mye som en tredjedel av cytoplasmaet forsvinne.
Metoden er i tillegg så enkel at man kan få roboter til å ta seg av hele prosessen, og da er masseproduksjon av klonede embryoer neste skritt. Men hva skal man egentlig med det?
Hvorfor klone?
Innenfor jordbruket er man naturlig nok interessert i å kunne kopiere de dyra som gir mest melk og kjøtt. En helt annen sak er at kloning kan gjøre det mye enklere å hjelpe truede dyrearter ut av knipa. Et team fra Endangered Wildlife Trust i Johannesburg har allerede prøvd ut den nye teknikken i felt.
Alt for enkelt?
Ulempen er at teknikken er så ukomplisert at en hvilken som helst cowboydoktor kan prøve seg på menneskekloning i feltlaben. Ikke noe stort problem, mener New Scientist, som påpeker at menneskeegg ikke akkurat er lette å få tak i, og at man faktisk trenger dobbelt så mange av dem i den nye metoden.
Skal tro hvor lenge det tar før leketøysindustrien kommer ut med første versjon av eksperimentsettet “Den Lille Genteknolog”?
