Sykdomsutbrudd av genmodifisert mais?

Professor Terje Traavik ved Genøk har gått ut med foreløpige funn som antyder at et sykdomsutbrudd i en filippinsk landsby kanskje kan kobles til genmodifisert mais. Saken har skapt furore verden over.
15.3 2004 05:00

Professor Terje Traavik og kollegaene hans ved Norsk institutt for genøkologi (Genøk) har funnet indikasjoner på at genmodifisert mais kan være koblet til et sykdomsutbrudd i en landsby på Filippinene.

Traavik høster sterk motstand for funnene, og kritikk for å ha gått ut med foreløpige resultater som ingen kan etterprøve.

Seniorrådgiver Casper Linnestad i Bioteknologinemnda mener det er vanskelig å kommentere en sak han selv ikke har førstehånds kjennskap til.

- Rent prinsipielt er det svært viktig at dataene er grundige og etterprøvbare i situasjoner hvor det foreligger så kontroversielle resultater, sier Linnestad.

Del av foredrag

Traavik slapp katten ut av sekken på et foredrag i forbindelse med Meeting of the Parties (MOP) til Cartagena-protokollen i Kuala Lumpur for et par uker siden.

Tema for foredraget til Traavik var det etiske dilemmaet for en forsker når tidlige funn viser at noe kan være helse- eller miljøskadelig, samtidig som det tar ett år å publisere resultatene etter fagfelleprosessen til anerkjente tidsskrifter. Hva gjør forskeren da?

For å illustrere problemstilingen nevnte han tre eksempler fra eget arbeid. Det er det ene eksempelet fra forskningen på Filippinene som nå raser verden over, og som har har fått 14 amerikanske forskere til å skrive et åpent brev der de kritiserer Traavik for å ha gått ut med foreløpige og ikke-publiserte data.

Tilfeldig møte

Det hele startet som en tilfeldighet.

Traavik var i Filippinene for å se på egnede steder for å innhente genmodifisert (såkalt Bacillus thuringiensis transgen eller Bt-transgen) og umodifisert mais som kunne brukes i et forskningsprosjekt på Genøk.

I denne forbindelse kom han til en liten landsby hvor innbyggerne fortalte ham om en sykdomsepidemi som hadde rammet omtrent 50 personer to måneder tidligere.

Menneskene hadde fått feber, åndedrettsbesvær, diaré, kvalme og hudirritasjoner.

Filippinerne mente selv at det kunne være en årsakssammenheng mellom sykdomsutbruddet og den genmodifiserte maisen, fordi personene som ble syke bodde nærmest åkeren, og de ble syke da maisen spredde sitt pollen.

Dette var første sesong med dyrking av genmodifisert mais på Filippinene.

En annen moment som pekte i samme retning, var en syk familie som flyttet til noen slektninger i en annen landsby - og ble friske. Da de kom tilbake til sitt eget hjem ble de syke igjen.

Blodprøver

Traavik sa det var mulig å ta blodprøver av menneskene som hadde vært syke, og 39 av de vel 50 prøvene som ble tatt av det lokale helsevesenet viste seg å være brukbare å analysere.

Prøvene ble sendt til Norge, og på Genøk utviklet forskerne metoder for å analysere blodet for å se etter antistoffer mot Bt-toksin, som er giftstoff av bakterier.

Siden det hadde gått to og en halv måned etter sykdomsutbruddet, mente Traavik selv at det ikke ville være mulig å bevise noen klar årsakssammenheng mellom sykdomsutbruddet og maisen.


“Har Bt-toksin i genmodifisert mais gjort mennesker i Filippinene syke?”

Fant antistoffer

Den genmodifiserte maisen i Filippinene var modifisert med et Bt-toksin som hindrer maisen i å bli spist av insekter, et såkalt innebygd insektmiddel.

Teorien til Traavik og kollegaene var dermed at dette Bt-toksinet hadde blitt spredd med maisens pollen, som så hadde kommet inn i menneskene via luftveiene.

Immunforsvaret til menneskene hadde deretter oppfattet Bt-toksinet som et fremmedstoff, og produsert antistoffer mot toksinet.

- Men dette tillater i seg selv ingen konklusjon angående årsakssammenheng. Det kan dreie seg om to uavhengige fenomener, sier Traavik.

Ved analysene av blodet fant forskerne ved Genøk flere typer antistoffer rettet mot Bt-toksinet i blodet til filippinerne.

Ikke klar årsakssammenheng

Traavik selv er forsiktig med å trekke konklusjoner basert på de foreløpige funnene.

- Dette kan være et tilfeldig sammenfall i tid mellom tre uavhengige begivenheter. For det første at det var den første sesongen den genmodifiserte maisen ble dyrket i området, for det andre at maisen spredde pollen på samme tid som filippinerne i landsbyen ble syke, og for det tredje at individene utviklet antistoffer rettet mot den type Bt-toksin som uttrykkes i de genmodifiserte plantene. Men resultatene motbeviser heller ikke en årsakssammenheng, sier Traavik.

Han sier også at immunreaksjonene i seg selv ikke er farlige, men at de viser at en ny substans tilført næringskjedene til dyr og mennesker oppfattes som fremmed.

- Genøk-forskerne jobber nå videre med å designe metoder som kan avkrefte eller bekrefte sammenhengen, men det er umulig å si hvor lang tid det tar før de vil få ytterligere resultater, sier Traavik.

Tviler på sammenheng

Funnene av at Bt-maisen kan ha ført til immunreaksjoner hos menneskene i landsbyen, har møtt kritikk og motstand fra både Monsanto - den amerikanske bioteknologiprodusenten som har produsert Bt-maisen - og de filippinske myndighetene.

En dansk forsker som nettstedet for den danske bioteknologinemnda (BioTIK) har snakket med, maner til besinnelse, og har vondt for å tro det er en sammenheng.

- Umiddelbart har jeg vanskelig for å tro at landsbybeboernes sykdom kan ha noe med den genmodifiserte maisen å gjøre, sier forsker Jan Pedersen til BioTIK.

Han har selv vært med å risikovurdere Bt-mais - uten å finne noe bekymringsverdig.

Linnestad i Bioteknologinemda mener antistoffene mot Bt-toksinet funnet i blodet til filippinerne kan ha flere kilder enn den genmodifiserte maisen.

- Befolkningens eksponering overfor Bt-toksin behøver ikke bare å stamme fra pollen fra den genmodifiserte maisen. Bakteriesporer av Bt benyttes som sprøytemiddel i seg selv fordi de inneholder Bt-toksin, for eksempel i økologisk jordbruk.

- Dessuten er Bt-toksin naturlig forekommende i jordbakterier. Det er altså flere mulige kilder for toksinet som befolkningen eventuelt kan ha dannet antistoffer mot, sier Linnestad

Ikke publisert

Traavik har fått kritikk for å ha gått ut med foreløpige resultater som ikke er publisert i et tidsskrift med en fagfellevurdering. Dette blir i det vitenskapelige miljøet oppfattet som vitenskapelig uredelig.

14 amerikanske forskere har skrevet under et åpent brev de har lagt ut på internettsidene til AgBioWorld.org, en stiftelse av akademikere som vil fremme bruk av bioteknologi i landbruket i den industrialiserte verden.

I det åpne brevet skriver de amerikanske forskerne blant annet:

“There are guidelines for the responsible conduct of science. Your turn has come to follow them. Note that failure to release your data and methodology immediately will prevent any and all legitimate scientists and health authorities from taking your claims seriously.”


“Seniorrådgiver Casper Linnestad i Bioteknologinemda.”

Linnestad mener det er feilaktig av Traavik å si at det tar for lang tid å publisere oppsiktsvekkende funn.

- Vel er det eksempler på tidsskriftredaksjoner som har så lang behandlingstid som Traavik hevder, men det går an å få publisert brennbare data i velrennomerte journaler langt raskere, sier Linnestad.

Han ser fram til å studere Traaviks funn nærmere når de kommer på trykk.

Unntak fra hovedregel

Traavik på sin side mener man må kunne gå ut med upubliserte resultater unntaksvis.

- Dette er et etisk dilemma for en forsker. Jeg anerkjenner fagfellevurderingen, men mener at når det kan ta over ett år fra du sitter der med resultater som kan oppfattes som “early warnings”, til de blir publisert, må du noen ganger kunne bryte hovedregelen, sier Traavik.

Traavik sier han ikke er skeptisk til genteknologi og genmodifisering per se, men han mener en føre var-holdning, som Genøk er tuftet på, må ligge til grunn for risikovurdering av feltet.

Genøks forskning er den første i sitt slag i verden som antyder at det kan være en sammenheng mellom dyrking av genmodifiserte planter og sykdom hos mennesker.

Les mer:

Genøk

GM-majs under mistanke for at fremkalde sygdom, biotik

Filipino islanders blame GM crop for mystery sickness,The Guardian

Scientist suspect health threat from GM-maize, The Guardian

Åpent brev til Traavik fra amerikanske forskere

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse